Tirsdag kom rapporten fra Redd Barnasom viser at Norge er verdens beste land å være mor i.

Statsminister Erna Solberg kommenterte rapporten i VG ved å be flere lage barn tidligere.

– Selv om det er flott at mange venter med å få barn, kan nok flere komme i gang litt tidligere. Men man skjønner jo at det tar tid. Utdanningen blir lengre, og så skal man jo finne den rette mannen også. Det kan ta tid, sa Solberg til avisen.

Norges statsminister ble selv mor første gang som 36-åring.

Men til tross for at Norge kan servere kvinner verdens aller beste vilkår rundt det å sette barn til verden, skremmes ekspertene av den stadig synkende fruktbarheten i landet.

Les saken:

Professor: — Det er dramatisk

Den faller år for år. Nå får kvinner bare 1,76 barn i løpet av sin fruktbare alder mot 1,98 for fem år siden.

— Det er dramatisk. Siden ikke alle kvinner får barn må vi ha en fødselsrate på 2,1 bare for å opprettholde befolkningen, sier tidligere professor ved NTNU og barnelege Dag Bratlid.

LIVSSYKLUS: -  Ønsker man en annen utvikling for Norge i fremtiden, må det legges mer til rette slik at kvinner kan få barn i begynnelsen av livssyklusen heller enn et stykke uti, mener tidligere professor og barnelege Dag Bratlid. Foto: NTNU

— Når noen kvinner ikke føder barn eller bare ett barn, må andre føde mange barn for å opprettholde befolkningen, sier gynekolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Eskild.I 2014 ble det født 30.370 gutter og 28.714 jenter, altså tilsammen eksakt 59.084 barn, viste nylige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er omtrent samme nivå som i 2013. Fruktbarheten har gått gradvis ned hvert år siden 2009. ## Vanskelig å få fire barn i barnehagen

Eskild mener at forholdene ikke ligger til rette for at kvinner og familier kan ha mange barn lenger. Det er langt færre kvinner som får flere enn tre barn i dag enn for 40 år siden.

— Det er ikke forenlig med full yrkesaktivitet å ha mange barn. Hvis man må stille til morgenmøte på jobb klokken åtte, sier det seg selv at det er vanskelig å få fire barn i barnehagen først. Og uten lønnsarbeid, får man ikke foreldrepenger ved fødsel. En stadig høyere alder hos førstegangsfødende gjør det i også vanskelig å rekke å få mange barn.

Tall fra SSB viser at 22,2 prosent av kvinner som var 45 år i 1980 (født i 1935) hadde 4 barn eller flere. Mens kun 7,9 prosent av kvinner som ble 45 år fjor hadde det samme.

For hvert barn som ikke blir født, som vi «mister» for å opprettholde befolkningen, så må åtte 80-åringer kompensere dette med å leve 10 år lenger. Tidligere professor og barnelege Dag Bratlid

Stadig færre har tre-fire søsken

Utviklingen støttes av statistikk fra Medisinsk fødselsregister (MFR) som viser antall fødsler pr. år tilbake til 1967. I 1967 var 8,9 prosent av alle de nyfødte nummer fire i søskenflokken. 6,1 prosent ble født inn som nummer 5 eller høyere. Ti år etter hadde tallene falt til henholdsvis 4,2 og 2,1 prosent.

Så synker og stiger det litt utover 80-tallet, og man ser en ny topp i 1999 hvor 5,1 prosent av alle nyfødte er nummer fire i søskenflokken, mens 2,2 prosent er nummer fem eller mer.

I 2013, som er de siste tilgjengelige tallene, er tallene sunket til at 3,9 prosent av alle de nyfødte kommer inn som nummer fire i søskenflokken. For kategorien fem eller mer holdes prosentandelen på 2,1 prosent.

Mener det er for stort fokus på utdannelse

Tidligere professor ved NTNU og barnelege Dag Bratlid maner rektorer og administrasjoner ved alle landets læresteder til å komme med en tydelig håndsrekning til kvinnelige studenter.

— Si til dem som er blitt gravide: Dette er det smarteste du har gjort!, sier han.

Bratlid mener det må en holdningsendring til.

— Ønsker man en annen utvikling for Norge i fremtiden, må det legges mer til rette slik at kvinner kan få barn i begynnelsen av livssyklusen heller enn et stykke uti. Det er blitt et for stort fokus på at utdannelse og karrière er det viktige, det går nå på bekostning av det å skulle få barn, sier han.

Vi blir slått av svenskene og islendingene

FORHOLD RUNDT: Gynekolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Eskild, mener forholdene ikke ligger til rette for at kvinner og familier kan ha mange barn lenger. Foto: Knut G. Bjerva

Islandske og svenske kvinner var de mest fruktbare i Norden i 2013. Samlet fruktbarhetstall for Island var 1,93 tett fulgt av 1,89 for Sverige. Finland hadde 1,75, mens Danmark lå sist med et fruktbarhetstall på 1,67.Europeiske land for øvrig preges av lave og synkende fødselsrater.

— Kanskjekvinnervil velge å få barn tidligere hvis retten til foreldrepenger var uavhengig av lønnsarbeid.Det er i stor grad innvandrerkvinner som sørger for å opprettholde fødselstallene her til lands, sier Eskild.

Jordens befolkning skrumper inn

Norge har en gjennomsnittlig levealder på ca. 80 år.

— For hvert barn som ikke blir født, som vi «mister» for å opprettholde befolkningen, så må åtte 80-åringer kompensere dette med å leve 10 år lenger enn de ellers ville, sier Bratlid.

Problemet er at så raskt øker ikke levealderen.

— Med unntak av høye fødselsrater noen steder i Afrika og uutviklede deler av Asia, fødes det ikke nok barn til å opprettholde befolkningen, det er et fenomen over hele verden. Antall japanere og italienere vil snart være halvert på grunn av ekstremt lave fødselsrater. Vi må se i øynene at jordens befolkning er i ferd med å skrumpe, legger han til.

Les også:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst