— Vi synes lovverket fungerer bra og at disse lovendringene er unødvendige. Dette er ikke en utvikling i positiv retning, sier Stig Rusten, informasjonssjef i Aleneforeldreforeningen.
Fredag legger
Regjeringen frem flere forslag til endringer i Barneloven.
Blant annet fremheves delt bosted for barn etter samlivsbrudd ved at denne løsningen skal nevnes først i lovteksten.
— Mange foreldre takler ikke delt bosted
Aleneforeldreforeningen er kritiske til en slik lovendring.
— Vi ser at det er mange foreldre som ikke takler dette med delt bosted fordi det krever så høy grad av samarbeid. Det er dessuten mange barn som ikke trives med å flytte mellom to hjem, sier Rusten til Aftenposten.
— Den eneste endringen Regjeringen gjør er å flytte løsningen med delt bosted foran løsningen der barnet i hovedsak bor hos én av foreldrene. Horne understreker jo at familiene fortsatt selv skal kunne velge fritt?- Men hvorfor skal man endre et lovverk som i utgangspunktet fungerer godt? Vi er skeptiske til at man løfter frem det ene alternativet som bedre, sier Rusten.
Han mener de nye reglene om lengre varslingsfrist ved flytting vil skape problemer for mange aleneforsørgere om de blir vedtatt.
— Tre måneder i forveien er lang tid. Man vet for eksempel ofte ikke om man kommer inn på en skole før tre måneder i forveien. Det er heller ikke alle arbeidsgivere som er villige til å vente tre måneder på en ny ansatt, påpeker Rusten.
En av fem jenter svarer dette i en fersk undersøkelse:
«Mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er»
— Kan bli en propp i barnas liv
I tillegg til endret lovformulering om delt bosted, foreslår Regjeringen:
Felles foreldreansvar også for dem som ikke bor sammen.
Varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder.
Det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte.
Også forslaget om at fedre skal få foreldreansvar selv om de ikke bor med mor ved fødselen får tommelen ned fra Aleneforeldreforeningen.
— De aller fleste fedre bør ha foreldreansvar. Men for fedre som ikke er til stede og ikke engasjerer seg i barnas liv, er vi kritiske til dette, uttaler Rusten.Han sier Aleneforeldreforeningen har erfaring med at en gruppe fedre som på grunn av for eksempel sykdom eller rus ikke er til stede, er krevende å samarbeide med.
— Om disse fedrene skal ha foreldreansvar, kan det bli en propp i barnas liv. Mor kan få problemer med å skaffe pass til barnet, få godkjent flytting eller lignende fordi far er krevende å samarbeide med, mener han.
Barneombudet er også kritiske til flere av lovendringene barne- og likestillingsministeren foreslår.
«Et kraftig signal fra regjeringen om at foreldres rettigheter er viktigst ved et samlivsbrudd», mener fagsjef Camilla Kayed hos Barneombudet.
Les selv hvor uenige ekspertene er:
Delt bosted som hovedregel er et skritt tilbake for barna
Barneombudet tar feil om skilsmissebarn - Mye taler for færre konflikter med delt bosted
F2F: – Hadde ønsket mer likeverdig foreldreskap
Foreningen2Foreldre har en helt annen holdning til Hornes forslag.
— Dette er skritt i riktig retning og ser fint ut på papiret, men vi hadde ønsket at Regjeringen hadde vært tydeligere og gått lenger i retning av likeverdig foreldreskap, sier leder Rune Rækken.
Han som tviler på at endringene vil føre til særlige endringer i forhold til dagens praksis.
Rækken mener utgangspunktet burde være delt likeverdig foreldreskap istedenfor bare å nevne delt omsorg først i lovteksten.
Når det gjelder varslingsplikt for flytting, sier han at det ikke hjelper å forlenge fristen hvis det ikke er muligheter til å sanksjonere dersom den ikke overholdes.
— Det er bra at det skal innføres meklingsplikt hvis foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte. Men fremdeles må den forelderen som ikke har bostedet – som regel far – gå til sak for å opprettholde barnets nærmiljø og tilknytning til begge foreldre. Det kreves menneskelige og økonomiske ressurser for å klare det, sier han.
- Bra at flere fedre får foreldreansvar
Rækken mener det var på høy tid med felles foreldreansvar også for dem som ikke bor sammen, og at man tar som utgangspunkt at begge foreldre faktisk er skikket til ansvaret. Men han synes at mors fortsatte vetorett mot fars del i foreldreansvaret er problematisk.
— Dette er i strid med FNs barnekonvensjon, hevder han.
Rækken hilser en mer effektiv innkreving av tvangsbøter velkommen, men sier det ikke har så stor betydning fordi retten er svært uvillig til å ilegge tvangsbøter.