Hva gjør man med unge som sliter, og foreldre som ikke vet hvordan de skal hjelpe?

Sosiale medier er som et kjempealbum, der man får inntrykk av at alle andre lever et fantastisk liv med for eksempel eksotiske ferier, dyre vesker, fester og sosiale ting. For unge kan det være svært vanskelig å se at det er en iscenesatt flik av virkeligheten.

Det mener Guro Hoftun Gjestad, forfatter og VG-journalist, som i disse dager kommer ut med boken Storbarnsliv . Gjestads egen datter sier blant annet «Det du ser på Instagram er det du går glipp av.»

— Du refererer til rapporten Ungdata som viser at dagens unge sliter. Tror du sosiale medier kan være en forsterkende faktor til det?

FØR OG NÅ: - Da jeg vokste opp var det noen kjendiser som levde det som så ut som fantastiske liv, som Lill-Babs eller prinsessene i Monaco. Jeg var helt innforstått med at de levde helt andre liv, og at jeg ikke kunne ha de samme klærne og være like glamorøs. Det skillet viskes ut med bloggere og sosiale medier, sier Guro Hoftun Gjestad. Foto: Pernille Marie Walvik

— Det er jeg helt sikker på. I alle tider har ungdom sagt «alle andre får, eller får lov», men nå får de det inntrykket gnidd inn hver gang de går inn på Instagram eller Facebook, sier Gjestad. Jordmødre erfarer at telefonen kommer fortere og fortere opp etter fødsel:

Startet som en kommentar som ble delt 100.000 ganger

En våken augustnatt i fjor skrev Gjestad en kommentarsom traff en nerve. Teksten handlet om våkenettene som storbarnsmor, bekymringene foreldre kan ha for barnas nettavhengighet, skolepress eller om de kommer seg trygt hjem fra fest.

Kommentaren ble delt over 100.000 ganger, og Gjestad ble kontaktet av fremmede og kjente, unge og foreldre, som følte seg truffet og som ville dele sin historie. Mange foreldre har vært ensomme med sine bekymringer.

— Da jeg vokste opp var det noen kjendiser som levde det som så ut som fantastiske liv, som Lill-Babs eller prinsessene i Monaco. Jeg var helt innforstått med at de levde helt andre liv, og at jeg ikke kunne ha de samme klærne og være like glamorøs. Det skillet viskes ut med bloggere og sosiale medier.

- Er du glad for at du slapp sosiale medier da du selv var ung?

— Sjeleglad. Jeg er så flau over gamle bilder, og glad de aldri ble lagt ut på nett. Jeg tror også jeg hadde vært sår på det. Det hadde blitt så tydelig hvem som ikke ble invitert hvor. Jeg synes fortsatt det er vondtom jeg skjønner at jeg ikke er invitert til et lag, og føler det er vanskelig å avgrense hvem jeg skal invitere uten å såre noen.

Fire av ti elleve- og tolvåringer opplever mangel på «likes» som mobbing.

Ensomhet og misunnelse

«De fleste sosiale medier er overfylt av bilder av hvor bra man har det. Selvfølgelig vet de fleste at virkeligheten ikke alltid er slik. Men er det bra at hver gang man går inn på sosiale medier, skal man etterpå sitte igjen med en følelse om at du ikke har noe verdifullt?»

Teksten er fraAftenpostens Si; D, skrevet av en 14 år gammel jente i 2014. Hun skrev også at hun ble deppa av å se bilder av vennegjenger, fordi hun ikke hadde tilhørighet i en gjeng selv.

Samme året fikk også 18 år gamle Jens Dahle-Granli stor oppmerksomhet da han skrev innlegget «Ingen invitasjon i år heller»om å sitte hjemme i helgene og misunne alle som la ut festbilder på Facebook.

Les innleggene her:

Sosiale medier forsterker en sårbarhet

Psykologspesialist Harald Bull-Hanssen kjenner ikke til forskning på sosiale medier, men ser i sitt arbeid på DPS og i sin private praksis at pasienter helt opp i 30-årene forteller mye om for eksempel Facebook.

— Alt blir så gjennomsiktig og synlig. Det er et utstillingsmonter med nøye utvalgt informasjon. Mange som leser tenker ikke at det er et glansbilde. De tror på det, og kan føle seg triste, mindre vellykket eller utestengt. Det forsterker en sårbarhet, forteller han.

Har forteller at han også har lurt på om all databruken gjør at unge ikke blir vant til å bryne seg på utfordringer. Som man øver en muskel til å bli sterkere, er det mye annet som kan trenes opp. Er man sjenert må man bli pushet til å leke med andre barn, og være sammen med andre mennesker. Med sosiale medier blir det lett å gjemme seg.

Lur løsning?

Mener Facebook er et ensomt sted

Flere av historiene i Gjestads bok handler om overdreven databruk. «Han går jo aldri ut», sa foreldre som husket sin egen ungdomstid som aktiv og sosial. Gjestad forteller også om sin egen datter, som i en periode trakk seg tilbake, foran skjermen, bak lukkede dører på soverommet.

— Mye avungdommensoppførsel kan se ut som isolasjon. Det kan ha uheldige ringvirkninger. Min datter for eksempel traff «venner» på nett, folk fra hele verden som hadde samme interesser som henne. Det er mye som er fint med det, men hun forsto heldigvis etter hvert at det er morsommere å treffe venner i den virkelige verden.

Psykologspesialist Harald Bull-Hanssen mener Facebook kan være et ensomt sted, og støtter teorien om at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn.

— Mennesker er forskjellige, og alle man møter bidrar. Mens landsbyen byr på sosiale utfordringer som barnet og ungdommen kan øve seg på, ogbli litt robuste av,er Facebook det stikk motsatte, som et ensomt sted med smarttelefonen sin der maner helt alene om å måtte forholde seg til manglende likes og andres glansbilder, sier Bull-Hanssen.

Oppdrar du større barn? Sjekk ut disse sakene: