— Selvrealisering uten interaksjon med andre er det som dominerer i dag. Vi snakker mye om å være i samvær med andre, men våre liv er preget av jeg må få til, jeg må få, jeg må nå, jeg må bli meg . Det er som Ibsen sa «å være seg selv nok.»

Vi blir tatt imot på Bestum i Oslo. Det gamle murhuset har to innganger og et skilt på veggen foran den ene: Bjørn Blumenthal. psykolog.

Her har han tatt imot mennesker og forsøkt å gi dem råd. Etter mer enn 50 år i profesjonen, sluttet han formelt som psykolog før sommeren. Likevel fortsetter noen å banke på døren hans.

Ønsker at flere eldre stemmer kommer frem

Forfatter og lege Audun Myskja kommer denne uken ut med boken Jeg skulle ha sagt jeg elsker deg. Gjennom en lang karrière har han snakket med et tusentalls personer som har vært i siste fase i livet. Nå har han samlet 12 av samtalene i bokform, Bjørn Blumenthal er en av samtalepartnerne som fortsatt lever.

Myskja mener kloke stemmer fra den eldre generasjonen trenger å komme mer frem i samfunnsdebatten.

SAMTALER NÆR DØDEN: Lege Audun Myskja har møtt et tusentalls personer som har vært i siste fase i livet. Nå har han samlet 12 av samtalene i bokform, Bjørn Blumenthal er en av samtalepartnerne som fortsatt lever. Foto: Cappelen Damm

— Vi trenger gamle indianere som kan gi perspektiver og vise varige verdier, sier han. Han trekker frem Blumenthal som eksempel på en slik gammel indianer. Saken ble en av Norges mest delte mandag, les den her:

85-åringen kjenner seg ikke så godt igjen i indianerbetegnelsen, i den forstand: Han ønsker ikke være noen gammel indianer som har satt seg til på ventefjellet. Han jobber fortsatt med livet, føler han er midt uti. Men likevel, noen bærebjelker har han funnet gjennom årene.

— Det jeg sier er resultat av alt hva som har skjedd rundt meg. Jeg er ingen ener eller noe spesielt, men jeg har vel drøvtygget på en del, reflektert på en del. Jeg skulle ønske at mange flere tok seg tid til det, sier han.

Prøver å ikke klare seg selv

En av hans foreløpige livskonklusjoner er at å klare seg selv, det er noe han prøver å gjøre minst mulig.

- Ingenting er så viktig i livet som å ha relasjoner, interaksjon. Folk snakker om å klare seg selv. Det er jo det store selvbedraget, det er nærmest en psykiatrisk diagnose. Vi trenger andre. Rundt oss eksisterer dette såkalte samfunnet, alt er relasjon og interaksjon, sier han.

— Man må være i kontakt med sin egen kropp, skjønne at ens egen kropp må være i kontakt med dem som er rundt en, og skjønne at det er andre opplevelser enn sin egen, legger han til.

BÆREBJELKER: Gjennom et 85 år langt liv og gjennom sitt arbeid som psykolog har Bjørn Blumenthal drøvtygget og reflektert en del. Likevel: - Det jeg sier er resultat av alt hva som har skjedd rundt meg. Jeg er ingen ener eller noe spesielt, sier han. I hverdagen får han ofte besøk av nabohunden Vips. Foto: Astrid Hexeberg

Han mener det dessverre er mye i vårt samfunn i dag som prøver å slå beina under interaksjon og relasjon. Prestasjonssamfunnet, til dels selvrealisering.— Der det hele tiden skal presteres, må man være forsiktig med nærhet. Selvrealisering er i seg selv et ok ord, men ofte blir ego satt foran, egoselvrealisering. Står man på ett ben hele livet, faller man før eller siden over ende, sier Blumenthal.

Om å dø: «Tiden har vært her den»

Den gamle mannen har vært igjennom en stor hjerteoperasjon, klart restitueringen, og ser for seg «både vinter og vår, og det hele neste år»,

— Veien går mot døden, men jeg vil oppleve på veien. Jeg er ikke så opptatt av om at det er trist at det slutter, jeg tenker det er så lenge det er. Men jeg må si, jeg har ønske om minst mulig strev med døden, sier han.

- Har du råd til andre gamle rundt hvordan forsone seg med døden?

— Forsone seg, hva betyr det? Da kan du like gjerne si: «Har du forsonet deg med livet, at du er til?» Det er jo bare ulike faser underveis. Å forsone seg med at man skal dø, det er jaggu seint om du aldri har forsonet seg med at du har vært til, sier han tenkende.

Blumenthal kommer til å tenke på en verselinje av dikteren Marie Takvam. «Det var den gongen eg levde, men visste det ikkje» heter det i diktet Ei mor er ferdig med si gjerning.

— Ja, det er kanskje en del mennesker som får hakeslepp når de skal dø. De spør seg: «Å ja, jeg skal ikke være lenger. Jeg trodde jeg skulle masse». Tiden har vært her den. Nå er det ikke noe merkelig at du går ut av den, sier han.

Hva er dine råd og verdier til neste generasjon? Diskuter på vår facebook-gruppeeller under hashtaggen #minverdipå twitter

Flere artikler om livet i familien, relasjoner og det å bli eldre:

Interessert i å lese mer om «de store spørsmålene»? Her er et lite utvalg:

Per Fugelli: Å legge til rette for mer død hjemme kan ha en oppdragende virkning på folkesjelen. Det kan hjelpe oss til et mer naturlig samliv med døden.

Per Fugelli: Siste del av livet bør ikke være styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse

Bildet av Rose viser det vi frykter mest — at et barn skal dø

Kronikk: «Jeg er ikke deprimert, jeg er ensom»

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.