Bydel Grorud i Oslo har fullstendig endret hvordan barna spiser og leker i barnehagen de siste to årene.

Tirsdag legges det frem en rapport om bydelsprosjektet.

— Nå er det røøøøøøriiiiiiiiiis!

Barna i Rødtvet barnehage strømmer til høyttalerne som for anledningen er plassert utendørs i det fine sommerværet. Alle kan øvelsene til musikken utenat. De snurrer som ballettdansere, vrikker på rumpa og løper rundt i ring til de forskjellige sangene.

Programmet «Røris» er blitt en hit det siste året, og hver dag danser og leker barna til melodiene etter spisepausen.

— Røris er som en magnet de strømmer til. De holder på 20–25 minutter, og er ganske slitne etterpå. Det er en aktivitet man kan gjøre både inne og ute, og som ikke krever mye utstyr. Med musikk og discokule, da kommer svetten! sier fagleder Carina Heiman.

Les også:

Overraskende passivt

Barnehagetrimmen er en liten del av et større folkehelseprosjekt i Grorud.

Det hele startet i 2013. Bydelen ville kartlegge barnehagebarns kosthold, og hvor mye de rører på seg. For å måle aktivitetsnivået fikk barna i tre barnehager på seg akselerometer, en slags avansert skritteller som registrerer aktivitetens varighet og intensitet i løpet av dagen.

HOPP OG SPRETT: Barnehagebarna på Grorud i Oslo aner sannsynligvis ikke at det er sunt, men de viser tydelig at det er gøy å hoppe og sprette. Foto: Ingar Storefjell

— Da vi fikk de første tallene, ble vi overrasket over at det var en så få av barna som var aktive nok, sier barnehageleder Elizabeth Hernholm. Kun 16 prosent av barna var moderat eller intensiv fysisk aktivitet i mer enn 60 minutter.

Ikke mer pudding

Nå har grorudbarnehagene fått en felles standard for kosthold og aktivitet. Det er slutt på vafler i matboksen, stillesitting og bursdagsfeiring med brus og kaker.

Det er laget veiledning både for mat servert i barnehagene og for matpakkene foreldre sender med barna. Bydelen har dessuten ansatt 25 idrettspedagoger i sine barnehager.

— Det er givende å bidra til å gi barna aktivitetsglede. Å legge et godt grunnlag så tidlig i livet, er veldig kjekt å få ta del i, sier Inger Mari Western. Hun er en av tre idrettspedagoger som i ett år har arbeidet i Rødtvet barnehage.

— Det viser seg at små turer på utsiden av lekeplassen ofte gir den intensiteten vi ønsker oss. Ved å øke bevisstheten og tenke systematisk, gjør det at vi kan sikre at alle barna får nok aktivitet, tilføyer Hernholm.

Vi ser også at intensiteten øker hvis de voksne deltar i leken.

Stadig flere aktive barn

Og arbeidet har gitt resultater. I 2015 gjorde forskerne en ny måling.

Andelen barn som er aktive i mindre enn 30 minutter hver dag er redusert med 77 prosent. Andelen som er aktive i mer enn 60 minutter er økt fra 16 til 56 prosent.

— Jeg tror man sjelden har sett så konkrete resultater av tiltak vi har satt inn etter så kort tid. Ofte er det vanskelig å se målbare resultater på forebyggende arbeid, men her er vi ganske sikre på at de resultatene vi ser er direkte knyttet til den innsatsen vi har satt inn, sier bydelsdirektør Marit Jansen.

Hun forteller at målet med folkehelseprosjektet er å redusere sosiale ulikheter innen helse.

— Befolkningen i bydelen vår scorer dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder inntekt, arbeid, utdannelse og – ikke minst – helse. Vi har i mange år vært opptatt av folkehelse, og synes barnehagene er en god innfallsvinkel til dette. Kosthold og aktivitet er grunnleggende for helse, og det gjorde at vi ønsket å dypdykke i barnehagene, sier Jansen.

Les også:

Intensiteten øker om de voksne deltar

Heid Osnes, Førstelektor ved HiOA, har også forsket på barns bevegelse. I tre år undersøkte hun og Hilde Nancy Schaug helseperspektivene knyttet til kroppslig lek i barnehagen.

Osnes' undersøkelser sammenfaller med noe av det man har funnet på Grorud. Mens noen barn er aktive nok i seg selv, har man sett gode resultater av systematisk tilrettelegging av aktiviteter for barna.

— Det vi har sett, er at nivået er ganske likt inne og ute på lekeplassen. Vi ser også at intensiteten øker hvis de voksne deltar i leken. Det kan tyde på at det er viktig å tenke på hvordan man organiserer utetiden, for eksempel ved at flere ansatte er med ute, sier hun.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Les også: