Barnevognmafiaer som tar opp hele fortauet. På formiddagstid er det et kjent syn, men da særlig med barselmødre i hovedrollen.

Fedre i barsel i flokk er ikke et så kjent syn, selv om det er allerede er fem år siden daværende statsråd Audun Lysbakken kom med utspill om at han ville opprette offentlige pappagrupper.

De har møttes jevnlig i pappapermen. De færreste kjente hverandre fra før. Og ja, de vekker noe oppsikt når de går gjennom parken, på gaten eller sitter på kafé, sammen — opp til ni fedre med hver sin vogn og hver sin unge.

Fedrene forteller at en kvinnelig fransk filmdokumentarist stoppet dem på gaten og var nysgjerrig. Men han som utvekslet kontaktinformasjon med henne har forduftet fra gruppen. Kanskje han ble med i dokumentaren alene?

Ble rastløs etter to dager

I en leilighet i Oslo sentrum er det dekket på til lunsj på kjøkkenet for pappaer. I stuen myldrer det av syv mer eller mindre mobile ni til elleve måneder gamle jenter og gutter.

— Før jeg startet pappaperm, hadde jeg overhodet ikke tenkt på eller hatt noen interesse for pappagruppe. Men etter to uker ble jeg rastløs. Hvor mange trilleturer skal man ta alene, liksom. Det hørtes forlokkende, sier Magnus Karlén.

PÅ REKKE OG RAD: De fleste kjente hverandre ikke fra før, men ble kjent fordi de var hjemme i permisjon samtidig. Her på trilletur etter en sosial lunsj for store og små. Foto: Øystein Ofte

Allerede i 1978 ble det innført lik rett til foreldrepermisjon for både far og mor i Norge. I praksis var det likevel vanlig at mor tok ut hele fødselspermisjonen.

Foreldrepengeperioden ble utvidet med fire uker forbeholdt fedre. Siden har fedrekvoten økt en rekke ganger, med en topp på 14 uker innført i 2013. Ett år senere ble den redusert til tolv uker.

Er du en pappa på vei inn i permisjon, eller har startet på en? Ta kontakt på din lokale helsestasjon og etterspør om det finnes et slikt tilbud.

Mye samvær, kvalitet på samværet

Pappagrupper som dette er veldig bra, mener forsker Kristin Berg Nordahl.

— Man skal ikke se bort fra at det fremdeles er slik at overleveringen av råd og informasjon rundt baby skjer mest mellom kvinner og fra mødre til døtre, da vil en pappagruppe være et ypperlig sted å utveksle erfaringer og ta opp små og store ting man lurer på.

Nordahl er tilknyttet Atferdssenteret og har i sin doktoravhandling sett på fedres samhandling med barna sine.

FEDRE OG BARN: Kristin Berg Nordahls forskning viser at barn med fedre som hadde vært lenge hjemme med barnet det første året, hadde mindre utagerende adferd som toåringer, dersom far hadde god og positiv samhandling med barnet. Foto: Universitetet i Bergen

Hennes råd til fedre er tydelig: Prøv å ta deg fri for å være sammen med barnet ditt i løpet av det første leveåret. Men like viktig er det at du er positivt engasjert i samhandlingen med barnet. — Mye tid er i seg selv ikke nok. Det er tiden i kombinasjon med kvaliteten på samværet som gir utslag, sier hun.

Forskningen hennes viser at barn med fedre som hadde vært lenge hjemme med barnet det første året, hadde mindre utagerende adferd som toåringer, dersom far hadde god og positiv samhandling med barnet.

Barn som hadde vært lenge hjemme med fedre som samhandlet med dem på en mer negativ måte, hadde derimot dårligere sosial kompetanse som treåringer.

Vi var ute og så var det Trond som stilte spørsmålet: Har dere tatt på solkrem på ungen? Det var det kun én som hadde gjort. Sånt kan vi tulle litt med.

— Min far byttet aldri en bleie

Noen av fedrene i denne pappagruppen er født på åttitallet, andre nittitallet. Det er litt ulikt hvordan deres fedre forholdt seg til papparollen, det er også litt vanskelig å huske detaljer rundt det. Felles for dem alle er at ingen av fedrene hadde pappaperm.

— Min far byttet aldri en bleie på meg, forteller Magnus Karlén.

— Jeg vet det fordi mamma har sagt det, og min far har ikke sagt noe imot. Det var veldig matriarkalsk hjemme. Et typisk, tradisjonelt kjønnsrollemønster som fra 60-tallet. Han jobbet mye, men da jeg ble større var det han som fulgte opp idrett og slikt.

Tiden og forventningene gjorde at mye var annerledes.

- Vet dere om tilfeller hvor fedrene ikke var komfortable med for eksempel barnevogntrilling?

— Nei, så ille var det ikke, mener de.

— Men da min farfar trillet barnevogn på 60-tallet, vet jeg det vakte oppsikt, forteller Sigurd W. Mong-Nybo.

50/50 baby og media

- Hvordan skiller deres gruppe seg fra en mammagruppe?

FIN GJENG: Fra venstre til høyre: Magnus Karlén med Tilde, Trond Djønne med Mira, Jone Vikingstad med Haakon, Øystein Ofte med Vilma, Sigurd W. Mong-Nybo med Eivor og Andreas Husby Christensen med Sigrid. Foto: Kristine Grue Langset

— Mitt inntrykk er at mødrene er hakket mer seriøse. De er opptatt av å finne de beste løsningene, snakker om hvilke vognposer som er best, den beste frokostmaten, der er ikke vi, mener Karlén.- Vi prater også om baby altså, men også mye om serier, film, nyheter - jeg vil tippe 50/50 baby og media, sier Øystein Ofte.

De andre nikker samtykkende.

Slik har de kvalitetstid med barna: arbeiderklassen, finanseliten og de høyt utdannede.

— Alle blir til sammen én komplett pappa

- Vi menn er i utgangspunktet innstilt på at vi tar litt mer feil enn damene når det gjelder baby. Så det er trygt å si ting her, tilsammen har vi gjort alle feil. Feil er akseptert, sier Karlén.

Det føles så sykt at tidligere generasjoners fedre ikke har vært like involvert. Andreas Husby Christensen

Andreas Husby Christensen trekker frem en episode fra sist gang.

- Vi var ute og så var det Trond som stilte spørsmålet: Har dere tatt på solkrem på ungen? Det var det kun én som hadde gjort. Sånt kan vi tulle litt med. Så alle her blir tilsammen én komplett pappa, ler han.

UT PÅ TUR: Fedrene forteller at en kvinnelig fransk filmdokumentarist stoppet dem på gaten og var nysgjerrig på at så mange menn gikk sammen med hver sin barnevogn. Foto: Øystein Ofte

Ikke noe pappapoliti

Mens mødre kan kjenne på blikk og uttalte og uuttalte meldinger om deres skikkethet som mødre, det såkalte mammapolitiet, kjenner ikke denne gjengen på noe tilsvarende pappapoliti.

— Det kommer kanskje av vår litt naive holdningen til alt, vi går inn litt laidback, mener fedrene.

Husby Christensen mener grunnen til at mammapoliti-refs ikke rammer dem, handler mye om hvordan samfunnet møter fedre versus mødre.

— Folk forventer mindre av oss menn. Eldre mødre kan rose meg for å skifte bleie, vi får mye gratis. Det kan jo også oppleves litt nedlatende, men det må være verre å føle at mammapolitiet dømmer åpent eller i det halvskjulte, sier han.

- Jeg synes det er uendelig mye husarbeid.

Forventninger

— Hva med mødrene her, hva slags forventninger har de til dere?

Gruppen har litt delte erfaringer. Mens noen får veldig frie tøyler og tillit, opplever andre at partneren har litt kontrollbehov.

Noen kan kan tidvis kjenne på en slags avrapporteringsplikt, at det i stor grad er hun som bestemmer hvorvidt en har gjort en god eller dårlig jobb: Litt sånn «Javel, hun har ikke sovet? Hva søren har du gjort feil?».

Det er også enkelte som kjenner på forventningen om at de bør rekke en del i løpet av hjemmedagen. De medgir at det nok var annerledes å være hjemme med en nyfødt sammenlignet med en unge på seks måneder pluss, men likevel:

— Det skjedde vel to ganger at hun hadde laget middag i sin permisjon, nå forventes det av meg hver dag.

Er blitt mykere

Gjengen i Oslo mener de er blitt mykere etter at de ble fedre.

Hjemmetiden nærmer seg slutten for de alle. Det gjelder å presse mest mulig kvalitetstid ut av hver gjenværende dag.

— Jeg ser absolutt ikke frem til barnehagetilvenningsperioden. Det blikket fra ungen når du forlater henne første gangen, sier Andreas Husby Christensen.

Han gjorde seg noen tanker om papparollen på fødestuen.

— Det føles så sykt at tidligere generasjoners fedre ikke har vært like involvert. Hvor stusslig det må ha vært å ikke kunne få ta del i opplevelsennår barnet ditt blir født.

Her er flere artikler for deg i småbarnsfasen:

Trebarnsmor Kristine Nyborg om valget familien tok nylig

Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.