Jeg ville pynte meg litt, sier den ene niåringen og viser frem sine knallrøde negler. Jeg sto opp tidlig og fikk hjelp til å lakke neglene og stelle håret, sier den andre. Mens barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen sier at det har skjedd noe med aldersgruppen åtte-tolv år. At de i større grad er nærmere tenårene, enn de var for 20–30 år siden.

I faktaboksen kan du lese barnepsykologens råd til foreldre med tweens.

— Særlig jentene i alderen ti-tolv år har strukket seg mer mot tenåringsfasen, tilføyer Svendsen som tror det skyldes to ting.

Kommersielle krefter

— Sosiale medier og reklamepress, sier han, og fortsetter:

– Mye av forklaringen på utviklingen de siste fem til ti årene kan ligge i sosiale medier som Facebook og Snapchat, og utbredelsen av smarttelefoner. Disse hardyttettweens mot ungdomsfasen, de blir tidligere oppmerksomme på hva det vil si å bli ungdom.

For teknologien har gjort det mulig å få innsyn i det som før var mer skjulte sider ved livet til dem som var eldre og kulere.

– Men endringene skyldes nok også at det er et markant reklamepress mot denne aldersgruppen, som moteskapere og andre har utnyttet for alt det er verdt i en tid, sier han.

Stringtruser for småbarn

Ifølge Vebjørg Tingstad, professor og instituttleder ved Norsk senter for barneforskning, viser dagens reklameplakater at det også har skjedd en endring i måten vi ser på åtte-12-åringene, sammenlignet med for 20–30 år tilbake.

– Vi kan nok si at reklamepåvirkning og klesstil ser ut til å ha flyttet seg ned i alder. Stringtruser for småbarn er et eksempel, sier hun og påpeker at kommersielle markedskrefter nå har teknisk mulighet til å nå barna direkte via telefoner og internett.

Før var det mor som var hovedmålet for markedsføringen. Tingstad oppfordrer samtidig foreldre til å tenke over hvorfor mye i reklamen blir knyttet til sex og idealer som er seksualiserte, og så diskutere dette med barna sine.

FRIHET: Erle, Juliane og Sara er ni år, men fyller ti år senere i år. De gleder seg til å bli tenåringer, for da får de mer frihet. Foto: Børre Eskedahl

Jenter, lek og neglelakk– Hvor kjøpte du de vottene, Juliane? spør Erle Berhus (9) venninnen Juliane Gjømle Olsen (9) mens de kler på seg for å løpe ut og leke.

– På Wow, svarer Juliane.

– Å, de var fine! beundrer Erle.

De to fjerdeklassingene har sammen med Sara Veline Nygård (9), allerede vært hjemme en time etter skoleslutt. De har rukket å leke og snakke, men også å lakke negler.

Les også:

Erle viser frem de knallrøde neglene.

– Jeg ville pynte meg litt, sier hun og forklarer at venninnene hjalp til med å lakkere.

Juliane strekker frem hendene sine. De kortklipte neglene har en dyp, blå farge. Den fikk hun på i dag morges.

– Jeg sto opp tidlig, og så hjalp stemoren min meg med å lakke neglene og stelle håret.

Erle skyter inn at hun ikke pleier å lakke neglene så ofte, bare hvis det er fest eller jentekveld.

Juliane nikker og sier:

– Når vi har jentekveld ser vi på film, og så sitter vi ofte tett ved siden av hverandre og tar på neglelakk og steller håret til hverandre.

– Det er gøy, skråler både Erle og Sara entusiastisk.

FINE FARGER: – Det er ikke så ofte jeg lakker neglene, det blir helst til fest eller på jentekveld, sier Erle og viser frem de røde neglene. Men i dag hadde hun lyst til å pynte seg, og fikk venninnene til å lakkere neglene. Juliane fikk hjelp av stemoren til å legge på et lag med blå neglelakk. Foto: Børre Eskedal

Tjuvlåner klær fra storesøstreneDet danske barneklesmerket Name It har laget barneklær i 29 år. Charlotte Lundgren, som er creative manager for selskapet, bekrefter at moten har endret seg betraktelig på disse årene.

– Først og fremst har barnetøy blitt mye mer motepreget, det er større fokus på fashion.

Hun påpeker også at barna i høyere grad bestemmer selv hva slags klær de skal ha på seg.

– Barna har nok mye større innflytelse og medbestemmelse nå, sier Lundgren.

Les også:

Før var det mor som var hovedmålet for markedsføringen. Tingstad oppfordrer samtidig foreldre til å tenke over hvorfor mye i reklamen blir knyttet til sex og idealer som er seksualiserte, og så diskutere dette med barna sine.

Både Erle, Juliane og Sara sier de gleder seg til å bli ungdommer. Av og til kunne de ønske de var tenåringer allerede, andre ganger er de glade for at det er en stund til.

Vi prøver å være som storesøstrene våre, og de sminker seg

– Jeg gleder meg til jeg får mer frihet og til jeg kan gjøre slik jeg vil, sier Erle og forteller at storesøsteren Thea, på 15 år, er hennes forbilde.

– Jeg har lyst til å bli som henne. Hun er snill og grei, og så ser hun kul ut.

– Mitt forbilde er storesøsteren min, Julie, avbryter Juliane.

– Hun er 19 år, snill og omtenksom. Og så har hun så mange kule klær, de er for det meste svarte og hvite. Jeg liker slike klær kjempegodt, sier niåringen.

Av og til går jentene i skapet til storesøstrene og tjuvlåner klær. En gang lånte de kjoler av Saras storesøster, og lekte lenge i dem.

– Men hun ble veldig sur da hun oppdaget det, fniser Sara.

RAGER HØYT: Juliane (9) prøver de høyhælte skoene Erle (9) har fått låne av moren. – Jeg føler meg mer voksen når jeg går med høyhælte sko. Og så blir jeg høyere, sier Juliane. Foto: Børre Eskedal

– Jeg har fått noen høyhælte sko av mamma, som jeg har øvd ganske mye å gå med. Men det er vanskelig, sier Erle.

Venninnene, som fyller ti år senere i år, sier at de ønsker seg høyhælte sko, fordi det er kult.

– Jeg føler meg voksen når jeg har det på, og da er jeg også høyere enn jeg egentlig er, forklarer Juliane og fortsetter:

– Og av og til går jeg foran speilet i fine klær og later som jeg er modell. Da øver jeg på modellgange, sier hun.

– Føler meg stor med sminke

Jentene bruker ikke sminke på skolen, det får de ikke lov til. Men de er enige i at de kan være litt jålete. Av og til, i hvert fall.

– Til bursdager liker vi å sminke oss litt, sier Erle.

– Jeg tar kanskje på mascara og lipgloss, da føler jeg meg som en ungdom, sier Juliane.

– Ja, vi prøver å være som storesøstrene våre, og de sminker seg, utdyper Erle.

Men selv om jentene er opptatt av klær og sminke, synes de også det er gøy å leke.

– Jeg liker litt å gå på trilletur med dukkevognene. Da leker jeg at jeg er voksen, og det er ganske gøy, innrømmer Erle. Både Sara og Juliane er enige.

– Er det flaut hvis dere treffer på andre i klassen?

– Nei, det er det ikke, svarer Erle og Sara raskt. Juliane er ikke like sikker:

– Noen i klassen sier det er barnslig, og at de synes det er teit, sier hun.

Øvingsfase

Tweens er et uttrykk for moderne, eldre barndom, ifølge Ivar Frønes, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Tweens er i stor grad en jentekategori, fordi jentene i den alderen generelt ligger et par år foran guttene i utvikling, sier han.

Guttene går vanligvis inn i puberteten senere, både fysiologisk og sosialt.

– Derfor er nok tweensfasen hos gutter mindre utforsket. Den fremstår ikke som å ha så mange allmenne problematiske sider som hos jentene, sier professoren.

Les også :

De siste tiårene har det vært gradvis økende sosial modning blant barn i denne aldersgruppen, og menstruasjonsalderen har blant annet også gått ned. Frønes mener tweens-fasen er en egen livsfase, hvor man øver på det å bli først fjortis, så ungdom.

– En del av fasen går ut på å fortelle at man ikke er barnslig lengre. Det er en øvingsfase, en sosial trening på å bli ung, sier han og fortsetter:

– Det er positivt at man får en slik treningsfase, men det er også en risiko, fordi det kan føre til voksengjøring for tidlig – og for tidlig seksualisering.

Han viser til en omfattende offisiell rapport fra American Psychological Association fra 2007, hvor det kom frem at for tidlig seksualisering kan ha negativ effekt både på kognitiv utvikling, psykisk og fysisk helse, seksualitet og holdninger til egen kropp og utseende.

Liksomkjøper på nettet

Fjerdeklassingene Rose Maria Stoltenberg-Aanensen (9) og Frida Segrov Mortensen (9) er på Sørlandssenteret og kikker på klær og sminke. Når de skal få noe nytt, kjøpes det ofte på senteret, men det hender de allerede har liksomkjøpt det på nettet.

– Vi søker opp butikkene vi vet har klær som vi liker, og så finner vi det vi ønsker oss. Så klikker vi på «til kasse»-knappen og viser det til mamma, sier Rose.

INSPIRASJON: Rose (10) (t.v.) og Frida (9) lar seg friste av alle de fine klærne de ser i brosjyrene i Foto: Børre Eskedal

Men det er slettes ikke sånn at hun får alt hun ønsker seg.

– Nei, forrige gang hadde jeg liksomkjøpt nesten 20 plagg, og det fikk jeg jo ikke, fortsetter niåringen.

Hege Stoltenberg er mor til Rose, og sier at hun merker stor forskjell mellom døtrene på 9 og 16 år.

– Jeg synes de er mye tidligere opptatt av klær og sminke nå, enn det min eldste datter var da hun var på Roses alder. Nå blir barna nærmest ufrivillig påvirket, for alt kommer jo rett inn i stua via skjermene. Men så er de også mer nysgjerrige, og tar til seg det de blir eksponert for, sier Stoltenberg.

Tweens er i stor grad en jentekategori

Ser på det andre shopper

– Før likte jeg ikke å gå med genser over skjorte, men så så jeg det på en innkjøpsvideo som ei på 14 år har laget, og ble inspirert, forteller Rose.

Innkjøpsvideoer er små videosnutter ofte laget av tenåringsjenter, som de poster på YouTube. De viser frem klær og tilbehør de nettopp har kjøpt.

– Før lekte vi mye med barbiedukker, så vi har nok forandret oss en del siden vi var for eksempel syv år, sier Rose.

– Ja, men så liker vi å leke tikken og gjemsel, også, sier Frida.

Både Rose og Frida gleder seg til de blir ungdommer, selv om de trives slik de har det nå også.

– Ja, vi har det bra, men innimellom leker vi at vi er tenåringer, og da lager vi innkjøpsvideoer hjemme. Men vi får ikke lov til å legge dem på nett. Det vet jeg heller ikke hvordan man gjør, forklarer Rose.

Kortere barndom

Barnepsykolog Svendsen er tydelig på at dagens tweenspress gjør at barndommen blir litt kortere.

– Det er ikke noe stort mål å forkorte barndommen, fordi barndom handler mye om å leke og å være her og nå. I ungdomstiden står mye mer på spill.

FREMDELES BARN OGSÅ: Venninnene Rose (10) (t.v.) og Frida (9) gleder seg til de blir tenåringer, men synes fortsatt det er moro å leke. De var ikke sene med å sette seg opp på karusellen i barneavdelingen i klesbutikken. Foto: Børre Eskedal

De to første tenårene kanskje er den mest sårbare perioden i livet, og derfor er det ikke spesielt ønskelig eller nødvendig å starte tidligere på denne fasen, uten å ha forutsetningene for det. Barnepsykologen oppfordrer derfor foreldre til å holde igjen på klær, sminke og forbruk.

– Spesielt for barna i åtte-niårsalderen, det er ikke nødvendig at de får et fashionuttrykk så tidlig. Så kan man heller slippe forsiktig opp i slutten av tweensperioden, sier han og fortsetter:

– Men jeg tror noen foreldrelegger opp til at jentene kler seg mer modent enn det som er naturlig. Og når jenter i ti-tolvårsalderen strekker «kleskoden» vel langt og dresses opp som ladies, slår det selvsagt godt an i jevnaldergruppa. Sminke likeså.Det skaper samtidig et jevnalderpress om å kle seg mer kvinnelig enn hva godt er.

Dersom det blir slik at man stadig flytter grensene, slik at tiåringer skal se ut som små tenåringer,stresses denne aldersgruppen mer enn nødvendig. Man får et ekstra press på å være mer kvinnelig enn man egentlig er klar for innvendig.

– Tweens har større behov for å leke og utforske, de trenger ikkeå orientere seg mot ungdomsprosjektet før på slutten av perioden.Det er da de første fysiske tegnene også viser seg, sier barnepsykologen.

Lipgloss

Frida Segrov Mortensen synes det skal bli fint å bli tenåring.

– Da kan man gjøre mer som man vil. Men jeg gleder meg ikke til puberteten, det er så mye ekkelt med den, sier niåringen.

PÅVIRKET: Hege Stoltenberg i bakgrunnen, har tidligere drevet klesbutikk i mange år og sier mye har dreid seg om klær hjemme hos dem. Hun tror det kan ha påvirket datteren Rose (10) til å få øynene opp for klær tidligere enn den eldste datteren gjorde. Her er Rose sammen med venninnen Frida (9). Foto: Børre Eskedal

Mamma Hege Stoltenberg tror at ønsket om å sminke seg kommer for fullt med puberteten. Enn så lenge har det ikke vært noen diskusjon på hjemmebane.

– Rose har ikke spurt om å få bruke sminke på skolen, men det hadde hun uansett ikke fått lov til. Jeg tenker hun i alle fall må vente til hun er i 13-års alderen. Men de har lånt litt av min sminke hjemme, og det synes de er stas. Men de får jo ikke gå ut med det, sier hun.

– Jeg får lov å bruke lipgloss på skolen, men jeg vet om ei i 6. klasse som har farget både brynene og håret, og det synes jeg er altfor tidlig, sier Rose.

Rappe leppestift har alle gjort

– Det å bli voksen og ha voksne forbilder, er ikke noe negativt i seg selv. Barna strekker seg ofte opp i alder når de er sammen med jevnaldrende, men så tar de kanskje ut barnsligheten med mamma og pappa, sier Tingstad ved Norsk senter for barneforskning.

– Og det å rappe leppestift og låne høyhælte sko har vi vel alle gjort, så jeg tenker man ikke trenger å bli engstelig for det.

Barnepsykolog Svendsen er enig.

– Det at åtte-niåringer prøver mascaraen til mor, lakker neglene eller låner mors høyhælte sko av og til, tenker jeg mer på som utforskning. De prøver noe ut, og det er ingen grunn til panikk, sier han.

Det først når det blir et mønster, man bør være observant.

– Begynner åtte-tiåringer å lese motemagasiner og heller vil på shoppeferie til London enn til Gran Canaria, bør det kanskje ringe en bjelle hos foreldrene! Da ville jeg tatt noen grep, sier Svendsen.

Han sier åtte-tiåringene fremdeles har mye barn i seg, og at han er kritisk til å la disse barna få kjøpe sminke eller gå rundt med Iphone 5, bare fordi de har spart penger til det.

– Samtidig er det ikke noe som rett eller galt her, det handler om hvilke verdier foreldre ønsker å formidle til barna sine. Barn har godt av økende medbestemmelse tilpasset alderen de er i,men lederansvaret ligger hos voksne.

SMINKE: Venninnene Rose Maria Stoltenberg-Aanensen (t.v.) og Frida Segrov Mortensen synes det er spennende å se på alle fargene på leppestiftene i parfymeriet. – Jeg får ikke lov til å bruke leppestift på skolen, bare lipgloss, sier Rose. Foto: Børre Eskedal

Press om å være bestBarneskolelærere Mai Britt Gripp Bay og Turid Valseth ved Fagerholt skole i Kristiansand, har begge jobbet flere tiår i skolen, og mye med barn i alderen åtte-ti år. De er begge enige i at det er annerledes å være åtte-tolvåring i 2015 enn det var for 20–30 år siden.

– I dag er det store, tydelige forventninger og krav til barna. Det gjelder både på skolen, fordi læringstrykket er mye, mye større, og i det sosiale, sier Valseth og utdyper:

– De må hele tiden yte, mestre og vise hvor gode de er. Det er et press om å være flink i alt, tilværelsen skal være som et glansbilde, sier barneskolelæreren.

Hun mener barna har måttet endre seg etter denne kulturen hvor det gjelder å være god eller best i alt, og utviklingen bekymrer dem.

– Skolen har tidligere blitt kritisert for å være for lemfeldig, men i dag er det så mange mål at det kan bli for mye av det gode. Jeg tror det er sunt for barna å få høre at det holder å være god nok. Man trenger ikke være flink i alt, sier Gripp Bay.

Samtidig opplever de to lærerne at dagens barn er blitt flinkere til å vise empati, samt å fortelle åpent om egne følelser.

– Jeg tror ikke vi skal lenger enn ti år tilbake i tid,før det var mindre vanlig å snakke om følelser og hvordan man hadde det, sier Gripp Bay.

Begge lærerne mener også at dagens barn er med på å påvirke beslutninger i en helt annen grad enn tidligere. De forhandler og får medbestemmelsesrett.

– Vi ser nok endel små prinser og prinsesser som er vant til å få behovene sine tilfredsstilt, og som har foreldre som server dem i høy grad, sier de to barnelærerne samstemt.

– Ja, og de liker ikke å vente, de vil gjerne ha behovene sine tilfredsstilt NÅ. Er de sultne, så vil de spise med en gang, ikke vente til spisetiden, sier Gripp Bay.

Shoppingferie

De to barneskolelærerne ser klare tegn på at elvene blir påvirket av skjønnhetsidealer fra reklame, på nettet og i sosiale medier.

– Du går ikke på skolen med hva som helst, sier Valseth og forklarer at ting som var vanlig på ungdomsskolen før i tiden, liksom har sunket ned til barneskolen nå.

oppvekstcover4.JPG

Det å bruke mascara, for eksempel. Både hun og Gripp Bay tror det er vanlig for jenter i 6.–7. klasse å sminke seg lett.– Men presset er nok større for dem i ti-tolvårs alderen, enn for dem på åtte-ni år, sier Valseth.

De merker også at shopping er blitt et mer vanlig begrep blant barna.

– Noen snakker om at de skal til Florida på ferie – og at de skal shoppe der. Det tror jeg ikke var helt vanlig at barn gjorde for 20–30 år siden, sier Gripp Bay.

Både hun og Valseth sier endel foreldre er med på å dolle opp barna, at de vil gjerne ha dem til å se ut som små voksne.

– Utad er det mange åtte-tiåringer som ser ut som små, voksne jenter i måten de kler seg på. Men de er barn inni enda, det kan vi se. Åtte-niåringene er kanskje opptatt av klær og å se fine ut, men de er også barnslige. For de liker fortsatt å lage rollespill og leke, avslutter Gripp Bay.

Les også:

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst