Isa ble sjeleglad da hun fikk begynne på skolen ett år før

Det tok litt tid før foreldrene skjønte at Isa, den gang tre år, faktisk ikke bare kunne bokstavene, hun hadde så smått begynt å sette sammen ord også.

Storesøsteren var begynt på skolen. Leksene på kjøkkenbordet hadde en voldsom tiltrekningskraft på Isa.

— Hun satte seg sammen med Eir og ville lese, hun løste små kryssordoppgaver med ord som «sol», «bok» og lignende, forteller moren Laila Didriksen.

Noen kjører trygt, andre er mer kreative:

Dette sier navnevalget om foreldrene

Ingen tall på hvor mange som begynner tidligere

Siden 1997 har norske barn startet skolen som 6-åringer. Men hva gjør man hvis barnet ikke passer inn på sitt årskull, dersom foreldrene mener at barnet kan ha godt av fremskutt skolestart?

I opplæringsloven heter det:

«Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. (...) Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.»

Pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT) skriver en sakkyndig vurdering som legges ved søknaden til kommunen som gjør vedtak.

Utdanningsdirektoratet forteller at det ikke foreligger noen nasjonale retningslinjer eller anbefalinger. Kommunene må selv lage retningslinjer, og involvere PPT. Det er heller ingen form for innrapportering rundt hvor mange som søker om dette på nasjonalt plan.

Ekspert applauderer tiltaket:

Regler er tema på foreldremøter i hele Norge. Slik har denne klassen løst det.

Gråt og tenners gnissel

Da Isa som treåring helt ut av det blå begynte å vise tegn til å ikke lenger ville gå i barnehagen, skjønte foreldrene først ingenting.

— Det var gråt og tenners gnissel hver bidige morgen. Vi spurte i barnehagen om hun ble ertet, om hun var ensom, om det virket som om noe plaget henne. Men der fortalte de om den Isa vi var vant til. Hun som smiler og traller og synger. Men hjemme var det et styr. Allerede på kvelden begynte diskusjonen om barnehagen, forteller Didriksen tilFamilieprat.

Etter noen måneder fant foreldrene ut at hun rett og slett kjedet seg i barnehagen.

— Hun ville gå på skolen sånn som Eir, gjøre lekser sånn som Eir, lære matte sånn som Eir, forteller moren.

Isa ble vurdert av PPT rett etter fylte fire år. De gjorde dermed et unntak fra regelen om at barn som er født etter 1. april ikke skal vurderes, Isa er født i mai. Hun ble da vurdert med en test der hun løste oppgaver, samt at PPT gjorde intervjuer og observasjoner i barnehagen. Hun ble vurdert til å ha en «sosial alder» tilsvarende 5 og et halvt år.

PPT skrev en anbefaling til kommunen i Nordland der familien bodde hvor de anbefalte at Isa fikk begynne på skolen et år tidligere og kommunen fattet et vedtak om innvilgning.

— Den dagen vi fortalte hva den testen egentlig var, og at hun skulle få begynne i «maxiklubben» sammen med dem som var ett år eldre, kan jeg med hånden på hjertet si er den lykkeligste dagen i Isas liv, sier moren.

Slik svarer seks skoleeksperter:

Er det for mye testing i skolen?

— Minst på nivå med 6-åringen

Ingebjørg Tønnesen, psykolog i PP-tjenesten i Stavanger kommune, har mange års erfaring med å vurdere søknader om fremskutt skolestart.

Hun presiserer at eksempelet med Isa ikke er fra Stavanger kommune.

– Stavanger kommune gjør ikke unntak fra opplæringsloven når det gjelder grensen ved 1. april, sier Tønnesen.

Hvert år starter 1500 elever i 1. klasse i Stavanger, Tønnesen anslår at de får inn mellom fire og åtte søknader i året.— Informasjon fra foreldre, standardisert kartlegging (TRAS og Alle Med) og fri beskrivelse fra barnehage ligger til grunn for vår vurdering, sammen med en evnetest som vi i PPT gjør av barnet.

— Evnetesten består av en verbal del, en praktisk/visuell del og en tempodel. Dette tilsammen gjør at vi får et klart inntrykk av utviklingsnivå. Kriteriet for å få fremskutt skolestart er at barnet skal være minst på nivå med 6-åringen kognitivt, sosialt og motorisk, forteller hun.

Med begrepet «minst på nivå med 6-åringen kognitivt» menes at barnets score på evnetesten vurderes opp mot snittet for en seksåring som er født midt i året.

«Minst på nivå med 6-åringen sosialt og motorisk» vurderes ut fra informasjon og kartlegging fra barnehagen, informasjon fra foresatte, sammenholdt med informasjon fra testresultater og klinisk inntrykk i testsituasjonen.

Det er et tegn på at hjernen fungerer helt som den skal:

Skriver barnet ditt speilvendt?

— Lite vekt på venner

I Stavanger kommune er det mest søknader på vegne av jenter som kommer inn, jenter født i januar og februar.

- Noen få ganger opplever vi at det går litt prestisje i det fra foreldrenes side, men stort sett er det søknader som springer ut fra et ønske om barnets beste. Enkelte foreldre fra andre land synes barn begynner for sent på skolen i Norge, men dette synspunktet vil ikke bli vektlagt når vi vurderer om et barn skal begynne tidligere, forteller Tønnesen.

- Vi legger vekt på foreldrenes beskrivelse, men tenker at barnehagen har bedre sammenligningsgrunnlag med tanke på hva som er aldersadekvat utvikling. Vi legger i liten grad vekt på om et barn mister den ene eldre bestevennen sin fra barnehagen, vi vil heller se på om barnet konsekvent trekkes mot eldre barn. Ligger en sak og vipper, vil man se nøyere på barnehagens kartlegging, erfaringer til eldre søsken i familien, barnets høyde/størrelse og på fødselsdato, og da vil det vil ha betydning om barnet er født 2. januar eller 30. mars, legger hun til.

— Hva er dine råd til foreldre som vurderer om barnet bør begynne ett år før på skolen?

— Hvis du lurer på dette som forelder, ville jeg nok latt barnet bli vurdert. Alt utenom evnetesten skjer uten at barnet involveres, og de fleste barna som kommer til testing synes det er kjekt.

Spørsmål foreldre kan stille seg er: Virker barnet klart for skolestart, er de opptatt av og lærer tall og bokstaver? Trekker barnet mot eldre barn i barnehagen? Vil barnet kjede seg og få for lite utfordringer ved å gå i barnehagen ett år til?

— Er svaret ja på disse spørsmålene, kan det være riktig å begynne et år før. Det er noen få som søker om opprykk senere i skoleløpet, disse skulle kanskje hatt fremskutt skolestart allerede fra start, sier hun.

Samtidig minner psykologen om at man skal være klar over at dette er et valg som gjøres for hele skoleløpet, ikke bare førsteklasse, men for 13 år .

— Barnet må ha en trygghet i seg selv. Det må kunne svare for hvorfor det begynte ett år tidligere på skolen, for disse spørsmålene vil komme garantert og det må kunne tåle å være yngst i alle sammenhenger, når det kommer i puberteten, til konfirmasjon, russetid og så videre, sier Tønnesen.

Kunnskapsministeren lover tiltak:

Superflinke elever mobbes mer enn andre elever

— Foreldre opplever at de ikke blir lyttet til

Lykkelige barn er en støtteforening for foreldre med barn som tenker raskere enn gjennomsnittet.

— Fremskutt skolestart er et hyppig diskutert spørsmål hos oss, forteller leder Ieva Fredriksen.Foreningen teller 300 medlemmer over hele landet. Fredriksen forteller at enkelte foreldre fortviler over at 1. april er satt som absolutt grense for å bli vurdert, andre om tungvinte prosesser i kommunen der foreldre opplever at de ikke blir lyttet til, og opplevelsen av at enkelte saksbehandlere synes å være farget av at de i utgangspunktet ikke ønsker at barn begynner ett år før de skal.

— Vi ser helt klart at for noen barn er det viktig både faglig og sosialt å få lov til å starte på skolen ett år tidligere.Noen evnerike barn er faglig modne, men ikke moden for skolesystemets rammer eller emosjonelt umodne, de bør da få faglige utfordringer og tilpasset opplegg siste året i barnehagen, sier Fredriksen.

Syv ting du må huske på:

Når kan barn være alene hjemme?

Har ikke manglet på negative kommentarer

Laila Didriksen mener skolestart var det eneste riktige for datteren.

— Vi er veldig fornøyde og hun er veldig fornøyd. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde vært hvis ikke hun hadde fått begynne, sier hun.

I forkant av oppstarten manglet det ikke på negative kommentarer. Det ble sagt at foreldrene tok fra henne ett år av barndommen, at de valgte det for at de ville hun skulle bli noe stort og så videre.

Isa virker å tilegne seg kunnskap lett, mor er lege, far er ingeniør. Men moren er tydelig på at datteren ikke skal pådyttes noen spesifikk utdannelse eller yrke.

— Nå for tiden er uansett yrkesvalget prinsesse, ler hun.

Saken ble publisert første gang i januar 2015, og er noe oppdatert.