Både foreldre og unge har godt av å forberede seg litt før ungdomsskolen. Ikke bare får man karakterer og et større press, men de fleste får også ny skole, nye lærere og nye medelever.

Les også:

1. Nye fag

På ungdomstrinnet får elevene nye fag:

Språkfag/ALF : Elevene må velge et fremmedspråk (tysk, fransk, spansk er de vanligste, men tilbudet kan variere fra skole til skole) eller språklig fordypning (engelsk, samisk eller norsk) eller arbeidslivsfag, hvis skolen tilbyr det.

Fra i høst kan skolene velge å tilby fordypning i matematikk som et alternativ til fremmedspråk.

Valgfag: tilbudet varierer på de ulike skolene, men det kan for eksempel være fysisk aktivitet og helse, forskning i praksis, sal og scene el.

Utdanningsvalg: Informasjon og forberedelse til videregående skole.

2. Karakterer

En av de store endringene fra barne— til ungdomstrinnet er at elevene nå får karakterer. De går på en skala fra 1–6 der 1 er dårligst og 6 er best.

Det kan også være at skolen gir vurderinger av elevenes arbeid uten karakterer, men elevene skal ha vurdering med karakterer to ganger i året (til jul og til sommeren). Orden og oppførsel blir også vurdert.

3. Friminuttene

På barneskolen lekte man i friminuttene, men hva gjør man på ungdomsskolen? Er det barnslig å leke? Kan man spille fotball? Dette er spørsmål mange elever har før de begynner. Svaret er at det nok er slutt på leken, men ballspill, skating etc. er aktiviteter mange driver med også på ungdomsskolen. Enkelte steder er det også lov å være inne og å forlate skolen i friminuttene.

4. Foreldreengasjement

Foreldrene er like viktig som på barneskolen. Selv om barna blir større og mer selvstendige, må foreldrene ikke gi slipp på skolegangen. Ungdomsskoleelever trenger fortsatt støtte, hjelp og oppmuntring hjemmefra. Vær nysgjerrig på det ungdommene lærer på skolen.

Les også:

5. Følg med

Foreldre bør følge med på arbeidsplanen og ha oversikt over innleveringer og prøver. Selv om dette nå er elevens hovedansvar, er det mange som trenger hjelp, dytt og påminnelser hjemmefra for å få lest til prøver og levert oppgaver i tide.

6. Foreldrenettverk

Å bli kjent med de andre foreldrene er minst like viktig nå som da barna var yngre. Bli med i eller ta initiativ til et slikt nettverk på trinnet, eller i hvert fall med foreldrene til de barnet ditt er mest sammen med. Det øker trivselen, gir felles tilknytning til skolen, legger grunnlag for inkludering i det sosiale fellesskapet og det gir hjelp til utvikling av felles normer og regler. Bli gjerne med som klassekontakt eller i FAU.

7. Pass på hverandres ungdommer

Hvis man får til et godt foreldrenettverk, er det mulig å bli enige om felles regler for ungdommen om f.eks. innetider og annet. Man kan også bli enige om å varsle hverandre hvis det skulle være noe, spesielt med tanke på rusmidler eller mobbing/utestenging. På den måten kan foreldrene passe på barna for hverandre, noe som skaper trygghet både for ungdommer og voksne.

Vær ekstra oppmerksom på de mest sårbare barna slik at de også inkluderes i fellesskapet.

Les også:

8. Gi trygghet

Selv om det ofte ikke virker sånn utad, er tenåringene helt avhengige av tryggheten hjemme. Der kan de utfordre grenser, men også kjenne at de blir tatt vare på.

9. Snakk positivt om skolen

Snakk positivt om skolen, skolearbeid, lærere og ledelse. Det vil støtte opp under elevens inntrykk av skolen. Hvis det skulle oppstå misnøye med f.eks. enkelte lærere, er det bedre å ta dette opp med skolen/foreldregruppen enn å snakke negativ om det hjemme. Hvis det er noe dere stusser på, så ta kontakt med skolen og spør.

10. Du er ditt barns første og viktigste lærer!

Er foreldrene engasjert, gjør barnet det bedre på skolen. Når du bryr deg, blir barnet mer motivert og trives bedre på skolen. Foreldre må ha tro på at egen rolle er viktigog mulighet til å påvirke er viktig for barnet ditt. Har du et godt forhold til skolen, påvirker det barnets resultater.

Kilde: Foreldreutvalg for grunnskolen (FUG), Bufdir, Utdanningsdirektoratet

Les også:

oppvekst6.JPG

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.