— Å si nei kan være vanskelig. Mange får dårlig samvittighet og føler at de ikke strekker til. Det sliter på både vennskap og familie, sier barnevernspedagog og coach Maria Mork i ALT ER MULIG coaching.
To typer mennesker
Mork jobber daglig med par, familier og relasjonsfokus i ulike bedrifter, og sier at denne problematikken stadig dukker opp. Men det henger gjerne sammen med hvilken personlighet folk har.
Noen mennesker har en veldig drivkraft, men gjerne altfor mange baller i luften samtidig.
— De ønsker å få med seg alt. Men de klarer ikke alltid å rekke over alt de hadde håpet, eller det de tror andre ønsker av dem. De er kanskje mer opptatt av å hjelpe andre, enn å kjenne etter hva som er greit for dem selv, sier hun. Les også:
- Foreldre uten grenser kan skade barna
En annen type mennesker er de som stiller veldig høye krav til seg selv.
— De skal stille opp, og når de gjør det, skal det være hundre prosent, minst. Ingen ting skal være halvveis. Og de tror andre har like høye krav til dem som de selv har, sier Mork. Og legger til at dette ofte viser seg å ikke stemme.
Felles for begge typer er den dårlige samvittigheten når man sier nei, eller når man føler man ikke lever opp til andres, og egne, forventninger.
Lær av menn!
Også psykologspesialist og parterapeut Eva Tryti sier problemer med å si nei er noe som går igjen i alle samfunnslag. Og det er spesielt kvinner som synes det er vanskelig.
- Mange menn er veldig flinke til å si nei – uten at det forventes en begrunnelse. Den retten må også vi kvinner gjøre krav på, mener Tryti.
Hun mener timeplanen i moderne menneskers liv ikke har timer nok. Den er fylt opp av både plikter og ting som i utgangspunktet skal gi oss mer overskudd.
— Vi må lære oss å si nei uten dårlig samvittighet. For det hjelper ikke å si nei, for så å piske seg selv med dårlig samvittighet etterpå, sier hun.
Les også:
Ni trinn til mindre mammastress
Til alle mødre - du er en god mamma!
Derfor bør du holde på vennene dine
1. Ikke gi svaret med én gang
En av Morks store kjepphester er å innføre forventningsavklaring - både med seg selv og andre. Hun råder folk til å øve seg på å ikke nødvendigvis gi svar med én gang de får en forespørsel.
— Ta en pause. Gi deg selv mulighet til å reflektere over hva du trenger, har tid til og behov for. Si for eksempel at du kan sende et svar på sms litt senere, hvis du synes det er ubehagelig å si det muntlig eller har lett for å bli overtalt. Det kan hjelpe deg å unngå masse dårlig samvittighet, mener hun.
2. Øv på å si nei!
Ifølge Tryti er evnen til å bruke ordet nei ren ferdighetstrening.
— Men først må du finne motivasjon. Du må ha lyst til å ta tak i dette og gjøre noe med det. Du må kunne si nei, uten begrunnelse, og ikke snu etterpå, sier hun.
- Det er som med small talk i arbeidslivet. Det er en ferdighet du må øve deg på. Planlegg situasjoner. Skriv gjerne på et ark. Tenk gjennom hvilke situasjoner du kan havne opp i, og hvordan du vanligvis reagerer i situasjoner hvor du egentlig har lyst til å takke nei. Dette kan for eksempel være i forhold til partner, venner, familie, skole og plikter. Det kan også handle om barna. En vil så gjerne gi dem en god oppvekst, og ønsker ikke å si nekte dem noe, sier Tryti.
3. Bli kjent med deg selv og egne reaksjoner
Tryti sier at de fleste vil få en reaksjon straks etter at de har sagt et nei som opplevdes vanskelig.
— De første gangene du øver på det, kan du gå ut av situasjonen en liten stund rett etter at du har sagt nei. Du skal slippe å forklare og unnskylde deg. Ha gjerne et papir i vesken eller lommen, og skriv ned følelsene dine. Dette er kognitiv terapi. Noterer du for eksempel at «hun så lei seg ut», eller «dette var råttent gjort», kan du etterpå prøve å svare tankene klokt . Vær bestemt, og ikke gå tilbake på det du har sagt. Til slutt vil du ikke trenge arket, sier Tryti.
4. Vær et tydeligere menneske
Tryti mener det er en åpenbar styrke å kunne si nei.
— Det er med på å gjøre deg tydeligere som menneske. Om du ikke sier noe, er det heller ikke mulig for andre å vite at du føler ting er en
belastning. Noen er selvutslettende. Det er viktig å kunne sette grenser, sier Tryti.
Barnevernspedagog og coach Maria Mork understreker at det ikke erettsvar på problemstillingen.
— Vi er forskjellige, også i måten vi forholder oss til grenser, samvittiget og aktivitetsnivå. Jeg anbefaler derfor alle å bli kjent med sin egen og sine nærmestes personlighet. På denne måten kan man lettere forstå hvordan en kan ta vare på seg selv, og hvordan en kan kommunisere et nei på en god måte i den gitte settingen, sier hun.
5. Det er lov å ikke ha en forklaring
Noen kan være ambivalente og vingle litt. Mork mener at det da kan være greit å lufte problemstillingen høyt med en venn eller partner.
— Dersom du er usikker på hva du skal velge, kan du spørre deg selv: Vil du bruke livet ditt på ting du egentlig ikke har lyst til, for å gjøre alle til lags? Du må rett og slett ta et verdivalg, og finne ut hva du ønsker å bruke tiden og kapasiteten din på. Og samtidig avklare med partner og barn, slik at du kan være tro mot deg selv og dine nærmeste, sier Mork.
- Kan en si nei uten noen påfølgende forklaring?
— Ja, det må være greit å si «Nei takk, jeg står over denne gangen» uten å forklare hvorfor. Det handler til syvende og sist om respekt, både overfor den andre - og ikke minst overfor deg selv, sier hun.
Mork innrømmer at hun liker veldig godt å få et ja fra andre.
— Men de gangene jeg får et avklart nei, setter jeg veldig stor pris på det. Det betyr at folk er ærlige og setter grenser for seg selv, sier hun.
Artikkelen er skrevet av Babyverden.