«Vi er ferdige med å gå på skolen, nå er det du som skal lære», sa vi til datteren vår

Tredjeklassingen skal veie fem ting hun finner i kjøkkenskapet og trenger hjelp med å finne ut av hvordan den digitale kjøkkenvekten fungerer. Sjetteklassingen skal skrive ut bilder fra internett til prosjektet sitt, og printeren er tom for fargeblekk. Vi finner frem melposer og melkekartonger, kjøper blekk og printer ut. Hjelper og oppmuntrer når ting tar tid og klokken blir mye. Og selv om det nærmer seg leggetid må vi ikke glemme at begge skal lese i tyve minutter. Og så, når vi tror det endelig er kvelden, da skal eldstemann høres i franske gloser …

Før var lekser noe barna gjorde etter skoletid, stort sett uten foreldrenes involvering. Nå har det blitt en fellesaktivitet som setter sitt preg på hele familielivet. Hva skjedde?

Forventer mer av foreldrene

— Det er blitt et mer uklart skille mellom hjem og skole, sier Eirinn Larsen.

Hun er historiker og forsker på BI, og har god kjennskap til norsk utdanningshistorie.

— Den nye kunnskapspolitiske retningen som kalles for «kunnskapsløftet» har mye mer fokus på terping og ferdighetstrening. Mye av den terpingen skal skje hjemme. De siste tiårene har lærerne gjennomgått et statustap. De er mindre autonome og mer politisk styrt. Samtidig er dagens foreldre mye mer engasjert i hverdagen til barna sine og mange ønsker å hjelpe til med leksene så barna klarer seg best mulig. Alle disse tre tingene gjør at mye av opplæringen faller på foreldrene.

- Fort gjort å få dårlig samvittighet

Den siste tiden har debatten gått høyt om ansvarsfordelingen mellom hjem og skole. Lærerne klager på at foreldrene ikke tar nok ansvar for å oppdra barna sine. Vi hører historier om foreldre som ber læreren ringe hjem om morgenen for å vekke elevene, om mødre som ber om at sønnen slipper første time fordi han er så trøtt. Samtidig mener mange foreldre at skolen legger for mye av ansvaret for opplæringen over på dem. Foreldre går på kurs for å lære matematikk eller bruker store summer på betalt leksehjelp. Mange er fortvilet over hvor mye dyrebar familietid som går med til leksearbeid.

— Vi får tilbakemelding fra mange foreldre som føler at skolen stiller krav til dem som de ikke er i stand til å innfri, sier Elisabeth Strengen Gundersen, som leder Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

- Noen foreldre mangler kunnskap, andre mangler tid. Og i mange diskusjoner blir foreldrene sittende med svarteper fordi de blir fortalt at de prioriterer feil. Hvis du skal på trening eller i et kveldsmøte er det ikke sikkert du rekker å hjelpe barnet ditt med lekser den kvelden, og da er det fort gjort å få dårlig samvittighet og følelsen av å ikke strekke til, sier hun.

Halvparten for leksefri skole

I desember gjorde FUG et prinsippvedtak mot lekser i grunnskolen. Sist de hadde saken oppe, vedtok de at de ønsket å beholde leksene. Det var i 2012. Siden det har FUG gjennomført en undersøkelse blant foreldrene, der omkring halvparten svarte at de ønsket en leksefri skole. Undersøkelsen viste også at en av tre føler de kommer til kort når de skal hjelpe barnet sitt med lekser.

— Vår begrunnelse for vedtaket er først og fremst at lekser øker forskjellene mellom barna, sier Gundersen.

— Det blir et stort skille mellom de barna som har ressurssterke foreldre og får hjelp hjemme, og de som ikke får det. Hvis lekser bare hadde vært repetisjon av kjent stoff hadde dette ikke vært noe problem, men når leksene blir «det vi ikke rakk å gå gjennom på skolen» blir det vanskelig for elevene å klare dem på egen hånd.- Vi tror selvfølgelig ikke at leksefri skole er gjennomført over natten. Men hvis vedtaket vårt bidrar til at flere lærere tenker over innholdet og koordinering av lekser, så er det et stort skritt på veien, sier Gundersen.

Barns opplæring et felles ansvar

Også blant lærere er det ulik holdning til lekser, og Utdanningsforbundet står fast ved at det må være opp til hver enkelt skole og lærer hvordan lekser blir gitt.

— Lekser er et virkemiddel som kan brukes i undervisningen, men ikke noe som må brukes, sier Jens Garbo, som er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.

Han forstår at ansvaret mellom hjem og skole kan føles uklart, og sier det slett ikke er uten grunn:

- Allerede i formålsparagrafen slås det fast at barnas opplæring er et felles ansvar mellom hjem og skole. All forskning viser at støtte hjemmefra er viktig for hvordan barna gjør det på skolen, og det viktigste foreldre kan gjøre er å bidra til å motivere barnet for skolearbeidet, sier han.

- Mange foreldre har inntrykk av at det gis mer lekser i skolen nå enn for bare noen år siden?

— Det har jeg ikke oversikt over. Men et tydelig utviklingstrekk i skolen er jo at det drives mye mer resultatmåling nå enn før. Hvilke tiltak lærerne setter i verk for å møte dette, vet vi ikke nok om. Men hvis leksemengden blir et problem og skaper store konflikter i en familie, er det viktig å ta det opp med læreren for å finne en løsning. Ingen er tjent med at leksearbeidet fører til konflikter mellom foreldre og lærer.

Lekser barnets ansvar

Eirinn Larsen mener foreldrene og lærerne må slutte å peke på hverandre og heller overlate mer av ansvaret for leksene til barnet selv.

— Det begynner med hvordan leksene blir kommunisert til hjemmet. Noen skoler sender jo bare ut lekseplaner på Fronter – og hvem er det som har tilgang der i de første skoleårene? Jo det er foreldrene. Hvis foreldrene må printe ut dette arket og legge det foran barnet og fortelle hva leksen er, ja da er slaget tapt. Da har leksene plutselig blitt en sak mellom foreldre og barn – og ikke mellom skole og elev, slik det skal være, sier Larsen.

Hun har selv en datter i fjerde klasse. Da de kom hjem fra et lengre opphold i USA i fjor reagerte hun og ektemannen på at leksene tilsynelatende

var deres ansvar. De fant fort ut at de måtte gjøre leksene til datterens ansvar.

— Vi tok en prat med henne og gjorde det klart at det var hun som hadde ansvar for at leksene ble gjort. «Vi er ferdige med å gå på skolen, nå er det du som skal lære», sa vi. Datteren vår må selv vite hva hun har i lekse, og sørge for å ha de riktige bøkene med seg. Hvis hun trenger hjelp, er det hun som skal spørre oss – det er ikke vi som skal sjekke om hun har gjort alle leksene. Det viktigste man lærer av lekser er jo ikke fagene, men det å få gode rutiner og ta ansvar.

Artikkelen er levert av det nye månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Les også:

Kjetil Østli: De derre leksene

Bedre resultater med leksefri skole

Forbrukerrådet ber klesprodusenter styre helt unna fluor til barn

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst