I et mørkt klasserom på Høgskolen i Oslo og Akershus er det eneste som lyser opp ansiktene rundt gruppearbeidsbordet en lyskasse.

— Hva skjer hvis vi legger på en annen linse. Hvor sterk brille er dette, tror dere?

Liv-Tone Nilsen (29) spør medstudentene.

— Da er du rimelig langsynt, svarer en av de andre. Latter i gruppen.

På timeplanen: Å se på lysets brytning gjennom ulike typer linser.

Nilsen brenner for naturfag og naturfagsundervisning. Det har hun gjort siden hun begynte som lærer i 2009. Når hun ikke mesteparten av tiden underviser i naturfag for 5. og 7.klassinger ved Husby skole i Oslo, underviser hun i kunst og håndverk. Men det er i sistnevnte hun har fordypning.

gruppearbeid-y62rDzXeS6.jpg

— Jeg har ingen studiepoeng i naturfag, siden faget ikke stod på timeplanen i løpet av utdannelsen, sier hun.Nå har hun fått muligheten til å videreutdanne seg. Dette skoleåret tar hun «Naturfag 1» ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), det vil gi henne 30 studiepoeng.

— Nysgjerrigper'en i meg kjente en tørst etter ny kunnskap, forteller hun.

Under snittet i naturfag

I 2001 ble vi i Norge overrasket over de første resultatene fra PISA (Programme for International Student Assessment ved OECD). Målingene viste at norske 15-åringer presterte på et middels kompetansenivå internasjonalt i lesing, naturfag og matematikk. Mediene skrev om «PISA-sjokket».

Den siste PISA-undersøkelsen fra 2012 viser at Norge fremdeles havner rundt OECD-snittet i matematikk, under snittet i naturfag og over snittet i lesing. Undersøkelsen viser på den annen side en klar forbedring i elevenes læringsmiljø.

Lærere som kommer hit for å skaffe seg studiepoeng forteller at de frem til da har gjort mye rent lærebokbasert. Inger Kristine Jensen, høgskolelektor

- Vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymrer meg sterkt. Læreren er løsningen , men frem til nå har de ikke fått tilstrekkelig tilbud om og mulighet til å ta etter- og videreutdanning, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2012. I september offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse om grunnskolelærernes kompetanse. For naturfag gjelder at 47 prosent av lærere under 30 år ikke har studiepoeng i faget. Nivået er merkbart bedre for naturfagslærere i aldersgruppen 30 til 39 år, her har 84 prosent studiepoeng i faget.

Og slik står det til for matte og engelsk: Hele 42,7 prosent av lærere som underviser i engelsk mangler studiepoeng i faget, for matematikk er andelen 18,6 prosent.

Har du tips til denne saken? Send oss en epost!

Få krav

Naturfag er ikke et obligatorisk fag for lærerskolestudentene. Men høgskolelektor ved grunnskolelærerutdanningen ved HIOA, Inger Kristine Jensen, forteller at naturfag de siste årene er blitt mer populært å velge blant studentene.

- Ansettes du som ny lærer ved en ungdomsskole er det eneste kravet at du har 60 studiepoeng i enten norsk, engelsk eller matte. Hva du siden ender opp med å undervise i, er det rektorene som bestemmer, forteller hun.

En undersøkelse fra 2014 blant nylig uteksaminerte studenter ved HIOA viste at 80 prosent underviste i fag de ikke hadde kompetanse i.

riks000833889-GFR_siDVlu.jpg

— De fleste av disse jobbet på barnetrinnet, spesielt småskoletrinnet. Men det kunne vært interessant å vite hvordan det står til på ungdomsskolen, sier Jensen. - Betyr det i verste fall at en elev kan gå gjennom hele grunnskolen uten å møte lærere som har studiepoeng i faget?

— Ja, det gjør det.Mange skoler er opptatt av at de minste skal møte én fast eller hvertfall få personer i løpet av dagen. Den klassiske allmennlæreren må takle alle fag, men jeg tror ikke elevene har vondt av å møte forskjellige lærere. Det er viktig å ha spesialiserte lærere også på småskoletrinnet, det er der nysgjerrigheten rundt et fag kan trigges, sier Jensen.

— Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å få kabalen til å gå opp, og allmenlæreren anses ofte som en potet. Men noen ganger trekkes potetbegrepet for langt. Ett eksempel var en lærer som ble bedt om å undervise i spansk siden hun kunne italiensk. Det er hårreisende, men slike ting skjer , legger hun til.

Et spesielt øyeblikk er når jeg på slutten av timen står og tar en og en i hånden på vei ut. Da må de fortelle én ting de har lært i løpet av timen. Naturfagslærer Liv-Tone Nilsen

- Hva kan foreldre gjøre for å påvirke?

— Foreldre kan selv, eller gjennom FAU, spørre og utfordre skoleledelsen rundt hva slags kompetanse som finnes på de ulike trinnene, sier hun, men vil legge til:

— En lærer uten studiepoeng trenger ikke nødvendigvis være en dårlig lærer. Mye kan man lese seg til, eller den ivrige øve på på egenhånd ettermiddagstid, men vi mener vi gir studentene her en rekke gode tips i tillegg til faglig påfyll. Lærere som kommer hit for å skaffe seg studiepoeng forteller at de frem til da har gjort mye rent lærebokbasert, det kan ha vært en bøyg å gjøre praktiske forsøk. Variasjon er nøkkelen til god undervisning , sier Jensen.

5050 nye plasser

I fjor vår kom Regjeringen med tilbud om videreutdanning til over 3000 norske lærere. Rekordmange 7000 søkte.

Nå girer kunnskapsministeren opp enda et hakk i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet.

Fra 1. februar kan lærere søke om å få én av 5050 videreutdanningsplasser.

Til tross for at 4367 søknader ble godkjent av skoleeiere sist, en av tre lærere fikk avslag , tror ikke ministeren det vil bli en utfordring å få fylt opp plassene.

— Jeg håper og tror at norske kommuner ser på tilbudet som en kjempegod måte å investere i det viktigste, nemlig kunnskap og kompetanse. Bare gjennom å satse på lærerne, kan vi nå målet om at elevene skal lære mer, sier han.

Hvor mange tvangsmidler for å spise en bløtkake?

- Er du skuffet over at kommunene ikke i større grad godkjenner lærernes søknader?

— Skuffet og skuffet. Kommunene må uansett kjenne sin besøkelsestid. Gulroten er at Staten tar mye av regningen, tilbake får de et skikkelig kvalitetsløft. Hvor mange tvangsmidler skulle man behøve å bruke for å få noen til å spise en bløtkake, spør Røe Isaksen retorisk.

Og dersom man uti april ser at skoleeierne er for dårlige til å godkjenne: Departementet har flere kort i ermet fremover, om ikke direkte sanksjonsmidler.

Har du forslag til temaer vi bør skrive om? Ta kontakt.

- Pisken er at vi kommer til å be kommunene melde inn hvordan kompetansesituasjonen er i lærerkorpset. Det blir krav om fordypning i matte, engelsk og norsk for alle lærere som underviser i disse fagene. Det vil være dumt å sette seg i en situasjon hvor man ikke har nok matematikklærere, for eksempel, om noen år. Det er skoleeierne som arbeidsgivere som forplikter å oppfylle de skjerpede kravene. Ligger man

riks000833887-8soMlEV7ea.jpg

dårlig an, bør man starte opptrappingen nå, sier Røe Isaksen.

— Når noe blir prioritert opp, blir nødvendigvis noe annet prioritert ned. Er det ikke viktigere å ha nok lærere enn færre, men enda dyktigere?

— Vi trenger også flere lærere. Men hvis vi har en utdannelse med lave inntakskrav, lite faglig påfyll og som ikke er faglig sterk nok, gjør det noe med motivasjonen, både for nåværende og fremtidige, potensielle lærerskolestudenter, sier han.

Ap: Mangel på tid er større enn mangel på kunnskap

Opptrappingen og budsjettsatsingen har fått støtte fra alle partier på Stortinget. I forkant av forliket spilte opposisjonen inn at videreutdanningsmidler ikke bare skulle brukes på matte og naturfag, men måtte komme alle lærere til gode.

- Vi må ikke havne der er at det store «problemet» og fokuset er manglende kunnskap hos lærerne, vi har mange dyktige lærere. I tillegg til faglig påfyll må vi gi dem mer tid. Mangel på tid er større enn mangel på kunnskap. Det handler om gode støttefunksjoner, ledelse og rådgivning og det handler til syvende og sist om lærertetthet, sier Trond Giske (Ap) leder av Stortingets kirke, - utdannings- og forskningskomité.

rapsolje3-82KAcHoaWQ.jpg Foto: Kristine Grue Langset

Dårlig tid er noe naturfagslæreren ved Husby skole har kjent på.— Det er sjelden jeg får tid til å la elevene presentere sine funn fordi klokken har ringt ut til friminutt, sier Liv-Tone Nilsen.

Hun er av den oppfatning at den optimale naturfaglærer trenger mer enn fagkunnskap. Læreren må evne å velge læringsmål og metode uten å «gape over» for mye fagstoff. Blant annet dette håper hun å bli bedre på etter endt videreutdanning.

- Hver naturfagstime er en takknemlig time

— Jeg ønsker å bli tryggere på å kunne være selektiv. Jeg syns det er vanskelig å velge hvilke forsøk som best «dekker» innholdet i kompetansemålene på de ulike trinnene. Når man skal velge få forsøk er det enda viktigere å velge riktig, sier hun.

«Naturfag 1» er videreutdanning for lærere på 8. - 10. trinn, men det er noen barneskolelærere blant studentene dette året, deriblant Nilsen.

- Jeg ser det som en stor fordel selvom jeg er, og kommer til å forbli, barneskolelærer. Særlig i 7. klasse kan jeg være med på å danne et grunnlag hos elevene når det gjelder temaer som de vil møte på ungdomsskolen. Jeg er tilhenger av å starte tidlig og systematisk med

ransel3-w7FCIT7nQG.jpg

innlæring av begreper, sier Nilsen.

— Hver naturfagstime er en takknemlig time. Det er lett å selge kunnskapen, det er enkelt å knytte teori til praktisk læring. En av mine grunnpedagogiske tanker er at elevene skal se poenget. Hvorfor lærer jeg dette og når kan jeg få bruk for det? Jeg har alltid forberedt timene mine godt, og vi har god delingskultur på skolen vår, men nå blir jeg også en mer kompeten t lærer. I løpet av året blir jeg 30 år, det må da være den tøffeste 30-års gaven, 30 studiepoeng i naturfag , ler hun.

FAKTA:

Regjeringen trapper opp satsingen på videreutdanning for lærere.

1. februar åpnet søkerportalen på Utdanningsdirektoratets nettsider for lærere som vil ta videreutdanning.

Søknadsfrister 15. mars, og innen 15. april skal skoleeier godkjenne eller avslå søknaden.

Regjeringen bruker om lag én milliard kroner på videreutdanning for lærere i 2015. Stipendordningen blir utvidet med 1 000 nye plasser i år, og 1 750 lærere kan dermed få stipend fra høsten. Lærerne kan søke om stipend på 100. 000 kroner i tillegg til full lønn.

I fjor vår kom Regjeringen med tilbud om videreutdanning til over 3000 norske lærere. Rekordmange 7000 søkte.

Men en av tre lærere fikk avslag på sin søknad hos skoleeier.

På landsbasis ble 62 prosent av søknadene om videreutdanning godkjent av skoleeier. Aust-Agder var det fylket som godkjente størst andel (78 prosent) etterfulgt av Buskerud (77 pst.) og Oslo (74 pst.)

Fylkene Finnmark og Nord-Trøndelag ligger på bunnen med hhv. 41 og 43 prosent.

Totalt er det 3408 lærere som deltar i videreutdanning for skoleåret 2014/2015. Rogaland topper listen med 354 lærere, på bunnen er Finnmark med 54. Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppe og Twitterprofil for Familie og oppvekst