— Det hadde vært moro å gi dem helt fri tilgang en uke, og se om det virkelig ble så mye spilling som vi kanskje frykter, sier trebarnsfar Kjetil Breistein (37).

Han diskuterer skjermtid med fire andre foreldre, diskusjonen rundt bordet kommer raskt i gang.

— Hjemme hos oss tar vi ikke tiden når niåring sitter foran skjermen. Mange spill gir positiv læringseffekt, og jeg synes det er mye viktigere med hva han spiller, enn hvor lenge, sier Christina Rike (51).

— Hos oss ville det ikke fungert med nærmest fri tilgang. Vi har sagt at de får spille en halvtime om dagen, og ikke etter kl. 19.00. Etter det får de bare se på YouTube eller TV. Vi skiller mellom de forskjellige skjermene, for det er mer sosialt å se TV sammen enn at alle sitter med nesen ned i hver sin skjerm, sier Markus Bruno (43), som har to gutter på 10 og 12 år.

De andre foreldrene lurer på hvordan tobarnsfaren klarer å holde kontroll på tidsbruken til de to sønnene.

— Vi tar det litt på gefühlen, men poenget er at barna skal vite at de bare kan sitte med skjermen en begrenset periode. Da blir de ikke så sure når de må skru av, for da er de forberedt, forklarer Bruno.

Tiltaksløse

Selv har han og kona forsøkt å begrense barnas spilling både med og uten regler, og forteller at de har landet på en ganske restriktiv variant både på spilling og TV-titting.

— De får aldri se TV før de går på skole og barnehage, og i helgene er det ikke barne-TV før kl. 08.00. Jeg merker tydelig at de blir gretne og sure hvis de blir sittende for mye foran skjermen, sier Breistein.

Cecilie Keim (42) kan fortelle at hennes barn blir tiltaksløse utover dagen, hvis de starter med mye TV-titting.

— Vi har en fast regel om at de får se på TV før skolen fredager, men ikke ellers. Da blir fredagsmorgenene litt ekstra stas, sier tobarnsmoren.

I det siste har familien begynt å bruke tidsinnstilling. Foreldrene kan for eksempel si at de setter klokken på 20 minutter, og når det ringer er det slutt.

Vi tar det litt på gefühlen, men poenget er at barna skal vite at de bare kan sitte med skjermen en begrenset periode. Tobarnsfar Markus Bruno

Ingen av de to andre mødrene i panelet vil innføre regler med tidsbegrensning.

— Jeg er ikke tilhenger av slike regler, for jeg tror uansett ikke jeg ville klart å følge dem opp, sier Lill Skoglund (41).

Men det betyr ikke at det er fri tilgang hos trebarnsfamilien.

Les også:

Tre dagers spillfri

— Nei, og vi har nettopp hatt en tre dagers spillefri periode nå, sier Skoglund og fortsetter:

— Det ble rett og slett litt mye en stund, og vi trenger å ha litt mer fokus på lekser. Men vanligvis går det i rykk og napp med den spillingen, sier hun.

SØKER RÅD: Merethe Clausen Moe, daglig leder i Barnevakten, forteller at mange foreldre gir tilbakemelding på at spillefrie dager fungerer, men at det kommer an på barnets alder og modenhet.

De andre foreldrene lurer på hvordan barna reagerte da foreldrene plutselig innførte en periode med spillestopp.— Det har gått overraskende bra. De var alene flere timer etter skolen den første dagen, og jeg tror faktisk at de holdt seg unna. Den tredje dagen var det kjempestas for barna å få bruke Ipaden igjen etter leksene.

Eksperimentet er såpass vellykket at hun ønsker å innføre det igjen etter behov.

Merethe Clausen Moe er daglig leder i Barnevakten.no, er organisasjon som gir råd om barn og medier. Hun sier at mange foreldre gir tilbakemelding på at spillefrie dager fungerer, men at det kommer an på barnets alder og modenhet.

— Andre foreldre lager skjema der tid til spilling sees i sammenheng med å være i aktivitet. Her finnes det mange måter å løse det på, og det beste er at løsningen man kommer frem til, er arbeidet frem sammen med barna, sier hun.

Markus Bruno sier at sønnene gjerne forsøker å lure til seg litt mer spilltid enn de får lov til.

— Jeg har opplevd at de har gått over til nabobarna når de har brukt opp spilltiden hjemme, så fortsetter de å spille der, smiler Kjetil Breistein litt oppgitt.

Det er mange måter å løse det på, og det beste er at løsningen man kommer frem til, er arbeidet frem sammen med barna. Merethe Clausen Moe, daglig leder i Barnevakten

— Jeg mener det er viktigst å se på barnets totale aktivitetsnivå gjennom uken. Om sommeren er han mye ute og spiller nesten ingenting. Blir han da sittende flere timer en fridag i helgen, fordi det regner og det passer familien med en innedag, er det uproblematisk, sier Rike.

Keim nikker bekreftende.

— Vi er ikke alltid like strenge, vi heller. Hvis jeg er sliten en dag, synes jeg det er bedre at barna får spille litt ekstra, så jeg får hvilt. Da får de en opplagt mamma etterpå, sier Keim.

Les også:

Ubegrunnet frykt?

— Innimellom tror jeg en del foreldre har en ubegrunnet frykt for dataspill. Vi vokste jo opp uten dette, men tenk hvor mye de lærer av det, sier Bruno.

— Ja, mange av spillene er veldig utviklende for barna. Og sønnen min får absolutt ikke holde på med skytespill og andre destruktive ting med høyere aldersgrense. Vi har samme Ipad, så det er heller ikke noe problem å sjekke hva han bruker den til, sier Rike.

Alle spill som utgis i Europa, følger merkeordningen The Pan European Game Information (PEGI). PEGI-merkene finnes på spillets omslag, og er ment som nyttig informasjon til foreldre om innhold og anbefalt aldersgrense.

Jeg har opplevd at de har gått over til nabobarna når de har brukt opp spilltiden hjemme. Trebarnsfar Kjetil Breistein

Christina Rike spiller gjerne sammen med niåringen sin, og sier at det kan være like hyggelig som å lese bok for ham, noe hun oftere gjorde da han var mindre.

— Jeg tror i alle fall at vi foreldre må gå foran som et godt eksempel. Det nytter ikke å ha tidsbegrensning på barnas skjermtid, hvis vi selv sitter med Iphonen foran oss hele tiden, sier Kjetil Breistein.

— Nei, og der er jeg i gang med å skjerpe meg. Jeg skal slutte med såkalt phubbing, sier Bruno.

— Hæ, hva er det? spør flere av de andre.

— At man sitter med nesa i telefonen samtidig med at man liksom er sosial, svarer tobarnsfaren.

— Det er det mest irriterende som finnes. Når folk man snakker med egentlig er et helt annet sted, siden de holder på med telefonen, sier Keim og avslutter:

— Det er nok en del voksne som også trenger å være bevisste på egen skjermtid. Og vi må huske at barna ikke gjør som vi sier, men som vi gjør.

Flere artikler fra «foreldrepanelet»:

cover6.JPG

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst