— Jeg synes det er vondt å høre ungdom fortelle at de ikke vil gå på nyttårsball på skolen, fordi de ikke finner kjole som passer eller fordi de tenker at ingen vil danse med dem. Da bidrar fedmen til å frarøve ungdommen viktige ungdomserfaringer, sier psykolog Silje Steinsbekk ved NTNU.

Hun har tatt doktorgrad i barn og fedmebehandling, og vet at fedme og overvekt er et problem mange barn og ungdom sliter med.

— Ja, fedme og overvekt er virkelig et stort problem for samfunnet, bekrefter barnelege og professor ved Universitetet i Bergen, Pétur B. Júlíusson.

Økning i laveste sosiale klassene

Nyere studier fra USA, England og andre europeiske land, viser en tendens til at forekomsten av fedme og overvekt holder på å flate ut. Men samtidig har svenske studier tegnet et litt annet bilde.

— For selv om det også her ser ut til å være en slags stabilisering, er det samtidig en økning i de laveste sosiale klassene. Det ser ut til at det er de mer velstående, ressurssterke, som har klart å redusere forekomsten av fedme og overvekt, forklarer professoren.

Det finnes ingen ferske studier som viser hvordan situasjonen er i Norge i dag.

- Mangler tall

Fra 1980 og til midt på 2000-tallet økte forekomsten av fedme og overvekt hos barn og unge her til lands. I 2012 viste Barnevekststudien at vektøkningen hadde stabilisert seg blant åtteåringene. For ungdom, derimot, har man ennå ikke sett sammenlignbare tall på at overvekt og fedme er på vei ned.

I 1995–1997 var 14 prosent av norske gutter i aldersgruppen 13–19 år overvektige, ti år senere slet hele 20 prosent av guttene i denne aldersgruppen med vekten. For jentene steg antallet overvektige i samme periode fra 14 til 18 prosent.

— Vi vet ikke hvorfor antallet ungdom med fedme og overvekt steg, mens det stabiliserte seg blant barn, sier, sier Turid Lingaas Holmen, professor ved NTNU og prosjektleder forUng-HUNT 3-helsestudienfra 2006–2008. I 2017 skal hun gjennomføre ny Ung-HUNT-undersøkelse, og hun er spent på utviklingen de siste ti årene.

TILTAK: Norske helsemyndighet har i flere år jobbet forebyggende mot fedme. Blant annet ved å anlegge nye gang- og sykkelveier eller grønne lunger i byene.

— Det har vært mye fokus på vekt og fysisk aktivitet, så vi håper den nye undersøkelsen vil vise at vekten til ungdom også har stabilisert seg, sier hun.Norske helsemyndighet har i flere år jobbet forebyggende mot fedme. Blant annet ved å anlegge nye gang- og sykkelveier eller grønne lunger i byene, samt å innføre nøkkelhullsmerking av sunne matvarer og godterifrie kasser i matbutikkene.

I mai anbefalte Nasjonalt råd for prioritering i helse— og omsorgstjenesten økt sukkeravgift som et forebyggende tiltak mot fedme og overvekt. Forslaget ligger nå til behandling i Finansdepartementet.

- Mange foreldre har sviktet

— Men fedmebølgen er ikke bare et samfunnsansvar. Foreldre må også ta ansvar, hevder Júlíusson.

— Foreldre må legge klare, tydelige linjer for barna. De må ikke være for snille. For barna trenger gode rutiner for mat, aktivitet og søvn. Dette er til syvende og sist et foreldreansvar, som mange har sviktet.

Júlíusson mener flere er overvektige fordi det mangler struktur, retningslinjer og rutiner innad i familien.

- I flere familier er det faktisk slik at foreldrene har tillatt at barna har fått fedme, for det er foreldrene som har skrudd sammen den verdenen barna deres lever i.

Han eksemplifiserer og nevner valg av mat som serveres eller altfor store porsjoner.

Professoren sier at det i mange tilfeller handler om å lære barna til at man spiser for å overleve, ikke for å trøste eller kose seg. En porsjon holder som regel, og vann bør brukes som tørstedrikk.

- Kjøkkenet bør på mange måter være stengt mellom måltidene, sier han.

