— Jeg tror Karoline var drittlei meg, den tre år yngre søsteren som diltet etter henne hele dagen, ler Susanne Kaluza.

Redaktøren og forfatteren er opptatt av tema søsken og søskenkrangling, tidligere skrev hun et innlegg på bloggen sin med tittelen: Derfor er søsken sunt.

Kaluza har det ikke bare fra egen hukommelse, hun er også så heldig å ha en rapport der det står svart på hvitt hvordan søskenforholdet deres kunne fortone seg.

— Det var en pedagogikkstudent som fulgte meg en periode i barnehagen. Jeg har lest notatene hennes, det står beskrevet slikt som: «Karoline løper fra Susanne som vil leke med henne. Men et annet barn tar Susannes sykkel, da snur Karoline, løper og røsker tilbake sykkelen. Så setter de seg begge oppå og sykler av gårde mens de synger: Jeg har ei gammal tante som heter Monika.» Jeg tror dette var ganske illustrerende, sier hun.

Hun forsikrer at de har et veldig godt forhold i dag. Det har vært mye god læring å ha Karoline som søster, for med en sterk storesøster blir man tøff, lar seg ikke pille på nesen og lærer å stå opp for egne meninger.

- Foreldre, lag bråket selv i verste fall

«La dem bare holde på! Det er da normalt at søsken slåss?»

Setningen er overskriften på et kapittel i barnepsykolog Elisabeth Gerhardsens nye bok: Søsken, konkurrent eller kompis? - Gode råd om søskenforhold.

Og det er med vilje lagt inn et spørsmålstegn bak påstanden.

— Ja, det ment litt ironisk, for dette er jeg imot. Jeg syns ikke søsken bare skal få holde på, sier Gerhardsen.

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen er ute med bok om søsken. -Jeg tror ikke foreldre i Norge i dag er unnfallende, eller at det er spesielt mye alvorlige søskenkonflikter. Men det typiske for vår tid er at familien stort sett er sammen kun på de verst tenkelige tidene av døgnet, på morgenene og kveldene hvor både barn og voksne er på sitt mest slitne, sier hun. Foto: Inger Marie Grini

— Lar man barna gjøre det overlater man dem til jungelens lov. Barn går glipp av en god kilde til sosial læring hvis man ikke hjelper dem å løse konflikter. Man trenger ikke fotfølge barna sine, men foreldre bør stort sett gripe inn når det går en kule varmt, i ytterste konsekvens også være dem som griper inn når det er «fred» og lager bråket, legger hun til. - Foreldre som lager bråket? Dette krever nærmere forklaring.

— Er det et mønster at et av barna bøyer unna, gir etter og eller for eksempel ikke protesterer når lillesøster røsker fra det leker. Da er det på høy tid å gripe inn. Det er nemlig ikke bra for noen av barna, forklarer barnepsykologen.

Har du tips til saker? Ta kontakt her.

Et barns rett til hevde seg

Derfor er det så viktig at foreldre holder et øye og et øre med hvordan barna selv løser konfliktene for å avdekke slike forhold.

— Like viktig som å skape fred blant søsken er det, når det er nødvendig, å lære et barn at det har rett til hevde seg. Si: «Jeg synes det er fint at du er grei med ham, men du skal ikke la han gjøre sånt mot deg.» Forklar gjerne at det også er til lillebrors beste at han stoppes i den brutale måten å hevde seg på.

Barn går glipp av en god kilde til sosial læring hvis man ikke hjelper dem å løse konflikter. Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

For i bunnen ligger dette, Gerhardsen skriver i boken:

«Å ha søsken gir et vell av muligheter for å utvikle empati og medfølelse, forstå seg på andre, lære sosiale koder, tåle og takle uenighet, hevde sine meninger og argumentere for sin sak, stå opp for sin rett, lære å tilpasse seg, bli fleksibel og godta annerledeshet. Selvsagt lærer også enebarn dette, gjennom foreldre, slekt, venner, naboer, barnehage og skolegang, men barn med søsken har en rik ekstrakilde til læring.»

