Her er stort og smått av budsjettnyheter som påvirker folks privatøkonomi.
Frikort: 55.000 kroner
Neste år kan man tjene 55.000 kroner før man betaler skatt. I år er grensen på 50.000 kroner.
Personskatt
Ifølge Regjeringen vil en som tjener mellom 400.000 og 500.000 i gjennomsnitt nesten 1000 kroner i skattelettelse neste år.
Skatt på alminnelig inntekt ble redusert fra 27 prosent til 25 prosent fra januar i år. Fra januar neste år senkes alminnelig skatt på inntekt ytterligere ned til 24 prosent. Satsen blir like for selskaper og personer.
Vil gjøre det mindre lønnsomt å eie to boliger
Men lavere skattesats her betyr i praksis også at rentefradraget på lån blir mindre.
Lavere skatt på alminnelig inntekt henger sammen med innføring av ny trinnskatt som fra og med i år erstatter toppskatten. Trinnskatten er en progressiv skatt på brutto lønn og annen personinntekt.
Nedre grense for å betale toppskatt settes opp fra 159.800 kroner til 164.100 i tråd med forventet lønnsvekst. Satsene økes også.
Slik blir satsene/grensene neste år:
Trinn 1: 0,93 prosent av inntekt mellom 164.100 og 230.950
Trinn 2: 2,41 prosent av inntekt mellom 230.950 og 580.650
Trinn 3: 11,52 prosent av inntekt mellom 580.650 — 934.050
Trinn 4: 14,52 prosent av inntekt over 934.050
Gunstigere å kjøpe aksjer i egen bedrift
Regjeringen vil stimulere til at flere skal eie aksjer i egen bedrift. Derfor foreslås den skattefrie fordelen ansatte har av å kunne kjøpe aksjer til underkurs fra 1500— 3000 kroner.
Formuesskatt
I tråd med skatteforliket innføres det en «rabatt» på verdifastsettelse av aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital). Skatteforliket innebærer at bare 80 prosent av verdien skattlegges. Dette skjer ikke på en gang: Neste år blir rabatten på 10 prosent: Man skatter altså bare av 90 prosent av verdien.
Regjeringen foreslår også at bedriftseiere kan få utsatt betaling av formuesskatt for 2016 og i 2017 hvis virksomheten går med underskudd.
Regjeringen endrer ikke satsene i formuesskatten, men øker bunnfradraget fra 1,4 millioner til 1,48 millioner kroner.
Økonom: – Folk kan spare tusener hvis de bare gidder
Avgifter på bensin og dieselVeibruksavgiften på diesel settes opp med 44 øre og samme avgift på bensin med 19 øre – når momsen inkluderes.
Kjører man 10.000 km betyr det 131 kroner mer i utgifter til bensin og 306 kroner mer til diesel.
Kjører man 40.000 km medfører avgiftsøkningen økte utgifter på henholdsvis 525 og 1225 kroner.
I tillegg foreslår Regjeringen øke mineraloljeavgiften med 20 øre.
Regjeringen vil øke dieselavgiften med 35 øre
Årsavgiften på bil m.m.
Årsavgiften settes ned med 380 kroner fra 3135 kroner til 2820 kroner for vanlige personbiler. Ny årsavgift for dieseldrevne personbiler uten partikkelfiler sette ned fra 3655 til 3290 kroner
Årsavgiften for motorsykler (1960 kroner), traktorer og mopeder (455 kroner) forblir uendret, og reelt sett litt lavere.
Omlegging av engangsavgift
Omleggingen av engangsavgiften i mer miljøvennlig retning fortsetter. Det skjer ved at effektavgiften forsvinner, vektkomponenten reduseres mens CO2— og NOx-komponenten justeres opp. Med andre ord: Slipper en tung bil med mange hestekrefter ut mye CO2 og NOX blir den dyrere. Ellers «straffes» den ikke i avgiftssystemet.
Frikort: 55.000 kronerNeste år kan man tjene 55.000 kroner før man betaler skatt. I år er grensen på 50.000 kroner.
TV-lisens
Inkludert moms er kringkastningsavgiften i år på 2.834,70 kroner.
Neste år videreføres den på samme nivå. Reelt sett blir avgiften da litt lavere, hvilket er gunstig for lommeboken.
Snus og tobakk
Avgiften på snus og tobakk øker kun i takt med forventet prisstigning neste år.
Makspris og gratis kjernetid i barnehage
Maksprisen på foreldrebetaling i barnehage settes opp med 75 kroner fra 2655 til 2730 kroner i måneden og totalt 30.030 kroner i året.
Den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle tre— fire, og femåringer i familier med lav inntekt, videreføres. Ordningen vil neste år gjelde barn i familier med samlet inntekt på 428.000 kroner. Tilbudet innebærer at de får rett til 20 timer gratis.
Færre får gratis fysioterapi
Mange som i dag har gratis fysioterapi, må betale for dette neste år. Nesten 240.000 har en av mange diagnoser som i dag gir rett til gratis fysioterapi. Denne retten fjernes, men samtidig senkes «taket» for hva de maksimalt må betale før de får frikort .
Regjeringen setter opp egenandelstak 1 med 20 kroner til 2205 kroner. Egenandelstak 2 reduseres med 680 kroner til 1900 kroner. Når man når disse «takene» får man frikort.
Egenandelstak 1 omhandler utgifter til lege, psykolog, poliklinikk, røntgen, laboratorieprøver m.m.
Egenandelstak 2 omhandler fysioterapi, rehabilitering, behandlingsreiser til utlandet og utgifter til bestemte typer tannbehandling.
