I år vil hver nordmann i gjennomsnitt bruke 55 kroner på halloween-effekter, godteri og skumle dekorasjoner, totalt 285 millioner kroner, viser beregninger fra Virke Analyse.
— Halloween har på få år vokst seg til å bli et høydepunkt for både barn og voksne, sier Bror William Stende, direktør for faghandel i Virke.
Spesielt er det leketøys- og hobbybutikker, forretninger med bredt vareutvalg og dagligvarebutikker som opplever den store pågangen rundt 31. oktober.
I tillegg har en del blomsterbutikker og tradisjonelle klesbutikken kastet seg på halloweenbølgen.
Mest penger brukes det på kostymer til barn mellom 4 og 15 år.
Stende mener halloween er en tradisjon som har kommet for å bli, og som gir handelen en skikkelig oppsving.
Skole avlyser Halloween-dag
— Frykten har bredt seg.
- Helt vanvittig hvor kommersielt det er blitt
— Det er kjempestore beløp, det er helt vanvittig hvor kommersielt det er blitt, det kan sammenlignes med kommersialiseringen av julebordet, mener etnolog emeritus Wigdis Jorunn Espeland ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Men hun vil i motsetning til Stende ikke slå fast hvorvidt halloween er kommet for å bli eller ei.
— Det har kommet flere markeringstradisjoner fra USA, noen slår seg opp og blir værende som en tradisjon, mens andre faller bort igjen. Jeg mener halloween er for fersk ennå, det er fremdeles mer en mote enn en fast tradisjon i Norge, sier Espeland.
-En i klasse min har sagt at hun ikke har lyst til å gå «knask eller knep» på Halloween fordi hun er redd for å møte klovner
Skiller seg fra norske tradisjoner
Hun mener halloweens elementer med skrekk gjør at trasjonen skiller seg fra tradisjonelle norske skikker.
— Halloween og julebukk kan for eksempel ikke sammenlignes på noen måte. Julebukk er fri for skrekk, barn kler seg ut i snille, mer nisseaktige kostymer, de synger eller fremfører noe før de tilbys mat eller helst godterier.
Forestillingen om Åsgårdsreien som kom ved juletider ligner således noe mer, mener hun.— Åsgårdsreien var døde folk som ikke hadde levd så godt at de kom inn i himmelen, men de var heller ikke onde – de havnet derfor midt i mellom to verdener og skremte folk, de var/er fiktive vesener. Fortellingene om dem sier at de føk rundt i luften, var mørkkledde. De svarte hesten de red på hadde glødene øyne, sier Espeland.
— Men der hvor skremmende, gamle norske skikker knytter seg til gammelt sagnmateriale, knytter halloweenskremselen seg mer til det moderne samfunnet og USA, legger hun til.
Bearbeider det vi redde for
Agneta Lilja er etnolog ved Södertörns högskola i Huddinge i Stockholm som har forsket på halloween.
Hun mener mennesker trekkes mot skrekkopplevelser og grunnen er at vi dypest sett behøver å bearbeide det vi er redde for.
— Man kjenner hvordan kroppen reagerer, man svetter. Skrekken kan være kilende, vi behøver den siden også. Vi må utsette oss for også dette dersom vi skal klare å leve simpelthen, uttaler hun til Sveriges Radio.
- Har du populære barn som kan velge og vrake blant halloween-invitasjoner? Da har du et ekstra ansvar.
Kreftsyke Jakob ønsket en halloweenfeiring hvor alle kunne føle seg inkludert
Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.