Og når dette fine ikke skjer, ifølge Gerhardsen kan et dårlig søskenforhold gi et barn følelse av å bli overkjørt, en opplevelse av stadig å komme til kort, og i verste fall gi en varig følelse av avmakt og mindreverdighetsfølelse. Dette fordi barns selvfølelse formes i mye større grad av hva de opplever hjemme enn ute.

Tenk langsiktig

- En slik beskrivelse setter en støkk i enhver foreldre. Hvordan skal man styre unna dette?

— Jeg tror ikke foreldre i Norge i dag er unnfallende, eller at det er spesielt mye alvorlige søskenkonflikter. Men det typiske for vår tid er at familien stort sett er sammen kun på de verst tenkelige tidene av døgnet, på morgenene og kveldene hvor både barn og voksne er på sitt mest slitne. Barna er minst samarbeidsvillige og konflikter kan lett oppstå, foreldrene på sin side kan ty til fristelsen om å bare la de holde på, sier Gerhardsen.

Hun har tro på å tenke langsiktig når man griper inn.

— Det handler ikke bare om fred der og da, men fokuser på å innarbeide gode metoder for konflikthåndtering slik at søsknene skal få et godt forhold på sikt. Det grunnlaget legges i barneårene og der har foreldre veldig stor innflytelse på direkte og indirekte , sier Gerhardsen, sier hun.

Den viktigste jobben er å skape en god relasjon dem imellom, den jobben begynner allerede når du finner ut at du er gravid igjen. Susanne Kaluza

Den største gaven

Susanne Kaluza mener søsken er den største gaven hun og mannen kunne gi barna.

— Hvis naturen går sin gang, slik den burde, er det disse tre som skal være igjen når vi ikke lenger er her. Den viktigste jobben er å skape en god relasjon dem imellom, den jobben begynner allerede når du finner ut at du er gravid igjen, sier Kaluza.

Susanne Kaluza har en tre år eldre søster, og har selv tre barn. - Det er jo noe av det fine med søsken, å lære konfliktløsning, sier hun. Foto: Aas, Erlend

Kaluzas eldste datter (nå 7) var oppslukt av lillebroren sin fra dagen han ble født. Det er tre år mellom de to første, fire år ned til minstejenta. Barna kan være sinte på foreldrene, men de er snille med hverandre.— Det betyr ikke at de ikke krangler. Vi fokuserer likevel mer på hvor mye de lærer av hverandre.

Når griper dere inn i søskenkranglingen?

— Vi har en høy terskel for å gripe inn. Det er jo noe av det fine med søsken, å lære konfliktløsning. Det viktigste er å vite når man skal snu seg bort, overse. Som oftest løser de det da selv etterhvert, og gjerne på en annen måte enn vi voksne hadde kommet på, sier hun.

Forvandles til 50-tallsmor

Men når det er gjester på besøk forvandler Kaluza seg til en streng, kjedelig 50-tallsmor, etter eget utsagn.

— Da er det slutt på den høye terskelen for å gripe inn. Det er ikke min jobb å gi en 2-åring som er gjest en leksjon i konflikthåndtering, men det er min oppgave å lære egne barn gjestfrihet. Vi snakker mye om det på forhånd med barna. Leker som de er redd for eller som de absolutt ikke vil andre skal leke med, får de heller legge bort. Ellers gjelder regelen om at alle leker skal deles, gjesten skal få mat først og mine barn skal sitte ved bordet til gjesten er ferdig, forteller hun.

Hvorfor denne forskjellige tilnærmingen?

— Ungene mine skal leve sammen døgnet rundt i 18 år, der har man lenger perspektiv på å skape god relasjon dem i mellom. Men det er litt trist hvis gjesten som kommer en gang i kvartalet eller halvåret skal ha en dårlig opplevelse, man får oppføre seg litt ekstra når det er besøk, rett og slett, sier hun.

Les også:

Professor: Temperamentet bestemmer barneoppdragelsen

Søsken har større sannsynlighet for å unngå skilsmisse

Derfor bør du ikke få to tette

Slik krangler du foran barna

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppeog Twitterprofilfor Familie og oppvekst.