Klokken er syv om kvelden og middagen står på bordet hjemme hos familien Vivaldi/Huuse på Bekkelagshøgda i Oslo. Alba er sist inn døren. Hun kommer rett fra trening i rekruttgruppen til cheerleadinglaget Viqueens.
Der var det prinsessetema i dag, og fjortenåringen vrenger raskt av seg den rosa ballettdrakten, tar en kjapp dusj og trekker i sivil. Om en time er det fiolinundervisning.
Familien har fem medlemmer. De driver med ti ulike fritidsaktiviteter.Alba går på cheerleading og kor, og spiller fiolin i et strykeorkester. Magnus (12) og Inés (10) spiller fotball og går langrenn.
Inés går også på helsestudiotrening for barn en dag i uken. Mor Pilar Martin Vivaldi går på fekting en kveld i uken, svømmer og sykler. Far Thor Ingvar Huuse løper og er trener for datterens skigruppe. Hver kveld, fra mandag til torsdag, skal minst to av familiens medlemmer ut av huset på et eller annet. Stress?
Aktiv hverdag
— Nei, hvis man synes det blir stress kan man ikke la barna ha så mange aktiviteter, sier mamma Pilar. Både hun og ektemannen er i full jobb.
— Våre barn går eller sykler stort sett til og fra på egen hånd, og de må selv passe på å gjøre seg klare i tide. Det var nok litt mer stress for oss voksne før, da barna var mindre og måtte kjøres og hentes overalt.
Magnus synes ikke det er noe stress å trene tre dager pr. uke. Nesten alle guttene i klassen går på fotball og ski, så det å trene er samtidig å være sammen med kamerater. Slik er det for Inés også.
Skjemaet hjelper oss å se når vi har tid til å putte inn andre ting. Er det et ledig hull kan vi være med en venn hjem, for eksempel. Magnus (12)
— Jeg liker å løpe og drive med ball, og jeg liker å være sammen med venninner. Også er det så deilig å slappe av etter trening, når man kommer hjem!
— Onsdagene er litt slitsomme, innrømmer Alba.
— Da må jeg rekke å spise, skifte og dusje mellom trening og fiolinøvelsen. Men hun passer på å samle opp lekser til de kveldene hun ikke har faste aktiviteter, og slik går timeplanen opp likevel.
Idrettsungdom er skolevinnere
At skolebarna er aktiv på kveldstid, går ikke utover skoleprestasjonene. Ikke hjemme hos Alba, Magnus og Inez, og ikke hos den norske gjennomsnittseleven. Faktisk er det slik at elever som er aktive i idrett har bedre karakterer enn de som ikke er det.
En analyse basert på NOVAs Ung i Norge-undersøkelse fra 2010 viste at de ungdommene som trente i idrettslag flere dager i uken også hadde høyest skolemotivasjon og de beste karakterene. Det var ikke noen slik sammenheng for ungdommer som trente på helsestudio eller drev som trener for seg selv. Det er altså lagsporten som kaprer – eller skaper – skolevinnerne.— Det er jo noen fellestrekk mellom skolen og idretten; du skal møte opp til faste tider og gjøre som læreren eller treneren sier, du må øve for å bli bedre og blir målt på resultater, sier Åse Strandbu.
Hun er forsker ved Norges idrettshøgskole og holder på med et prosjekt som heter Læring på tvers. En gruppe forskere følger elever i fire skoleklasser gjennom ungdomsskolen og kartlegger skoleprestasjoner, idrettsaktivitet og bruk av teknologi og spill. Målet er å finne ut om det finnes noen fellestrekk mellom læring på de ulike arenaene, og øke motivasjonen hos elevene i ungdomsskolen.
Jeg må av og til sperre øynene opp når jeg ser hvor mye tid og engasjement idretten krever av både barn og foreldre.” Ingrid Smette, forsker
Faller fra når de blir eldre
Fallende motivasjon er et problem også i idretten når ungdommene når 14-15-årsalderen. Medlemstallene i Norges Idrettsforbund øker blant dem under 12 år, men i løpet av tenårene er det mange som faller fra. Mens nesten 60 prosent av ungdommene er aktive i et idrettslag ved inngangen til tenårene, er bare rundt 30 prosent av 16-17-åringene det.
Og det er altså ikke slik at de ungdommene som slutter i idretten, gjør det fordi de ønsker å satse på skolen i stedet.— Resultatene er ikke klare ennå, men vi ser en tendens til at de som fortsetter å være aktive i idretten får litt bedre karakterer enn de som ikke er det. De ungdommene som synes det er vanskelig å forplikte seg til faste tider og følge krav og rutiner, kan falle litt igjennom både i idretten og skolen, sier Strandbu.
— Men sammenhengen er ikke sterk, og må ikke overdrives. Det er også mange unge som sliter på skolen, men som samtidig har glede av idretten, understreker Strandbu.
Mitt inntrykk er at det er viktig å vise at man er en sporty familie. Trebarnsfar Thor Ingvar Huuse
Full familiekalender
Struktur og disiplin er stikkordene. De ungdommene som klarer å fylle kravene som stilles til dem av samfunnet rundt, enten det er i idrettslaget eller på skolen, er de som lykkes. Struktur er stikkord og overlevelsesmekanisme hjemme hos familien på Bekkelagshøgda også.
Der henger det et stort excelark i entreen, med oversikt over alle ukens gjøremål og aktiviteter. Trening, lekser og husarbeid er lagt inn til faste tider, med hver sin fargekode. Her trenger ingen å være i tvil om hva de skal gjøre! Skjemaet er fint å ha, synes Magnus.
— Det hjelper oss å se når vi har tid til å putte inn andre ting. Er det et ledig hull kan vi være med en venn hjem, for eksempel.
Både han og søstrene vasker sine egne klær og har faste plikter i huset. Til tross for at mange av dagens timer er satt av til nyttige ting, synes barna de har nok tid til å være sammen med venner og slappe av. De anslår at de har mellom en og to timer skjermtid hver dag. Alba liker også å bake og se matprogrammer på TV, og Inés liker å gå på shopping med venninner. Det er ikke noe problem å få tid til slike ting, selv om de har mange faste aktiviteter, sier de.
Noe av det viktigste med faste aktiviteter er jo at det lærer barna å bruke all den fritiden de har på noe fornuftig. Trebarnsmor Pilar Martin Vivaldi
Skjemaet en del av oppdragelsen
For foreldrene er skjemaet i entreen en nødvendig huskeliste, men det er også en del av oppdragelsen.
— Det er en måte å gjøre barna mer bevisste på tidsbruken sin. De lærer å gjøre seg klar på forhånd når de skal noe og å sette av tid til plikter og rutiner. Det gir dem også en idé om hva de faktisk kan få til hvis de ikke kaster bort tiden sin. Noe av det viktigste med faste aktiviteter er jo at det lærer barna å bruke all den fritiden de har på noe fornuftig. Jeg synes det er viktig at barna har sunne aktiviteter fordi det er bra for dem – ikke for at de skal konkurrere og være best, sier trebarnsmoren som er oppvokst i Spania.- Her i Norge er det litt for mye fokus på konkurranse, synes hun.
Pappa Thor Ingvar Huuse er enig. Selv om han er trener for datterens skigruppe, er det aktiviteten og ikke konkurransen som er viktigst, mener han.
— Jeg bruker ikke fredagskvelden på å stå og preppe ski for at de skal spare et par tiendedeler i lørdagens renn. Da ser jeg heller en film!
Aktiviteter styrer familielivet
Noe av det som overrasket forskerne bak prosjektet Læring på tvers, er hvor mye tid og energi foreldre investerer i ungdommene fritidsaktiviteter.
— Veldig mange familier, også der hvor barna ikke satser på idrett på veldig høyt nivå, lar familielivet bli organisert rundt idrettsaktivitetene til barna, sier Ingrid Smette.Hun er forsker ved NOVA og har intervjuet foreldrene til ungdommene i Læring på tvers-prosjektet.
- Jeg må av og til sperre øynene opp når jeg ser hvor mye tid og engasjement idretten krever av både barn og foreldre. Da kan man få et skille mellom de familiene som har ressurser til å stille opp, og de som ikke har det.
- Betyr det at aktive barn og et hektisk familieliv er blitt et slags statussymbol i Norge i dag?
— Vi ser at mange foreldre snakker veldig positivt om sitt travle familieliv, med kjøring og henting og deltagelse både på treninger og kamper, sier Smette.
— Det å vise at man er en aktiv familie er viktig, ikke nødvendigvis for statusens skyld, men fordi det å være engasjert i barnets fritidsaktiviteter er en viktig del av dagens foreldreideal. Det ligger i forventningene til dagens foreldrerolle at de voksne skal være engasjert i barnets hverdag og følge barnet initiativ.
Vanlig med flere aktiviteter
- Hvis idretten er en så viktig ingrediens i det som anses som et vellykket familieliv, hva da med dem som ikke driver med sport?
— Det er nok noen av dem som ikke deltar i organiserte aktiviteter som opplever seg selv som litt sosialt isolerte, sier Smette.
— Men det finnes også alternative foreldrestemmer som bevisst har valgt vekk fritidsaktiviteter for å gi barna mer tid, eller som synes det er godt når barna slutter i idretten og de får tilbake det rolige familielivet. Det viser jo bare hvor stor plass idretten tar.
Noe av det viktigste med faste aktiviteter er jo at det lærer barna å bruke all den fritiden de har på noe fornuftig.Trebarnsmor Pilar Martin Vivaldi
På Bekkelagshøgda i Oslo, der Alba, Magnus og Inés bor, er det helt vanlig at barna har to fritidsaktiviteter hver. Her handler nok statusen mer om utstyret enn om antall aktiviteter, tror Pilar.— Hvis barna skal holde på med flere aktiviteter er man jo nødt til å bremse litt på utstyrsgaloppen. Det er også litt forskjell på hvilke aktiviteter som gir status, tror Thor Ingvar.
- Mitt inntrykk er at det er viktig å vise at man er en sporty familie, og da «teller» nok idrett litt mer enn kulturelle aktiviteter, for eksempe l. For vår del er det viktigste at vi alle sammen får vært i aktivitet med noe vi liker. Jeg merker det godt på ungene de dagene de ikke får rørt på seg – da går det utover humøret. Når alle har vært ute og trent er kveldene mye mer harmoniske!
Les også:
- Må vi akseptere en så høy pris bare fordi det er snakk om Bærum?
- Organisert vannvidd tar over for fri lek
Fri lek trumfer idretten
- Altfor mange familier er for ytre styrt, styrt av trender og tendenser
Artikkelen er levert av det nye månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.