UNNGÅ KOSESPISING: Professor Pétur B. Júlíusson sier at det i mange tilfeller handler om å lære barna til at man spiser for å overleve, ikke for å trøste eller kose seg. En porsjon holder som regel, og vann bør brukes som tørstedrikk.

Likevel er han opptatt av å få frem at overvekt og fedme er et sammensatt problem. Og at løsningen er veldig sammensatt. Han får støtte fra psykolog Steinsbekk ved NTNU.— Det er ikke primært psykologiske faktorer som styrer vekt. Det er mye mer sammensatt; det handler om genetikk, fysiologi, tanker, adferd, følelser,- men også om prispolitikk, veiutbygging og andre politiske og samfunnsmessige spørsmål.

Hun understreker at poenget ikke er at alle må være tynne. At vi er laget forskjellig, og at det skal være slik.

— For noen er naturlig smale, mens andre er naturlig rundere. Det det handler om, er å lage levevaner som fremmer en god helse og gjør at man får en kropp man trives med. Det kan høres enkelt ut, men de fleste vet at det er veldig komplekst.

Trenger ikke snakke om vekt

Hvis man som foreldre registrerer at barnet er blitt vesentlig rundere, trenger man ikke nødvendigvis snakke om vekt, mener Steinsbekk.

Fokuset bør være på å gjøre noen små justeringer i livsstil som hindrer at barnet får en uønsket høy vekt. Det kan være alt fra å bare ha godteri på lørdager, velge meieriprodukter med lavt fettinnhold eller å oppfordre til mer aktivitet.

- Mange barn som sliter med fedme har et dårlig kroppsbilde. Og man ødelegger ikke selvbildet deres ved å snakke om vekt og kropp, så lenge man gjør det på en sensitiv og utforskende måte.

Ser du at barnet har ubehag med egen kropp, for eksempel ved å kontinuerlig dra i T-skjorten eller ikke ville ta den av seg når andre er til stede, er det grunn til å snakke med barnet om det. Men da på en følsom, spørrende og utforskende måte.

— Si at du ser han eller hun stadig drar i T-skjorten, og at du lurer på hva det handler om. Samtidig er det viktig å formidle at for deg er barnet perfekt og høyt elsket slik det er, men at dersom han eller hun plages med noe, så skal dere hjelpe, sier psykologen.

Vanskeligere for ungdom enn barn

Ifølge professor Júlíusson viser studier at det er vanskeligere å hjelpe eldre barn enn de yngste.

— Det er enklere å endre livsstilen til en femåring enn til en 17-åring. Det handler blant annet om at femåringen har foreldre rundt seg, som ønsker å ta fornuftige grep på vegne av barnet. 17-åringen, derimot, er gjerne mer selvstendig. Ofte har hun ikke – eller ønsker ikke – samme voksenstøtten rundt seg, forklarer han.

Psykolog Steinsbekk tror det handler om at selvbildet til ungdom er mye skjørere.

— De er midt i en periode av livet hvor de skal finne seg selv,- kropp og utseende er viktigere enn noen gang. De er i opposisjon til foreldrene, de har større radius, disponerer egne penger og har mer frihet. Foreldrene har,- og skal ha, – mindre kontroll på hva de gjør og hva de spiser, sier hun og fortsetter:

- Dessuten skal tenåringskroppen bli rundere, for man er i ferd med å bli voksen. Derfor blir det ekstra viktig å ikke påpeke at tenåringen er blitt bred over rumpa, råder hun.

Steinsbekk anbefaler derfor foreldre å stille spørsmål som trigger ungdommens egne tanker og løsninger om vekt, i stedet for å fortelle dem hva de skal gjøre.

Si at du ser de ikke vil være med i gymmen eller at de dropper fotballen, og spør hvorfor det er slik. Om det er noe som plager dem, som de trenger hjelp til.

cover oppvekst 8.JPG

— Hvis ungdommen selv sier det er strevsomt med vekten, kan det være mye enklere å få til et fellesprosjekt for hele familie. Da kan man for eksempel enes om å kjøpe mindre søtsaker, unngå fristelser i kjøkkenskapene eller lage mindre mengde middag, avslutter hun. Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Det kan være små grep i hverdagen. Her har vi samlet noen ernæringstester av matvarer som ofte er å finne på matbordet i familien.