Og for de som måtte lure, det syke barnet har en far og vanligvis løser vi sykdom med annenhver dag hjemme fra jobb. Dette er et unntak fordi under forrige sykdomsrunde i heimen var jeg på jobbreise. Med andre ord er jeg mange dager på minussiden sammenliknet med mannen og har fortsatt noen sykedager igjen før vi står likt i antall «hjemme med sykt barn-dager» hittil i år.

FOMO

Men det som jeg vil formidle i dagens spaltetekst er min redsel for å gå glipp av noe, såkalt FOMO, Fear of Missing Out. Kolleger og samarbeidspartnere er rause og forståelsesfulle for mitt jobbfravær. Typiske reaksjoner jeg får er «helsa først», «god bedring» eller «family first». Og mens de fint fikser at jeg ikke er på jobb, kjenner jeg på en følelse av utilstrekkelighet fordi jeg ikke er med.

Høre til

Et raskt internettsøk forklarer meg at en av årsakene til FOMO er vårt inderlige ønske om å være inkludert og høre til. Vi mennesker vil føle at vi er del av noe. Når vi vet eller ser at andre har det gøy eller oppnår suksess, kan det gi en følelse av å ikke være inkludert. En annen faktor som bidrar til FOMO er redselen for anger. Vi vil ikke se tilbake på livet og føle at vi gikk glipp av muligheter, erfaringer og bekjentskaper som ville ha gjort oss lykkeligere.

Videre forklarer internettartikkelen meg at en god måte å møte FOMO på, er å praktisere mindfulness og takknemlighet. Ved å være til stede i øyeblikket og å være takknemlig for det du har, kan du redusere følelsen av frakoblet «de andre» og se verdien av eget liv.

Vi vil ikke se tilbake på livet og føle at vi gikk glipp av muligheter, erfaringer og bekjentskaper som ville ha gjort oss lykkeligere.

Godfølelsen

Jeg følger FOMO-rådet og har kost meg sammen med pasienten i hennes våkne øyeblikk. Vi har sett favoritt tv-serien «Rydderevolusjonen» og morsomme kattevideoer på YouTube. Og vi har kjøpt inn all favorittmaten som måtte friste: det lokale bakeriets padde med ost og skinke, iskald Solo super, jordbær og frisk-is. Gjennom dagen har jeg stagget FOMO-følelsen og fått godfølelsen her i heimen. Det er jo ikke hverdagskost å ha kosestund med minstejenta helt alene. Og det vil komme nye spennende jobbmøter og arrangementer jeg kan delta på.

Nyte alenetid

Samtidig har jeg fortsatt en lang vei å gå for å omfavne motstykket til FOMO som har vokst frem: Nemlig JOMO, «Joy of Mission Out». Dette defineres som gleden ved å ta en pause fra sosial omgang for å nyte alenetid. I personlighetstester sprenger jeg skalaen knyttet på ekstroversjon, altså graden av trivsel og energi man får av sosiale sammenhenger. Jeg trives ikke spesielt godt alene, det eneste jeg liker å gjøre alene er å gå i naturen. Ellers trenger jeg en eller flere personer rundt meg for å føle trivsel, lade batteriene og nyte livet.

Her og nå

Når FOMO-en rammer neste gang skal jeg minne meg selv på at denne følelsen er vanlig i dagens verden. For å finne roen må jeg være i øyeblikket og tenke på eget liv i stedet for å sammenlikne meg med andre eller tenke på hvordan det kunne ha vært. Stig Johansson sa så smart: «Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet». Heldige jeg har oppdaget allerede tidlig i førti-åra at det er her og nå i livet som gjelder.