Dette er lille Harper Hoani Spies. Han ble født 2. januar i år og har aner fra maoriene, den opprinnelige befolkningen på New Zealand.

Bildets tittel er «Welcome earthside sweet little Harper», og i løpet av få dager har det fått stor oppmerksomhet i sosiale medier.

— Jeg hadde aldri forventet så mye respons på bildet, sier den australske fotografen, Emma Jean Nolan, ifølge Daily Mail.

Tilbake til jorden

Ordet «whenua» betyr både morkake og jord hos maoriene. Whenua skal returnere til whenua, derfor er det skikk at den nyfødtes morkake begraves under en tortora, et urtre i New Zealand. I Harpers tilfelle blir det på farmen hvor moren Jolene Spies kommer fra, skriver nettstedet Boredpanda.com.

Fotografen har bakgrunn som jordmor. Gjennom yrket kom hun i kontakt med mange ulike kulturers praksiser rundt fødsel. Hun ønsker med bildet å øke bevisstheten rundt gamle maoritradisjoner.

— Jeg vil vise en side av fødselen som folk flest aldri har sett, barnet som fremdeles er knyttet til sin morkake. Morkaken blir ikke anerkjent og hedret i vestlige kulturer. Snarere blir den kastet og sett på som ekkel. Men ingen av oss ville eksistert hadde det ikke vært for morkaken, sier Nolan.

En tid har hun hatt tanker om å ta bilde av en baby der navlestrengen var lang nok til å kunne stave ordet «Love».

Hun forteller at hun tok bildet av Harper mens moren Jolene tok en dusj etter fødselen, men hun forteller at navlestrengen var «litt krøllete og uregjerlig» til å kunne dandere ordet perfekt.

Tegningene hennes ar del av millioner.

Jordmorleder: For meg er dette vakker kunst

— Det er et fint bilde, det ser nydelig og naturlig ut. For meg er dette vakker kunst. Men det er vel som med all kunst, det virker forskjellig på folk. Det spiller sikkert inn at vi jordmødre er særlig opptatt av morkaken, som er et fantastisk komplekst organ, og selve forutsetningen for livet, kommenterer leder i Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen.

VIKTIG NÆRING: - Det skjer en viktig prosess i etterkant av fødselen hvor blodet fra morkaken skal gå tilbake igjen til barnet, og mengden utgjør rundt tredel av barnets totale blodvolum. Denne prosessen kan vare en stund, sier leder i Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen. Hun synes bildet til den australske fotografern er fint og naturlig. Foto: Jordmorforbundet

Det er første gang hun ser dette bildet, men mange foreldre er nysgjerrige på, og opptatt av å ta bilde av selve morkaken etter fødselen, forteller hun. — Den ene siden av morkaken, den barnet ser på i fosterlivet, ser glatt og fin ut med sine tykke og tynne blodårer med forgreininger til navlesnoren dekket av to blanke hinner. Denne siden gir assosiasjoner til «livets tre», forteller hun. Sårflaten er på motsatt side og ser helt annerledes ut, forteller hun.

Gunstig med sen avnavling

Tidspunktet for å kutte navlesnoren etter fødsel varierer internasjonalt. Tidligere var det vanligere å kutte navlestrengen relativt raskt etter fødselen hvis barnet var i dårlig form etter fødselen eller født for tidlig.

I den senere tid har man blitt enda mer oppmerksom på at det er nettopp disse barna som trenger sen avnavling aller mest for å komme seg raskest mulig igjen, og bedre ivareta de beste forutsetningene etter fødselen. I Norge praktiseres det i dag noe som kalles sen avnavling.

- Det skjer en viktig prosess i etterkant av fødselen hvor blodet fra morkaken skal gå tilbake igjen til barnet , og mengden utgjør rundt tredel av barnets totale blodvolum. Denne prosessen kan vare en stund, sier Schjelderup-Eriksen.

Jordmødre kjenner etter på navlesnoren og forsikrer seg om at pulseringen er opphørt før de kutter navlesnoren, såfremt ikke barnet har behov for umiddelbar gjenoppliving rett etter fødselen.

— Stamcellene i morkaken ønsker vi selvsagt også at barnet skal få beholde. Stamcellene er ansvarlige for reparasjon av skade og vedlikehold av vev i kroppen vår. Sen avnavling gir i tillegg lavere forekomst av anemi i nyfødtperioden og bedre jernstatus hos spedbarnet i de første seks levemåneder, forteller jordmorlederen.

Morkaken forteller

Kvaliteten på morkaken kan også gi mye nyttig informasjon om hvordan barnets tilstand har vært i svangerskapet. Størrelsen og utseende på morkaken og navlestrengen undersøkes nøye av jordmoren etter hver fødsel.

— Vi ser etter eventuelle infarkter eller forkalkninger i morkaken. Morkaken kan i noen tilfeller gi helsepersonell og forskere svar på spørsmål i de tilfellene der barnet ikke er helt friskt. En navlestreng kan være alt fra for eksempel 20 centimeter til 75-80 centimeter, så ja, det er mulig å forme en navlestreng til et ord! Gjennomsnittslengden på navlesnoren er 55 centimer. Lengde og tykkelse på snoren varierer altså mye, på lik linje med størrelsen og fasongen til morkaken, sier Schjelderup-Eriksen.

- Vi leser jo fra tid til annen saker om morkaker, at folk tar dem med hjem, spiser.

- Det er ikke mange som spør om å få med seg morkaken, men noen få er det, også i Norge. Vi vet om dem som vil ta den med seg hjem og grave det veldig næringsrike organet ned under et tre eller busk, for å gi den ekstra næringen til treet. Så er det noen veldig, veldig få som tar med seg morkaken hjem for å frysetørre og lage kapsler av dem som de spiser, slik som flere av kjendisene i Hollywood også gjør, sier hun.

Her er flere artikler om svangerskap og barseltid:

Spedbarn kan føle seg avvist:

Se de fantastiske bildene: