Slik snakker du med barn om de grufulle bildene fra flyktningkatastrofen

— Det er daglig en så bred eksponering i mediene. De forferdelige bildene, nå sist av tre år gamle Aylan på stranden. Det kan være lurt å ta en prat i familien.

Det sier Unni Heltne, leder for Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Middelhavet er blitt en kirkegård. Mange mener verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden den annen verdenskrig. Denne uken har tragedien gitt oss enda et nært ansikt, en død liten gutt skyllet i land i turistparadiset Bodrum i Tyrkia: Aylan Kurdi (3) fra Syria.

- Spør dem hva de vet

Bildene av den døde treåringen er spredt kraftig på sosiale medier over hele Europa, ifølge Reuters. Det er ikke til å unngå at også barn får det med seg.

Slik mener ekspertene du skal snakke med barn som er redde for nyheter

— Enten vi vil det eller ei, det er en stor sjanse for at barna våre blir eksponert. De plukker opp ting herfra og derfra. Hvis foreldre ønsker å ha en form for kontroll på hva av situasjonen barnet har fått med seg, spør dem hva de vet og prøv å finn ut hva det har fått med seg. Det er et fint utgangspunkt for en slik type samtale, sier Heltne.

Fakta og nøkterne beskrivelser

Psykologspesialisten mener de minste bør skjermes om mulig, men barn fra fem-seksårsalderen kan man gi en begripelig ramme rundt det de likevel hører og ser at skjer.

— Det er viktig at vi som foreldre gir dem fakta og nøkterne beskrivelser, hvis ikke kan barn lage seg dramatiske historier og fylle på med unødige detaljer som igjen kan føre til at den skremmende og triste situasjonen bli enda mer skremmende, sier hun.Men er den voksne selv veldig oppskaket og påvirket av det som skjer, kan det gjøre det vanskeligere for barnet å ta inn og håndtere.

— Det er akkurat så forferdelig som det er, det er ikke noe å pynte på, men unngå å utbrodere med veldig malende beskrivelser, sier hun.

Joacim Lund: Var det riktig å publisere bildet?

- Regn med at barna har oppfølgingsspørsmål

- Hva skal foreldre fortelle?

— Fortell at det er mange redde og fortvilte familier som flykter fra land med krig. Det gjør de for at barna deres skal komme til et land hvor de kan føle seg trygge. For å kunne komme til slike land, må mange reise over havet med båt. Noen ganger er båtene skrøpelige og forliser, da kan både voksne og barn drukne. Det er det som skjer, og det er det som skjedde med den lille gutten på bildet. Så kan man spørre barna sine hva det tenker rundt dette, og si hva en selv tenker. Men regn med at barna har oppfølgingsspørsmål. Et naturlig spørsmål vil være: Hvorfor hjelper ingen disse menneskene, får de et sted å bo?

— Ja, og hva svarer man på det? - Det er spørsmål det kan være vanskelig å svare på for oss alle sammen, men det er viktig å gi barna et svar. Et forslag kan være: Akkurat nå er det veldig mange som gjerne vil hjelpe og som gjør alt de kan for å hjelpe. Det er viktig å gi barn håp oppi alt, vise dem bilder der noen faktisk får hjelp. Fortelle at det er båter ute på havet som er der for å redde de som flykter og som plukker opp og redder mange, flere steder kommer folk sammen og gir flyktningene mat og tørre klær, sier Heltne.

Lurer du på hvorfor flyktningstrømmen øker så mye akkurat nå?

- Barn har et stort initiativ til å hjelpe

I den sammenheng kan det være fruktbart å inkludere barn i frivillig arbeid på hjemstedet hvor det er ankommet flyktninger, mener hun.

— Barn har et stort initiativ til å hjelpe, det har generasjoner med små basararrangører vist. Det er imidlertid viktig at den voksne kjenner rammen for et eventuelt møte, forbereder barnet og ikke møter opp uanmeldt på eget initiativ, sier Heltne.

Mange frivillige

Bianca Boege er en av de involverte i Facebook-gruppen «Refugees welcome to Norway».

Gruppen har på kort tid fått nær 60.000 medlemmer. Den organiserer og bistår folk som ønsker å bidra praktisk eller økonomisk med innsamling og utdeling av mat, toalettartikler og klær til nyankomne flyktninger.— Strømmen er så stor nå. Det fører til unntakstilstander rundt om på kontorene til Politiets utlendingsenhet (PU), der alle skal registreres før de skal videre til transittmottak. Da er det fint at vi frivillige har et veldig godt samarbeid med politiet. Jeg må berømme dem for en kjempejobb i disse dager, de jobber overtid og lar folk overnatte på gulvene, sier Boege.

En plass i denne koster 10.000 kroner

Ta kontakt med et mottak

Hun kjenner til at det av og til er norske barn med i frivillighetsarbeidet.

— Rapporten fra en av våre frivillige ved PU på Tøyen i Oslo onsdag kveld forteller om det. De mottok et varslet besøk av en barnehage og noen unge jenter. De hadde med frukt og hjalp til med serveringen av over 100 flyktninger. De unge jentene gjorde en kjempejobb med å finne riktig tøy til flyktningene, forteller Boege.

Sitter det foreldre rundt om som ønsker å involvere barna sine i frivillig arbeid for flyktninger, har hun følgende råd:— Er det et mottak i nærmiljøet, ta kontakt og hør om hva som passer å hjelpe med. Er det barn der, har de kanskje kjempelyst til å ha norske lekekamerater. Hvis man vil dele ut noe, ikke ta med store ting som kan skape urettferdighet eller være vanskelig å ta med videre for familiene. Barn er barn overalt, ball-lek og klistremerker er moro overalt. Dette vil være fine møter både for flyktningebarna og de norske, sier Boege.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.