Regjeringen hever aldersgrensen for når barn må betale for slike helsetjenester fra 12 til 16 år. Det betyr at 9000 flere barn slipper egenandeler neste år.
Flere får pleiepenger
Flere får rett til pleiepenger, men tiden man kan få slike penger reduseres og støtten blir noe lavere enn nå.
Regjeringen utvider ordningen og inkluderer foreldre til syke barn med behov for pleie, men som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder bl.a. varig syke barn, barn under 12 år i forbindelse med opphold i helseinstitusjon og barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Samtidig innføres en tidsbegrensning på 1300 dager (fem år) for å få pleiepenger og at man får mindre utbetalt (66 prosent av tidligere inntekt)
- Hornes forslag vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange aleneforeldre
Økt reisefradrag
Folk med lang arbeidsreise får noe gunstigere reisefradrag. Det øker med seks øre pr. kilometer fra 1,50 til 1,56 kroner. Man må ha utgifter ut over 22.000 kroner før man får noen fordel av dette. Regjeringen hevet denne grensen fra 16.000 til 22.000 kroner fra og med i år.
Har man årlig kjørelengde på 20.000 kilometer til jobb utgjør endringen 288 kroner i økt fradrag. Har man dobbelt så lang kjørelengde: 40.000 kilometer, blir gevinsten 576 kroner.
Bompenger
Regjeringen varsler at den vil sponse bompengeselskapene slik at bompengene kan settes ned med 10 prosent. Dette er en av «motpostene» som skal kompensere for dyrere drivstoff. Koster bompasseringen 50 kroner, blir rabatten 5 kroner. Bompengepasseringer rundt storbyene vil ikke bli satt ned.
Studenter: mer støtte, men høyere rente
I tråd med budsjettavtalen fra i fjor høst, begynner opptrappingen mot at heltidsstudenter skal få lån og stipend i 11 måneder. Det er tidligere varslet at det blir utbetalt 2.600 kroner mer i basisstøtte neste år.
Da vil da tilsvare én av de fire varslede nye ukene med støtte. Fra 2020 vil støtten utbetales i 11 måneder.
Samtidig foreslår Regjeringen en endring som medfører at rentene på utdanningslån øker med 0,35 prosent sammenlignet med gjeldende regler.
I kroner og øre vil dette bety at et lån på 300.000 kroner blir 1050 kroner dyrere i året – før rentefradrag. Dette gjelder alle med studielån med unntak av dem med fastrente .
Slik gikk det da forskere ledet norske studenter ut i «kredittkortfristelsen»
Barnetrygden
Fortsatt kr 11.640. Ingen justering
Regjeringen foretar ingen endringer, heller ikke noen prisjustering. Dermed blir det fortsatt 970 kroner i barnetrygd pr. måned og tilsammen 11.640 kroner i året. Når beløpet står stille, og prisene stiger, blir barnetrygden litt mindre verdt.
Pappabarselgruppe: Dette gjør vi annerledes enn mødrene
— Til sammen har vi gjort alle feil.
Kontantstøtte
Fortsatt kr 6000. Ingen justering
Regjeringen foretar ingen endringer i kontantstøtten: Den blir fortsatt 6000 kroner pr. måned for barn mellom ett og to år. Støtten blir reelt sett litt lavere når beløpet ikke prisjusteres.
Regjeringen har i den politiske plattformen lovet å gjeninnføre kontantstøtten for toåringene. Det fremmes ingen forslag om det. Regjeringen har ellers et forslag på høring som medfører at man må ha bodd fem år i Norge for å få rett til støtte.
Fedre kan gå glipp av pappakvoten ved samlivsbrudd
Fødsel og adopsjon
Det foreslås ingen endringer i hverken lengde på den totale foreldrepermisjonen eller i fedrekvoten. Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon er i dag på 46.000 kroner og blir prisjustert til 46.920 kroner i 2017.
Fagforeningsfradrag og gavefradrag
Er du medlem av en fagforening kan du i år trekke fra inntil 3 850 kroner i fagforeningsfradrag på selvangivelsen. Summen står stille neste år, noe som betyr en liten innstramming når beløpet ikke øker i takt med prisstigningen.
Gir du en pengegave til en nasjonal ideell stiftelse eller organisasjon kan du i år trekke fra det du har gitt fra skattbar inntekt. I år kan du trekke fra maks 12.000 kroner. Også denne summen står stille neste år.
Alkoholavgifter
Det blir ingen store endringer i avgiftene på alkohol. De økes i takt med prisstigningen.
Uføres barnetillegg
Uføre som før 1. januar i år fikk innvilget barnetillegg (inntil 37.000 kroner pr. barn under 18 år) vil gradvis få mindre. Det skyldes tidligere budsjettkompromiss. I år kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 110 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør. Fra 1. januar 2017 kan uføretrygden og barnetillegget ikke være høyere enn 105 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør.
Økt gebyr i banken?
Regjeringen innfører en ny «finansskatt». Rent konkret innebærer den en egen sats i selskapsskatten for banker og forsikringsselskaper, samt at de pålegges en egen arbeidsgiveravgift. Totalt medfører forslaget økte utgifter på ca. 3,5 milliarder kroner for næringen.
Det kan føre til at bankene øker sine gebyrer og at forsikringsselskapenes tjenester blir litt dyrere – men det kan f.eks. også føre til at noen flere bankfilialer blir lagt ned. Foreløpig er det usikkert hvordan dette slår ut for forbrukerne.
Slik bør du spare nå
Frustrert over den uoversiktlige tannreguleringsbransjen?
Prisene kan sprike med flere tusenlapper. Her er ekspertenes råd.