En mor rev ungen i håret i sinne. En annen sa til datteren at hun var for tykk. To foreldre var fulle foran barna sine. Slik oppførsel overfor barn gjør at folk flest reagerer og sier fra, viser en ny undersøkelse fra Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet (Bufdir), som legges frem under Arendalsuka torsdag.

I undersøkelsen ble 1500 personer presentert for 25 forskjellige foreldre-barn- situasjoner. De ble spurt om de hadde opplevd dette selv, og hvor ubehagelig de synes det hadde vært.

Her kan du svare på noen av spørsmålene. Hvor ubehagelig synes du de ulike situasjonene er?

Hanne Haavind, professor i barnepsykologi ved Universitetet i Oslo, har lest undersøkelsen.

— Det er all grunn til å merke seg at det å snakke nedsettende om barn foran andre kommer så høyt på listen over situasjoner folk oppfatter som «svært ubehagelig», sier hun.

Klarer du ikke besinne deg og vil slå barnet ditt?

— Faktisk helt på linje med å se foreldre som gir barnet sitt en «klaps» eller tar «unødig hardt» i det. Bare de aller færreste ser noe slikt uten å kjenne ubehag i det hele tatt.

Hun understreker at psykisk vold blir sett på som et sterkt brudd på vår felles kulturelle standard for barneoppdragelse.

Psykisk vold like skadelig

Bufdir-direktør Mari Trommald minner om at psykisk vold, som overdreven kjefting, trusler eller å bli oversett, kan være like skadelig som fysisk vold.

— Hvilke av situasjonene som beskrives i undersøkelsen er mest skadelig for barnet?

— Det kommer an på den enkelte og hva han eller hun har opplevd før. Noen kan ha blitt banket opp eller ha opplevd voldsomme konflikter mellom foreldrene over tid. Neste gang de opplever det, kan barn få angst og bli veldig urolige. Når barnet reagerer med å bli skremt og engstelig, er det mest alvorlig, sier Trommald.

- Når bikker dårlig oppdragelse over til å bli psykisk vold?

- Alle kan sprekke og bli sinte på ektefelle eller barn i enkeltsituasjoner, men foreldre har heldigvis en tabbekvote. Det som kan få konsekvenser for barnet, er en negativ væremåte eller handlingsmønster over tid.

For eksempel at man favoriserer ett barn fremfor andre søsken, eller snakker til barna på en måte som gjør dem utrygge.

Trommald tror ikke alle foreldre er så bevisst på hvordan barn tar skade av psykisk vold.

- Folk vet at grov mishandling er skadelig, men er ikke så reflektert når det gjelder ulike oppdragerstiler og hvordan det oppleves for barnet hvis det ikke får empati, anerkjennelse og den kjærligheten det trenger, sier hun.

- Det betyr ikke at man ikke kan sette grenser for barna og trene dem i å regulere egne følelser.

Fikk du med deg denne debatten?

En av tre har sett foreldre gi barna klaps

— Vi var overrasket over at så mange som én av seks mener dette er greit, så mye oppmerksomhet som det har vært om at det er ulovlig å slå barn i Norge. Det kreves fortsatt mer kunnskap og informasjon om dette. Vi vet fra forskning at innvandrermiljøer er spesielt utsatt, sier Mari Trommald.

Hun minner om at å gi barn en klaps eller ørefik ikke bare er ulovlig — det har ingen positiv effekt overhodet.

— Tvert imot gir det risiko for at barn kommer inn i en negativ spiral og utvikler skyldfølelse og skam.

Professor Hanne Haavind tror svarene ville blitt annerledes hvis det var blitt spurt etter fysisk vold som slag eller spark. – Betegnelsen «klaps» er i tvetydig, mener hun.

Hva slags kunnskap eller ferdigheter bør barna våre utrustes med for å kunne skape seg en god fremtid?

Å drikke foran barna — på topp og bunn

To spørsmål om alkoholbruk havner på topp og bunnen av listene over mest og minst ubehagelig opplevelse.

— Det å prioritere egen rus fremfor å være tilstede for egne barn tolereres altså ikke i befolkningen, mens å drikke litt for eksempel i helger og på ferie sammen med barna opplever de fleste som helt uproblematisk, sier Haavind, og påpeker:

— Det er ikke lenge siden røyking i samme rom som barn ble sett på som helt greit. Synet på disse tingene endrer seg, og hensynet til barn spiller stadig større rolle i en kultur som vår.

Hvor lett er det å bry seg?

Over halvparten av befolkningen har sagt fra når de har følt ubehag ved foreldres oppførsel. En av fire gjort det i løpet av den siste måneden eller uken. Fire av ti har gjort det «av og til.»

— Men jeg er ikke helt sikker på om det er så mange i virkeligheten, sier Mari Trommald i Bufdir, som tror svarene kan være et uttrykk for at man tenker man b urde ha reagert.

— Det er viktig at folk bryr seg når man ser foreldre som går over streken. Det skaper holdninger i samfunnet at folk snakker åpent om hva som ikke er akseptabel barneoppdragelse.

(Kilde: Studie fra Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet (Bufdir)

Hanne Haavind påpeker at tendensen til å bli opprørt er mye mer utbredt enn viljen til å si fra.

— Når vi observerer foreldres oppførsel overfor egne barn, blir vi lett følelsesmessig mobilisert og ser hendelsen fra barnets side. Vi tåler ikke uakseptabel oppførsel overfor barn, og det er fint. Men vi er også forsiktige med å klandre og kritisere andre for hvordan de oppdrar sine barn – fordi det kjennes som en utilbørlig inngripen som kan skade forholdet til de aktuelle foreldrene.

Se den søte videoen:

— Mange flere bør gå på kurs

Under Arendalsuka for ett år siden skapte det sterke reaksjoner da Mari Trommald gikk ut og sa atdet var bekymringsfullt at så mange mener de automatisk vet hva som er det beste for sitt barn.

— Dette er sensitivt, men jeg mener fortsatt at alle bør reflektere over hvordan man oppdrar barn og ta i bruk ny kunnskap. Mange flere bør oppsøke råd og gå på foreldreveiledningskurs, sier hun.

— Man trenger ikke være dårlige foreldre for å bli bedre.

(Kilde: Studie fra Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet (Bufdir)

Hun mener foreldre må bli mer nysgjerrige på hvilke verktøy de kan bruke for å få en enda bedre dialog med barna og takle vanskelige situasjoner.

— Alle lærer n oe på et foreldreveiledningskurs som de kan få bruk for i livets viktigste oppgave: å oppdra barn.

Haavind: — Foreldre har aldri hatt mer kunnskap enn nå

Professor Haavind er ikke helt enig. Sett på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen, synes hun det er rart at Bufdir-direktøren fortsetter å peke på at det er mangel på kunnskap som gjør at alle foreldre bør gå på kurs.

— Foreldre i dag tar sitt ansvar svært alvorlig og har et stort engasjement overfor barna sine. Det har vel aldri vært større kunnskap om foreldrerollen i befolkningen enn nå, påpeker hun.

— Derfor er det mange som gjerne går på kurs, leser bøker og følger med på nett. Men de foreldrene som Mari Trommald antagelig er mest bekymret for, vil uansett ikke gå på slike kurs.

Her er flere interessante saker:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.