Klokken har passert åpningstid. På den nyoppstartede kafeen på Møllendal i Bergen har de første kundene bestilt kaffe og hjemmelagde rekesmørbrød. Bak disken står Erik Hviding med et stort smil.
— Det er ingenting som er så kjekt som å glede kundene. Jeg har fått flere stamkunder, særlig pensjonister. De liker å slå av en prat, og det gjør jeg også, sier 16-åringen til BT.
For halvannet år siden var han ikke like positiv. Han hadde droppet ut av skolen to ganger på rad, først fra Åsane Videregående og så fra Sandsli. Det var vanskelig å tenke seg at han noen gang skulle klare å komme tilbake på skolebenken.
— Du sitter liksom deri klasserommet og prøver å lese og følge med på tavlen. Etter en stund går bare alt i surr og du forstår ingenting. Jeg har aldri likt teori, sier Hviding.
Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang?
Først digg, så kjipt
Det å gå hjemme er førstveldig digg, forklarer han. Ingen maser på deg. Du kan sove så lenge du vil. Du kan gå ut med venner. Men så blir det stille og kjipt.
— Du ser vennene dine går på skolen og jobber, og ingen har tid til å henge. Du føler alle får til noe i livet, utenom deg. Da er det ikke gøy lenger, sier han.
Lesogså:Det får være grenser for fravær
Han forteller at foreldrene oppfordret ham til å begynne på skolen igjen og var fortvilet. Samtidig ga de ham tid til å tenke over hva han egentlig ville. Da oppfølgingstjenesten nevnte Hyssingen produksjonsskole, var han først skeptisk. Så på gli.
— Jeg måtte gi det en sjanse. Det var først litt tungt å komme seg på skolen, men så begynte jeg å stortrives. Jeg likte så godt lærerne, medelevene og teorien var borte, forteller han.
Får lære å drive bedrift
Sistnevnte er en sannhet med modifikasjoner, når han tenker seg om. For hver ny teknikk han lærer innenfor matlaging er basert på teori, men han lærer det mens han jobber. Det utgjør forskjellen.
Før var det janteloven som kunne undertrykke folk, nå opplever mange at livsperfeksjonismen undertrykker, mener psykolog:
Derfor skal du slå deg til ro med å være helt vanlig
Hyssingen er en produksjonsskole for elever som har droppet ut av videregående mellom 16–21 år. I løpet av det første året i drift har rundt halvparten av elevene enten gått tilbake på skolen, eller fått lærlingplass.Elevene er ved skolen i maks et år, før de må videre.
Like før sommeren gikk en stor drøm i oppfyllelse for elevene på restaurant— og matfag. Elevene fikk starte sin egen kafé som er åpen på dagtid for bergenserne. All inntjening går tilbake til tiltaket, og elevene får lære seg alle ledd i det å drive en bedrift: økonomi, helse, kundeservice og matlaging.- Jeg har fått bedre selvtillit av å være her og har utviklet meg faglig. Nå vet jeg hva jeg vil med livet mitt. Mine foreldre er veldig glade for å endelig ha fått seg en kokk i familien. Vi er alle glade i å lage mat, sier Hviding.
«Mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er»
En av fem jenter med færrest ressurser svarer dette i fersk undersøkelse.
— Bra for området
I en stor grønn sofa av velur, sitter Anna Anthun og drikker kaffe med sin mor. 21-åringen bor til vanlig i USA, men er på besøk hos familien i Bergen og stakk ved en tilfeldighet innom akkurat denne kafeen, uten å kjenne historien bak stedet.
— Det er utrolig hyggelig her. Den er akkurat som de hippe kafeene i Los Angeles. Jeg kjenner flere som har droppet ut av skolen, men som ikke fikk seg noen faglig arbeidserfaring. Dette virker som et veldig flott tiltak, sier hun.
Rudi Bakken, verkstedsleder ved skolen,håper kafeen også kan bidra til å bygge opp området rundt Møllendal, nærmest som en egen kul bydel.
— Det skjer mye bra her i området, og dette er vårt bidrag. På sikt ønsker vi å utvide åpningstidene og involvere flere av elevene ved skolen, for eksempel de som driver med kultur, sier han.
Slik vil de dempe prestasjonspresset på dagens ungdom
En ny følelse
Om et halvt år er Hviding ferdig ved skolen, og ønsker seg lærlingplass. Sjefen og verkstedsleder for restaurant— og matfag, Eva Jonassen, er ikke i tvil om at 16-åringen har det som skal til.
— Han møter alltid presis og tar mye ansvar. Han er også svært god til å lage mat, skryter hun.
— Han er den fødte kundebehandler, sier Bakken.
I tillegg til nye ambisjoner og mer selvtillit,har Hviding en helt ny følelse i kroppen.
— Nå gleder jeg meg til å gå på skolen hver dag. Jeg vetogså at det går utover de andre om jeg ikke kommer. Alt her er samarbeid og vi har et veldig godt miljø, sier han.