Fersk undersøkelse viser følgende trend: Stadig flere norske par innordner økonomien på en måte som gir dem større kontroll over egne penger.
Norske par flest har fremdeles en fullstendig felles økonomi, som også dekker personlige utgifter.Men andelen har sunket markant bare de siste fem årene, viser undersøkelsen blant gifte og samboereTNS Gallup har utført på vegne av Nordea.
Mens 59 prosent svarte at de har fullstendig felles økonomi i 2010, er svaret nå 47 prosent. Det er færrest i aldersgruppen 26-39 år som har det slik.
Helene Samuelsen og Jakob Berg på Kampen i Oslo har hatt delvis separat økonomi helt siden starten av samboerskapet for 14 år siden.
Månedlig betaler de inn en fast, lik sum til en felles utgiftskonto, og beholder resten som egne penger på hver sin private konto. Fra de private kontiene trekkes avdrag fra en utregnet andel i boliglånet, og ellers alt av personlige utgifter som klær, utstyr, turer ut på byen og lignende.
— Det handler om frihet og identitet
— For oss er dette den mest ryddige måten å gjøre det på, og vi unngår også mange konflikter rundt forbruk. Vi betaler inn samme sum fordi vi tjener nesten på kronen likt, forteller paret.
Ut fra den felles utgiftskontoen går husleie, mat, strøm og andre løpende utgifter for hele familien som for eksempel aktivitetsskole for de to eldste sønnene.
— Jeg kan ikke forstå folk som velger fullstendig fellesøkonomi. Det har fungert så ekstremt bra for oss. For meg er pengene jeg tjener mitt å disponere. Det handler om frihet og identitet, sier Helene Samuelsen.
I undersøkelsen svarer 24 prosent at de deler på felles utgifter proporsjonalt etter inntekt og beholder resten til personlig forbruk. Det var 17 prosent som sa det samme i 2010. 18 prosent deler utgiftene 50/50 og beholder resten til personlig forbruk. I 2010 var det 16 prosent som svarte det samme. En av tre i aldersgruppen 18-25 år svarer dette, mens en av fire i aldersgruppen 26 til 39 år.
7 prosent svarer de ikke har felles økonomi. I 2010 var det 5 prosent som svarte det samme.
Fraråder folk å ha hele økonomien felles
Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, forstår godt hvorfor stadig flere ønsker å dele opp økonomien.
— Pengene våre er gjerne hardt opparbeidede midler, og da er det er ikke så rart at vi ønsker å ha råderetten over dem. Jeg fraråder folk å ha hele økonomien felles. Grunnen er nettopp at det kan gi grobunn for mange konflikter, sier hun.
- Det er også alltid viktig å avklare eierforhold, spesielt om man er samboere. Det kan også fort bli en skjevfordeling der den ene parten investerer i varige verdier, som for eksempel bolig, mens den andre betaler løpende forbruk, legger hun til.
Et skille mellom egne og felles penger kan også gi et bedre grunnlag for sparing og bygging av eget sikkerhetsnett for fremtiden
— Det er ikke like motiverende å spare hvis man har fullstendig felles økonomi og man bor sammen med en som er glad i å bruke penger. Det kan også fort bli konflikter rundt hva man kan unne seg av privat forbruk siden det går på bekostning av fellesøkonomien, dessuten kan det føles slitsomt å måtte spørre om lov hver gang man skal unne seg noe, sier hun.
For meg er pengene jeg tjener mitt å disponere. Det handler om frihet og identitet. Helene Samuelsen
Det er nettopp dette paret på Kampen også har gjort seg tanker om.
— Vi har ulikt syn på økonomi. Jakob er den av oss som er mest bevisst på pengebruk. Har jeg lyst å kjøpe en veldig dyr kjole eller bruke drosje, så
ønsker jeg å kunne gjøre det uten at han ser på meg med et skjevt blikk. Det samme gjelder når han ønsker å kjøpe ting. Man kan kanskje se på fullstendig fellesøkonomi som den ultimate kjærlighetserklæringen, en tanke om at «alt mitt er ditt». Men siden jeg ikke er spesielt romantisk av meg, virker ikke det argumentet på meg. Jeg synes det bare virker kompliserende i et forhold, sier Samuelsen.
— Ville dere beholdt samme ordning dersom den ene av dere tjente mye mer enn den andre?
- Det ville fått oss til å se på ordningen på nytt, ja. Vi måtte ha diskutert veldig nøye hvordan skjevfordelingen skulle være når det gjelder innbetaling. Hadde den ene av oss jobbet mindre, og dermed påtatt seg mer av oppgavene i huset, måtte dette også regnes inn, sier paret.
«Vil du dele dine pensjonspoeng med henne?»
Forbrukerøkonomen maner par til å snakke tidlig om hvordan man håndterer det økonomiske, også med tanke på et eventuelt brudd.
— Det høres kanskje lite sexy ut, men midt i den villeste forelskelsen bør man likevel gjøre det. Det er lettere å ta denne praten da, enn når man er blitt bitre uvenner. Jobber den ene redusert for å få familiekabalen til å gå opp, bør denne kompenseres for dette. Ikke bare mister hun eller han inntekt som jobber redusert eller er hjemmeværende, men man går også glipp av arbeidserfaring, fremtidig inntekt og ikke minst pensjonspoeng, sier hun.
Norges Kvinne- og familieforbund er en frivillig organisasjon som arbeider med kvinne- og familiespørsmål, samt forbrukerpolitikk.
Forbundet mener blant annet at loven bør endres slik at ektefeller og samboere med barn automatisk deler pensjonspoengene de årene en av dem jobber redusert eller er heltids hjemmearbeidende.
For noen år tilbake sto leder Elisabeth Rusdal i Stortinget og foreslo følgende tillegg i forbindelse med endringer i ekteskapsloven.«Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager. Vil du dele dine pensjonspoeng med henne?»
— Det ble gispet i salen, ler Rusdal, men det er satt på spissen dette vi mener.
- Kvinner kan noen ganger være så full av godhet overfor familiens medlemmer at de glemmer seg selv. De tenker at ting ordner seg, men det er ikke sikkert at vi har det velferdssamfunnet i dag, i fremtiden, legger hun til.
- Det må ikke bli for A4 regelstyrt, for livet er aldri A4
Forbundet mener i likhet med Reitan at en felles konto der begge betaler inn lik prosentsats av lønn, og videre beholder resten til eget forbruk, er en god idé.
— Samtidig er det viktig at systemet ikke blir for rigid, at likhetsprinsippet dras for langt. Det må være en raushet og en tillit i familien, det må ikke bli for A4 regelstyrt, for livet er aldri A4. Uante problemstillinger kan dukke opp, sier hun.
Reitan ser ikke bort fra at fullstendig fellesøkonomi kan fungere godt for noen.
— Er familien i en situasjon hvor den ene parten er hjemmeværende eller jobber deltid for å få familiekabalen til å gå opp, kan det være hensiktsmessig for mange å ha fullstendig felles økonomi, sier hun.
- Noen ganger prøver jeg å «snobbe» opp
Det er middagstid i det røde huset i Kampen Hageby. Passende nok til tema økonomi er det restemiddag fra siste dager som står på menyen.Familiens siste skudd på stammen, Astor (5 måneder), tar til takke med grøt og morsmelk, mens sønnene Rasmus (9) og Vilmer (6) får velge blant ulike retter, og det går stort sett i First Price-produkter når det er far som handler inn.
— Jeg kjøper det, ja. Men noen ganger prøver jeg å «snobbe» opp for å glede Helene, sier Berg.
- Hvis jeg innimellom finner at han har kjøpt noen dyrere ting, viser det seg ofte at det er datovare. Satt på spissen, er det litt sånn, ler Samuelsen.
— Kan dette være en kilde til konflikt siden mat går av felleskontoen?
— Nei, det gjør det ikke. Dette er så smått, sier Berg.
— Og jeg har også sagt til Jakob at selv om mat går av felleskontoen, så kan det ikke være sånn at jeg ikke skal kunne kjøpe den gode osten som jeg har lyst på, svarer Samuelsen.
Les også:
Denne familien vil tjene 25.000 på «permisjonstriks»
Familier som sliter økonomisk har en dårligere foreldre-barn-relasjon
- Har du ikke lært barna om økonomi? Når de blir tenåringer kan det være for sent
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppeog Twitterprofilfor Familie og oppvekst.
Fritidsaktiviteter: Stress eller status?
Slik får åttebarnsforeldrene tid til å være kjærester