Ekspertene er bekymret for utsatte barn og unge i hjemmeisolasjon: Slik kan du hjelpe

Hjelpetelefon venter økt pågang fremover.

Publisert:

Både lærere, foreldre og andre voksenpersoner kan bidra til at utsatte barn og unge får hjelp. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

  • Kathrine Humberset

– Det er klart det bekymrer oss.

Fagsjef i Barneombudet, Camilla Kayed, snakker om barn og unge som lever i hjem preget av rus, vold og overgrep. Nå holdes de hjemme fra stengte barnehager og skoler, som vanligvis kan fungere som et trygt fristed og et etterlengtet pusterom i hverdagen.

Camilla Kayed i Barneombudet ber folk kontakte barnevernet ved mistanke om at et barn blir utsatt for omsorgssvikt. – Som voksen har du også mulighet til å ta en telefon og tilby støtte hvis du vet at et barn eller en familie trenger litt ekstra hjelp. Foto: Jonas Bjørkli, Barneombudet

– Vi vet at denne situasjonen vil bli ekstra utfordrende for mange barn og unge som i utgangspunktet lever under vanskelige forhold hjemme, sier hun.

Cecilie Dalland, førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Oslo Met, har tidligere uttalt at hun er bekymret for barn som ikke har gode hjemmeforhold nå når skolene er stengt.

Også Kunnskapsdepartementet ser alvorlig på situasjonen for barn som kommer fra familier med utfordringer.

– Disse er det viktig å ta vare på, og vi er opptatt av at de skal få så gode tilbud som mulig, sier statssekretær Anja Johansen.

Les tipsene om hvordan vi kan ta vare på utsatte barn nederst i saken.

Unntak for sårbare barn og unge

Helsedirektoratets retningslinjer for stenging av skole og barnehage gjør unntak for barn med særskilte omsorgsbehov. Det gjelder barn som barnevernet gir hjelpetiltak til og barn i fosterhjem.

Kommunene er bedt om å kartlegge disse barna for å kunne gi et tilbud i den perioden dørene holdes stengt.

– Vi har ikke oversikt nå over hvordan skolene og barnehagene kartlegger barna, men vi ser at mange engasjerer seg. Vi forventer at de blir fulgt opp på en god måte lokalt, sier Johansen.

Det er den enkelte skole og barnehage som må vurdere hvem som bør få dette tilbudet, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Er det noen som tar imot eventuelle barn som møter opp på skolen til tross for at den er stengt?

– Dette er også vurderinger og beslutninger som må tas lokalt. Kommunene har ansvar for å gi barna et så godt tilbud som mulig, sier Johansen.

Les også

Psykologens tips: Slik kan hjemmeisoleringen bli til noe positivt

– Viktig med struktur på skoledagen

Daglig leder i Stiftelsen barnas rettigheter og advokat og spesialist i barns rettigheter, Thea W. Totland. Foto: Privat

I helgen ble det avklart at barnevernsansatte får status som «personell i kritiske samfunnsfunksjoner» for å ivareta barn.

Daglig leder i Stiftelsen barnas rettigheter og advokat og spesialist i barns rettigheter, Thea W. Totland, mener det er avgjørende at barnevernet nå bruker ressursene sine med omhu.

– Det er ekstremt viktig at barnevernet konsentrerer seg om det som virkelig betyr noe og lar andre ting ligge inntil videre. De ansatte må brukes der det trengs og ta tak der det brenner, sier hun.

Totland mener sårbare barn enklere kan fanges opp dersom skolen har en klar plan og struktur på den digitale skoledagen. Det kan for eksempel innebære krav om å registrere oppmøte og levere oppgaver til avtalte tidspunkt.

– På den måten blir det tydeligere hvem som ikke får den hjelpen og oppfølgingen som trengs hjemmefra.

I tillegg foreslår hun at skolen følger opp med en telefon eller et hjemmebesøk dersom elever ikke hører fra seg etter en viss tid.

