Hva ville folk brukt mesteparten av pengene på om de uventet mottok 200.000 kroner?

Dette spørsmålet har TNS Gallup på oppdrag for Nordea stilt et representativt utvalg nordmenn.

Dette svarer vi:

  • 43 prosent ville betalt ned på lånene sine

  • 22 prosent ville satt pengene på konto

  • 15 prosent ville gjort større innkjøp (f.eks. båt, bil, oppussing av hus osv.)

  • Ti prosent ville investert i aksjer eller fond

  • Tre prosent ville gitt pengene til barn/slektninger

  • To prosent ville brukt dem på forbruk

  • Ingen ville gitt pengene til veldedighet

  • Tre prosent ville brukt pengene på andre måter

Hva ville du svart? Sjekk poll nederst i artikkelen

Boliglånet er sparegrisen

— Det er en gledelig overraskelse at så mange nordmenn ville valgt sparing, fremfor på forbruk, sier forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.

Når man mottar penger helt uventet er det ofte fristende å kjøpe nye ting for disse, men som undersøkelsen viser ville nordmenn valgt å bruke pengene på en svært så fornuftig måte.

- At så mange som fire av ti ville valgt å bruke de ekstra pengene på nedbetaling av gjeld tyder på at mange husholdninger ivrer etter å få ned gjeldsgraden sin. Mange har måttet strekke strikken langt for å realisere boligdrømmen, og det er nok en situasjon mange føler seg litt ukomfortable i, mener Reitan.

Hun mener undersøkelsen gjenspeiler at nordmenns største sparegris er boliglånet.Av dem som bor i Oslo er det hele fem prosent som ville brukt mesteparten av pengene på forbruk. To prosent fra Østlandet, Vest-Norge og Midt-Norge og én prosent fra Sør-Norge svarer det samme. Ingen fra Nord-Norge ville brukt pengene på forbruk.

Det er en gledelig overraskelse at så mange nordmenn ville valgt sparing, fremfor på forbruk. Forbrukerøkonom Elin Reitan

Mettet på forbruk?

Siste forbruksundersøkelse Statistisk sentralbyrå foretok viste at private husholdninger i snitt brukte 436.000 kroner på varer og tjenester årlig.

Tidligere i år viste KonsulentselskapetMcKinsey til at Norge er et av verdens mest forgjeldede land. Norge ligger på 14. plass med en gjeldsgrad på 244 prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP). Til sammenligning har Hellas en gjeldsgrad på 317 prosent av BNP, skrev Nettavisen.

OVERRASKET: Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, er overrasket over at ingen ville valgt å gi pengene til veldedighet, selv ikke i høyinntektsgruppene. Foto: Nordea

— At så få i vår undersøkelse svarer at de ville brukt opp pengene på forbruk, tyder på at nordmenn er mettet på forbruk. Vi har skuffer og skap fulle av ting, sier Reitan. Hun er derimot overrasket over at ingen ville valgt å gi pengene til veldedighet, selv ikke i høyinntektsgruppene.

- Det er en tankevekker når nøden er så stor ute i verden, mens vi her i Norge er så privilegerte, sier Reitan.

Les også: Gir bort gratis familieferie

- Ingen sterk tradisjon for pengegaver

Karl Henrik Sivesind er forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og fri­vil­lig sek­tor. Han har gjort funn som viser at mens nordmenn er flinke på dugnad, så er de slett ikke i verdenstoppen når det gjelder å gi til veldedige formål.

An­de­len hus­hold­nin­ger som gir, målt blant syv andre vel­stå­en­de land, viser at Norge lig­ger på nest siste plass med en andel på 61 pro­sent. Øverst lig­ger Au­st­ra­lia med 74 prosent og Ne­der­land og Ca­na­da med 73 pro­sent. Det viser rapporten «Penge­strøm­mer i fri­vil­lig sek­tor».

— Vi har ikke en sterk tradisjon for pengegaver i Norge. Da organisasjoner ble stiftet for 100-150 år siden kunne ikke nordmenn bidra i stor stil med pengegaver, men derimot med tiden sin. Man tok med seg dugnadsånden inn i organisasjonene, forteller Sivesind.

Får man et beløp på denne måten, tror jeg ikke det vil mobilisere på samme måte. Forsker Karl Henrik Sivesind om å gi til veldedighet

Forventning om at rike tar et ansvar

I land som USA og Storbritannia hadde, og har man fortsatt, større klasseforskjeller. Charity-tradisjonen står sterkt og de rike gir veldig mye mer, det gir dem også skattefordeler.

TRADISJON: Ifølge forsker Karl Henrik Sivesind har vi ikke hatt noen sterk tradisjon for pengegaver i Norge, dugnadsånden har stått sterkere. Foto: Institutt for samfunnsforskning

— Mens man i de skandinaviske landene har et sikkerhetsnett for folk flest i de offentlige velferdstjenestene, har det ligget en forventning om at rike amerikanere og briter tar et større ansvar for å hjelpe andre. I Storbritannia er det sogar et eget departement under parlamentet kalt «Charity Commision» som skal sikre givernes interesser, sier Sivesind. - Hva tenker du om tallene her som viser at ingen oppgir å ville gi til veldedige organisasjoner hvis de uventet fikk 200.000 kroner?

— Det er ikke lett å tolke så mye ut fra dette, men ofte er det konkrete hendelser som virker mobiliserende på nordmenns giverglede. Sultkatastrofer, jordskjelv og vi så det særlig ved tsunamien i 2004. Får man et beløp på denne måten, tror jeg ikke det vil mobilisere på samme måte. Det er nærliggende å tenke at man ønsker å konsolidere den personlige økonomien, forsikre seg mot å gå på en økonomisk smell i fremtiden med mulig mer arbeidsledighet og renteoppgang, sier han.

Les også:

Gir stadig mer

Det man kan se av siste, foreløpige tall viser imidlertid at nordmenn flest også gir mer. Ikke bare i sum, men i forhold til inntekt.

— Det blir stadig flere faste givere og faddere. Ordninger for skattefradrag er blitt enklere, er man fast giver blir det ofte automatisk registrert hos myndighetene. Man må gi 500 kroner til ett formål i løpet av et år for å kunne benytte seg av skattefradraget, sier Sivesind.

Les også:

Hun leder en gruppe som samler inn til andre. I år måtte hun hjelpe seg selv

Urokkelig lånelyst i norske familier

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

Kommer du fra mobil? Snu telefonen, slik at du ser hele pollen