Mange eldre som kommer til meg for rådgivning, har en oppfatning av at kommunen vil forsyne seg av både inntekt og formue så fort man får sykehjemsplass. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er likevel fornuftig å tenke gjennom den økonomiske situasjonen i god tid før en havner på sykehjem.
Betaling for opphold
Dagens regelverk legger opp til at sykehjemsbeboeren i stor grad selv betaler for sykehjemsoppholdet. De nokså kompliserte reglene om beregning av vederlagets størrelse er bestemt i egen forskrift.
Hvor mye hver enkelt må betale for sykehjemsplass er avhengig av vedkommendes økonomiske situasjon. Derfor vil egenandelens størrelse variere fra person til person. Det er viktig å merke seg at egenandelen uansett ikke skal være større enn de reelle utgiftene for sykehjemmet.
Hovedregelen innebærer enkelt sagt at kommunen kan kreve 85 prosent av beboerens netto inntekt som betaling for sykehjemsoppholdet.
Med inntekt menes blant annet pensjonsutbetalinger eller andre trygdeytelser, eventuelle leieinntekter og annen avkastning av formue. Avkastning av formue vil for eksempel være renter av bankinnskudd, aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer.
Det er viktig å presisere at kommunen ikke overtar formuen din på noen måte når du får sykehjemsplass. Dette betyr at bankinnskudd, verdien av huset, leiligheten, hytta og aksjene ikke har betydning for egenandelens størrelse.
Dersom sykehjemsbeboerens ektefelle fortsatt bor hjemme, kan det føre til en lavere egenandel.
Hva bør man gjøre?
Fordi formue som bolig og bankinnskudd ikke har direkte betydning for betaling av sykehjemsplass, er det i utgangspunkt ingen grunn for å kvitte seg med dette. Mange ønsker likevel å gi bort formue for å redusere avkastning og på den måten redusere vederlagets størrelse. Dette gjelder særlig de som har formuer som gir stor avkastning.
Fast eiendom som hus og hytte gir ikke i seg selv noen avkastning. Når man havner på sykehjem kan det likevel bli dyrt å la boligen stå tom. Betalingen for sykehjemmet medfører at man sitter igjen med en liten andel av pensjonen, mens de faste utgiftene løper.
Ved utleie av boligen vil leieinntekter være inntekt som det både må skattes av, og som det beregnes vederlag av. Et salg av bolig vil kunne medføre et stort bankinnskudd og dermed renteinntekter. Derfor ønsker mange å overføre fast eiendom til for eksempel barn eller barnebarn som forskudd på arv eller gave.
Så lenge man er mentalt sett oppegående, kan man gi bort gaver, også i form av fast eiendom.
Selv om gaveoverføringer kan medføre lavere utgifter for sykehjemsbeboeren, kan det ha andre konsekvenser. Blant annet vil overføring av fast eiendom utløse dokumentavgift på 2,5 prosent av eiendommens verdi. Videre kan slik overføring også ha skattemessig betydning for mottakeren.
Før sykehjemsbeboeren eller pårørende setter i gang med overføringer for å redusere egenandelens størrelse, bør det undersøkes hva som samlet sett er den beste løsningen.
Slektsforskeren i «Ukjent arving» forklarer: Fire steg for å finne ukjente familiemedlemmer
Dersom sykehjemsbeboeren sitter i uskiftet bo, må også forholdet til arvelovens regler om gaveoverføringer og arveoppgjør avklares. Hovedregelen er at alle arvinger må samtykke før det kan deles ut gaver av en viss størrelse eller forskudd på arv fra uskifteboet.
Ta grep før det er for sent
Så lenge man er mentalt sett oppegående, kan man gi bort gaver, også i form av fast eiendom. Problemet er imidlertid at det ofte er kognitiv svikt som er årsaken til at eldre må flytte på sykehjem. Dersom sykehjemsbeboeren ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser, kan det være for sent å ta grep.
For å forhindre at det i en slik situasjon oppnevnes en verge, med begrenset myndighet til å overføre verdier til andre, anbefales det å opprette en fremtidsfullmakt. I fremtidsfullmakten kan du på forhånd bestemme hva som skal skje med for eksempel fast eiendom dersom du blir kognitivt svekket og må flytte på sykehjem.