Festen er over – nå er det tomt!

Overtrekk er en kostbar affære. Det vet alle som har kjøpt på kreditt. Det kommer en dag da festen er over og alt skal betales tilbake.

Men er vi like bevisste på at forbruksfesten en dag er over? Og at kloden vil kreve sitt tilbake?

Den internasjonale organisasjonen Global Footprint Network beregner årlig hvor mye ressurser av jordas ressurser vi kan forbruke hvert år, uten at det er mindre igjen til neste års forbruk. Når forbruket er for høyt, makter ikke naturen å gjenskape alt.

«Overshoot Day»

Datoen for når ressursene er brukt opp har fått navnet «Overshoot Day», eller på norsk «jordas overforbruksdag». Regnestykket baserer seg på at hvert land har «innskudd» i form av sine skoger, dyrkbare arealer, beiteområder, fiske og andre havressurser. «Uttaket» skjer når ressursene hentes ut i form av etterspørsel etter mat, dyrefor, trevirke og når vi nedbygger natur til fordel for bebyggelse. Hvis uttaket er større enn innskuddet, har ikke naturen mulighet til å gjenskape samme fruktbarhet eller holde på karbonet så det ikke slipper ut i atmosfæren. Dessverre er dette nå tilfelle i de fleste land. Vi forbruker over evne, uten en plan for hvordan gjelden skal betales tilbake.

12. april

I år kom Norges overforbruksdag 12. april. Den årlige dagen for når overtrekket skjer, kommer stadig tidligere. Nordmenn bruker nå 90 dager mindre på å bruke opp ressursene enn generasjonen før oss gjorde.

Kloden har dessverre ikke noen inkassoinnkrever, men kollaps i økosystemer, havområder som er tømt for fisk, eller jordbruksområder der jorda er utarmet, er varsler på at grensen er nådd. De dramatiske følgene av klimaendringene er allerede synlige og er på mange måter jordklodens eget finurlige inkassovarsel.

Vi har gått i luksusfellen

Vi har rett og slett gått i luksusfellen, og naturen krever en tilbakebetalingsplan.

I desember i fjor ble verdens land enige om en naturavtale. Avtalen er historisk, og hvis den følges opp med konkret handling, vil den bidra til at vi lykkes med å bevare og restaurere mer natur. Verdens land er enige i målet om at naturressursene skal forvaltes bærekraftig. Regjeringen har varslet at de nå utarbeider et naturregnskap for å følge opp Norges forpliktelser. Det kommer godt med når gjelden er høy.

Avhengig av naturen

I næringslivet er bedre forvaltning av naturen ikke bare et ansvar, men også god risikohåndtering. Når arter forsvinner, jordsmonn ikke lengre gir samme avlinger, og manglende vegetasjon fører til oversvømmelse, utgjør dette en trussel for næringer som er direkte avhengige av naturen.

Naturrisiko

Mange bedrifter i både landbruk, fiskeri, vannkraft, varehandel og bygg og anlegg har innført naturrisiko som en del av sin risikovurdering. Trusselen kan reduseres ved å sørge for en mer bærekraftig forvaltning av ressurser, tilbakeføre natur etter nødvendige inngrep, og unngå å innføre fremmede arter.

For mange selskaper som er avhengige av naturens ressurser, vil det være økonomisk lønnsomt å bygge nye forretningsmodeller som utnytter ressursene bedre, og sløser mindre. Flere og flere ser nødvendigheten av å få ressursene inn i et evig kretsløp, og på den måten bli mindre avhengige av jomfruelige råvarer.

Våre valg

Vi kan alle spille en rolle i å betale tilbake til planeten vår. Som forbrukere og velgere kan vi påvirke ressursbruken ved å velge varer og tjenester som er resirkulert eller gjenbrukt. Vi kan levere avfall til gjenvinning, inkludert brukte telefoner, hvitevarer og andre duppeditter som kan plukkes fra hverandre og få nytt liv i nye produkter – uten at vi må belaste uttaket av naturressurser.

Eget forbruk

Og sist, men ikke minst, bør vi være mer bevisste på eget forbruk.

Naturen foretar ikke kredittvurderinger. Det burde den kanskje ha gjort. Det er vel fare for at vi ikke ville blitt funnet kredittverdige. Det ironiske er likevel at det jo er oss selv – og våre barn og barnebarn – som står som forvaltere av naturen. Dermed er det til syvende og sist oss selv vi lurer, når vi forvalter lånet dårlig.