Les også

Tusenvis av familier i karantene: Her er tipsene som bevarer husfreden

Hjelpetelefon venter økt pågang

Prosjektleder for Vold- og overgrepslinjen, Sara Bondø, rapporterer om en liten nedgang i antall henvendelser denne måneden, sammenlignet med årets første måneder.

– Det kan skyldes at de som vanligvis ville ringt oss, nå er hjemme sammen med voldsutøver og dermed ikke har mulighet til å ta kontakt. Det er det vi frykter.

Hun viser til en svensk rapport som viser at de fleste ber om hjelp på dagtid når voldsutøver er på jobb.

– Det samme ser vi også fra vår egen rapport i fjor. 40 prosent av samtalene ble registrert mellom 09.00 og 16.00.

Bondø venter økt pågang på linjen etter hvert som hjemmesituasjonen blir mer presset.

– Vi oppfordrer alle som trenger det til å ta kontakt.

Les også

Ni ting du som forelder bør vite om koronaviruset

Tomme klasserom på Bygdøy skole i Oslo etter at regjeringen valgte å stengte skoler i forbindelse med utbrudd av covid-19-viruset. Foto: Fredrik Varfjell /Scanpix

– Tilby kontakt utover ren undervisning

I forrige uke stengte også landets familievernkontorer. Dermed har all megling, parterapi og foreldreveiledning stoppet opp. Krisentrene melder om begrenset kapasitet.

Anne-Kristin Imenes er psykologspesialist i Kompetansesenter rus (Korus Sør) og har sammen med kolleger utarbeidet råd for hvordan man kan hjelpe barn som nå lever under ekstra krevende hjemmeforhold.

Anne-Kristin Imenes er psykologspesialist i Kompetansesenter rus (Korus Sør). Foto: Korus Sør

De råder lærere til å gi elevene informasjon om ulike hjelpetjenester og tilby kontakt utover ren undervisning på digitale plattformer.

– Noen barn bør få en egen kontaktperson som ringer og lager kriseplaner. Slik kan voksne være den ene som utgjør en forskjell for det barnet som trenger det aller mest, sier Imenes.

Tirsdag presenterte skolebyråden og utdanningsdirektøren i Oslo nye retningslinjer for skolene i hovedstaden. De ber blant annet skolene om å opprette «hjertetelefoner», slik at elever kan ringe og be om hjelp eller bare snakke.

Imenes oppfordrer dessuten foreldre til å droppe alkohol i tiden som kommer.

– Noen voksne kan kjenne behov for å selvmedisinere. Den sosiale kontrollen forsvinner når vi ikke har kontakt, og terskelen for hva som er «lov», senkes, sier hun og legger til:

– Barna trenger at du er til stede og tar ansvar. Voksne må være den tryggheten de trenger når alt annet blir rart og annerledes.

Slik tar vi vare på de sårbare barna

Oppretthold kontakten med andre foreldre

Sårbare barn trenger at voksne er flinke til å støtte andre voksne og at vi følger med på hverandres situasjon.

Derfor: Ring til andre foreldre. Opprett chatter og videosamtaler på Facebook. Er det noen du tenker spesielt på? Ta kontakt og vær støttende.

Del tips om aktiviteter, underholdning, spill, lek, bøker, filmer, musikk, podkast og turforslag ute i naturen. Vit at barnet ditt kan leke med andre, men bare to om gangen og helst ute.

Be om hjelp

Det finnes flere tjenester for barn og voksne som har behov for råd og veiledning. Ta kontakt om du trenger hjelp, eller hvis du mistenker at noen andre kan ha behov for det.

Kilder: Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist i KoRus Sør, Karin Gustavsen, seniorrådgiver i KoRus Sør og Marius Sjømæling, generalsekretær i Barn av rusmisbrukere (BaR).

Imenes påpeker at barn i barnehagealder i disse dager er blant våre aller mest sårbare. – Kanskje blir de ikke syke av korona, men de kan bli veldig syke av å være hjemme om foreldrene har det vanskelig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix


Har du tips til forbrukersaker som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.


Aftenpostens podkast Foreldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon og være med å diskutere temaer og få tips fra andre.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Barn
  2. Vold
  3. Rus
  4. Familie
  5. Kunnskapsdepartementet