Hun er moren som droppet kampen rundt tannpuss på badet og felles middagsspising.

Hun synes barn har det best med frie tøyler og færrest mulig regler . Barn bør få drive konflikthåndtering selv først, det må være greit at venner knuffer og kaller hverandre dust og dumming.

Foreldre må få slippe å hysje så ofte , barn skal få leke i midtgangen i flyet og stå i sokkelesten i flysetet.

Det er helt greit å ikke få med seg podens første fotballscoring eller salto på trampolinen. Det er veldig greit å prioritere egentid fremfor tidlig henting. Noen ganger er det helt nødvendig å slappe av en time med gamle Friends-episoder i tiden mellom jobb og henting av barna på SFO og barnehage.

Hisser på seg «mammapolitiet»

Med slike standpunkter risikerer man å hisse på seg det såkalte «mammapolitiet», det har da også Marte Frimand-Anda gjort mang en gang siden hun i 2012 begynte å blogge som CasaKaos da familien med to små flyttet for noen år til Spania.

Nå kommer hun med boken «Føkk lykke». Der spør hun hva som skjer hvis man sier nettopp «føkk lykke» og ikke streber etter en tilværelse full av kvalitetstid, underholdning, organisering og hvor alt er pedagogisk riktig.

DØRSKILT MED EN VRI: «Forget the dog - beware of the kids» er skiltet som møter gjester hos familien Frimand-Anda på Raufoss. Foto: Kristine Grue Langset

Frimand-Anda forteller om oppdragelsesgrep og synspunkter som kan få noen til å steile. Og det har enkelte av bloggleserne hennes gjort oppigjennom, selv om det er hurraropene det er flest av.

— Det er nesten litt sånn «ring barnevernet»

— Jeg har fått høre at jeg ikke burde hatt barn. En mamma skrev på Facebook til meg at hun syntes det var helt forkastelig at jeg ventet med henting og prioriterte egentid. Mødre kan være veldig raske med å dømme andre mødre, prakke på dem sine egne standarder helt uten å kjenne til den andres livssituasjon eller behov, sier 39-åringen.

Sen henting og familiens manglende middagsregime er det Marte Frimand-Anda får mest tilbakemeldinger rundt.

— Det er nesten litt sånn «ring barnevernet», at man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt, sier hun.

Før gikk slike kommentarer inn på henne, nå preller det av.

Norske foreldre tar til motmæle

Familiens filosofi er: Slapp av, velg enkle løsninger der det går an. Ha det høyt under taket.

— Det er så mye foreldre føler de bør gjøre og må gjøre. Vi blir bombardert med ekspertråd, helt ned til de minste

HENTING: I august skrev Marte Frimand-Anda følgende på bloggen sin: «Noen ganger venter jeg med å hente barna i barnehagen selv om jeg er ferdig på jobb en time tidligere. Noen ganger leverer jeg barna i barnehagen selv om jeg har fri hele dagen. Jeg er med andre ord en sånn mamma som av og til prioriterer seg selv fremfor barna. Fordi jeg trenger det.».Da kom reaksjonene. Foto: Kristine Grue Langset

detaljer. Det er fordummende og det gjør foreldre usikre. Jeg er opptatt av at det går an å leve et liv med barn der man tenker selv, velger løsninger som ekspertene kanskje ikke er enig i, som kanskje ikke er optimale hele tiden, og likevel ha det helt fint, sier hun.

Marte Frimand-Anda har vært én av flere stemmer fra bloggverdenen de senere årene som kan sees på som litt «motstrøms».

Det snakkes om et foreldreopprør, om norske foreldre som tar til motmæle mot at listen for hva som er god barneoppdragelse legges så høyt.

Mange opplever at presset kommer fra flere kanter, fra de utallige avisartiklene og bøkene med råd, fra det såkalte «mammapolitiet» på hjemmearenaen eller i sosiale medier. Fagfolk har sett seg nødt til å gå ut og rydde opp og presisere: Barneoppdragelse er enkelt, ikke hør på oss eksperter -senk skuldrene.

Den «hellige» middagen

Familien på fire lærer best gjennom inkonsekvens og bedyrer:

— Det er veldig lite strategi og kalkulering som ligger bak vår barneoppdragelse. Det er meste er egoisme og latskap, ha ha. I tillegg kommer barnas behov da.

- Vi er i bevegelse hele tiden, vi prøver og feiler. Mye handler om å hvilke kamper vi skal ta, og hvilke som skal få ligge. Ser vi at noe ikke fungerer, må vi enten slippe opp eller stramme inn, det var det som skjedde med middagsrutinene, legger hun til.

DET VIKTIGSTE: - Det er så lett å bli sett på som en dårlig forelder i dag, og det er kanskje noe av det verste du kan bli beskyldt for. Masse kjærlighet, kos og trygghet, det er jo det aller, aller viktigste. Da dere koste dere i sofaen, så på en film eller pratet og tøyset. Foto: Kristine Grue Langset

De hadde tenkt som nordmenn flest: Middagen, den er hellig. Dagens viktigste halvtime, der vi skal sitte i ro og snakke om hvordan dagen har vært.

— Men barna hadde ikke alltid lyst til å komme og spise middag, opptatt som de var med leking. Jeg begynte å stresse noe innmari. Fra vi kom inn døren fra barnehagen kunne jeg gire meg opp til den store middagsfighten. Vi orket til slutt ikke ha det sånn. Vi sa: Gjør hva dere vil, kom når dere vil.

Jeg har fått høre at jeg ikke burde hatt barn. En mamma skrev på Facebook til meg at hun syntes det var helt forkastelig at jeg ventet med henting og prioriterte egentid

- Hva skjedde?

— De første dagene reagerte de med. «Hva? Trenger vi ikke komme å spise? Ok, men da ligger vi bare her i sofaen og spiller». Men etter hvert begynte de å komme av seg selv. Nå sier vi bare ifra én gang, og i åtte av ti tilfeller innfinner de seg. Om de drøyer fem minutter, eller av og til snuser på maten og går igjen, det er helt greit. Da får mannen min og jeg en halvtime i fred hvor vi kan prate sammen bare vi to, sier hun og spør retorisk:

- Hvis det ikke passer for din familien, hvorfor må man egentlig spise samtidig? Det er disse burde-reglene igjen. Det er å ha tydelige og klare regler er ikke noe must for oss.

Det samme gjelder tannpuss.

— Hvorfor dra ungene ut på badet, pusse tenner, bytte til pysj og børste hår og gud vet hva folk gjør under kveldsstellet, spør tobarnsmoren.

Liggende opp ned i sofaen, tannpussen går like greit. Like greit er det også å droppe nattøy, men heller bytte til nytt dagen etter.

Barn må få lov til å være barn

En annen brannfakkel: Det skal så lite til før nordmenn blir forstyrret av barn.

— Jeg hysjer på barna mine mer enn jeg egentlig liker fordi jeg føler jeg må. Det skal utrolig lite til noen ganger før man får stygge blikk og hevede øyenbryn, gjerne tilsnakk også. Og da er det snakk om barn som synger en sang på flyet, eller rører på seg i midtgangen.

For som hun sier: Barn har ikke naturlig hviskestemme. Barn har føtter som er laget for å løpe, ikke stå. De har armer som er laget for å veive med, ikke henge rett ned.

— Jeg synes det er greit at de står i for eksempel flysetet også, jeg da - hvis de tar av seg skoene. Folk forventer liksom at barn skal sitte musestille og ikke si noen ting. Er det et mål for et barn?

Før gikk det inn på henne når andre ga uttrykk for at hun hadde uoppdragne unger, det gjør det ikke lenger.

— Men så har jeg øvd i fire år på å stå støtt i standpunktene mine, også da. Jeg er trygg på meg selv som mor og synes barna mine er helt fantastiske, de er akkurat sånn jeg vil ha dem, smiler hun.

AKTIVE BARN: Marte Frimand-Anda mener barn må få være barn. - Barn har ikke naturlig hviskestemme. Barn har føtter som er laget for å løpe, ikke stå. De har armer som er laget for å veive med, ikke henge rett ned, hvert fall har ikke mine barn det, de er aktive, sier hun. Foto: Kristine Grue Langset

Flyttet hjem igjen

For to og et halvt år siden tok hun med seg familien og flyttet tilbake til Raufoss hvor hun vokste opp. Hun og broren fikk mye frihet, men også mye ansvar.

— Det er veldig naturlig for meg å gi egne barn den samme oppdragelsen.

- Du skriver i boken at barn blir degradert til publikummere til sin egen barndom, og at vi er så opptatt med å konstruere minner om en lykkelig barndom at vi har tatt fra barna muligheten til å lage minnene sine selv.

— Ja, foreldre tilrettelegger for mye. De avtaler når barna skal leke sammen, organiserer gjerne leken for dem. Jeg mener barn mister noe, de blir mindre selvstendige og de mister fantasiverdenen. Ikke minst mister de evnen til å ordne opp selv ved konflikter. Det er alltid en voksen som fort går inn og løser opp.

Sønnen i huset har venner han får lov til å knuffe, krangle og løse konflikter med. Det kan bli høylytt, det kan bli slengbemerkninge r, rett slett se ganske voldsomt ut fra voksnes ståsted, men det er ikke alltid det er negativt, mener Frimand-Anda.

Det er viktig at barn får lov å prøve løse konflikter først, på sin måte

— Er det snakk om alvorlig mobbing og utestenging, så skal vi voksne selvfølgelig ta det på alvor med én gang. Utover det er det viktig at barn får lov å prøve løse konflikter først, på sin måte. Før var det fritt frem for en slik tilnærming. Var barna i hagen og krangling oppsto, så kunne man bare la dem ordne opp selv. Nå har jeg inntrykk av at slikt må samsnakkes om på forhånd. Da er det er fint å ha noen «allierte» i nabolaget som er på linje.

— Du svermer litt for sånn det var på 80-tallet?

— Ja, jeg gjør nok det. Jeg husker moren min som en som var til stede, men ikke hele tiden og ikke på alle områder. Bekreftelser fra venner kunne være godt nok, de trengte ikke alltid komme fra mamma og pappa. Dagens barn får applaus og bekreftelser fra foreldre hele tiden. Når de blir store nok for sosiale medier, fortsetter bekreftelsene der.

FÅ REGLER: Det er lov å hoppe i sofaen hos familien Frimand-Anda på Raufoss. Lov å spise der også, og når kvelden kommer tar familien gjerne tannpussen der. Foto: Kristine Grue Langset

I boken skriver hun: God mor-boksen har blitt veldig trang i vårt perfeksjons— og prestasjonssamfunn. Men hva med alt som ikke kan dokumenteres på Facebook?

— Det er så lett å bli sett på som en dårlig forelder i dag, og det er kanskje noe av det verste du kan bli beskyldt for. Her er mitt råd: Tenk på hva barna dine setter mest pris på: Matpakken med avocadoansikt, eller da dere koste dere i sofaen, så på en film eller pratet og tøyset. Masse kjærlighet, kos og trygghet, det er jo det aller, aller viktigste.

Her er flere artikler som er populære blant leserne:

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.