— At foreldre har sterkere tilknytning og sympati med enkelte av barna er ganske allment, sier psykolog Øyvind Eikrem.
— Den milde formen for «gullunge-syndromet» vil jeg si er veldig vanlig. Den mer alvorlige varianten, der det låser seg mellom foreldre og et av barna er også vanligere enn vi liker å snakke om, istemmer Elisabeth Gerhardsen, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.
Der lillesøster møter verden med et stort smil, er storebror mutt og tilbaketrukket. Der det ene barnet spiller på sjarmen og slipper unna kjeft, blir søsteren ofte syndebukken.
Barn kommer med forskjellige personligheter, og noen er lettere å like enn andre. Slik er det ikke bare for lærere, barnehagepersonell og andre voksne, men også for foreldrene.
Det sitter likevel langt inne for de fleste foreldre å innrømme for seg selv at man liker ett av barna bedre – og enda verre, at man ikke helt liker et av barna sine.
Gift for relasjonen
Gerhardsen har jobbet med barn og foreldre i over 25 år og har nylig gitt ut boken «Søsken, konkurrent eller kompis?» der hun blant annet skriver om de tabubelagte følelsene.
For ikke bare gir det foreldrene kvaler å ha ulike følelser for barna, det gir dem også følelsen av at det er noe galt med dem selv. Når følelsene overfor barnet man finner vanskeligst toppes med dårlig samvittighet og skamfølelse, er det som gift for enhver relasjon.
Spenningen mellom hva følelsene sier og hva ideologiene vi omgir oss med sier, i det kan det ligge en konflikt for mange. Psykolog Øyvind Eikrem
– Har man først kommet skeivt ut med ett av barna, havner man ofte i en ond sirkel der begge forventer trøbbel og både den voksne og barnet agerer deretter. **Barn blir veldig preget av hvordan de blir sett på
og møtt av voksne. De vil derfor merke at søsken møtes med vennligere blikk og varmere smil, går det fort på selvfølelsen løs.** Barnet blir skuffet og lei seg over forskjellsbehandlingen. Hvis foreldre synes at et barn er slitsomt, vil barnet forvente at det er slik de blir oppfattet, og oppfører seg deretter, sier Elisabeth Gerhardsen.
Hei, foreldre – dere er tidenes beste!
Attpåklatten eller yngstemann
En slik dårlig selvfølelse sitter i og farger humør, overskudd og oppførsel. Det kan også skade barnet ved at det påvirker barnets opplevelse av egen verdi.
– Det er vondt for et barn å ikke føle seg likt. De går da ut i verden med et furtent og irritert blikk, og får lett det samme tilbake. Ekstra sårt blir det da å se at søsken blir møtt med smilende fjes av foreldre og andre voksne.
– Har plasseringen i søskenflokken noe å si?
– Ofte er det slik at yngstebarnet eller attpåklatten slipper litt lettere unna. Foreldrene har en tendens til å synes at han er liten og søt uansett. Et barn som spiller på sjarmen kan lett tvinne foreldrene rundt fingeren, og de voksne må ofte ta seg sammen for å irettesette det barnet. Da kan han eller hun fort oppfattes som en gullunge av de andre søsknene. Men forholdet til barna preges også av barnets personlighet, så det er ikke alltid den minste som favoriseres.
Tematikken er også kjent fra litteraturen. Fra Bibelens historie om Jakob som hadde yngstesønnen Josefså kjær at de eldre brødrene av sjalusi kastet ham i brønnen, til dagens barneboksuksess Rampete Robin som bor sammen med mamma, pappa oglillebroren Perfekte Peter.
— «Forskjellsføling» kan man ikke styre
- Men er det virkelig så vanlig å ha en gullunge i barneflokken?
Psykolog Øyvind Eikrem sier det er vanskelig å kvantifisere slike opplevelser, dessuten er der jo nyanser.
— Men vi mennesker er skrudd slik sammen, vi foretrekker noen fremfor andre, sånn er det bare, sier han.
Men det faktum at vi er opptatt av å snakke om dette som tema og som et problem, sier imidlertid mer om vårt kulturelle utgangspunkt enn om menneskenaturen, mener han.
— Jeg var i India nylig. Jeg tror ikke indiske foreldre ser det problematiske ved å for eksempel like eldstedatteren bedre enn yngstedatteren. Men vi nordmenn er innhyllet i en likhetstanke, det anses som suspekt i seg selv det å ikke tenke likt om alle, sier Eikrem.
— Spenningen mellom hva følelsene sier og hva ideologiene vi omgir oss med sier, i det kan det ligge en konflikt for mange. Det anses som forbudte følelser for foreldre å ha tanker om at man liker et barn bedre enn et annet, legger han til.
Hvis foreldre synes at et barn er slitsomt, vil barnet forvente at det er slik de blir oppfattet, og oppfører seg deretter. Elisabeth Gerhardsen, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.
Så mener psykologen det er stor forskjell på hva foreldre kan tillate seg å føle, kontra hvordan de agerer ut fra det.
- «Forskjellsføling» kan man ikke styre, mens forskjellsbehandling er noe man velger, sier han.
Les også:
250.000 har lest innlegget om gutten som kalte moren «jævla fittemamma»
Dårlig start
Gerhardsen mener det er klokt å satse på å finne årsak og løsning samtidig når man skal løse situasjoner med dårlig samspill med et av barna.
Den voksne bør derfor jobbe direkte med å bedre relasjonen til barnet og samtidig finne ut av hva det er barnet vekker i dem. Er det egenskaper ved barnet du misliker eller er det personligheten, spør Elisabeth Gerhardsen i boken. – Når situasjonen er fastlåst, handler det ofte om at man hadde en dårlig start. Kanskje var svangerskapet vanskelig, fødselen hard eller barseltiden strevsom? Det kan også være at barnet kom i en periode der foreldrene hadde andre problemer med parforhold, jobb eller bolig som preget starten og tilknytningen til barnet.
– Hva skal man gjøre for å bedre relasjonen til det barnet?
– Noe kan løses ved å ta seg tid til bare det barnet. Det behøver ikke være så store ting, bare noe som viser at du har lyst til å være sammen med akkurat han eller henne. Man kan lage slike lommer i hverdagen ved for eksempel å spille et spill sammen med bare det barnet eller å spørre om han vil være med deg i butikken. Kanskje svarer han nei, men barnet får likevel gleden over å bli spurt, være valgt og sett. Man kan også legge planer sammen med det barnet om for eksempel en hyttetur eller en liten reise bare dere to. Det gir også det barnet følelsen av å være utvalgt og ønsket.
Den voksnes ansvar
Ikke alle dårlige relasjoner mellom voksne og barn kan løses ved å sette av mer tid til hverandre. Da er det viktig å søke profesjonell hjelp.
Den voksne kan ha behov for hjelp til å sortere egne følelser og tanker og få øye på mønstre som preger samspillet med barnet. Barnet kan også trenge hjelp til å bryte vante reaksjonsmønstre, styrke selvfølelsen eller å bearbeide følelsene sine.
– Mye er gjort bare man går inn på et kontor og sier at man ikke får til samspillet med et av barna. Da har man innrømmet for seg selv at det er et problem og søker hjelp for det.
– Men er ikke det vanskelig nettopp fordi det er så tabu å forskjellsbehandle barna?
– Jo, men det er likevel et ansvar den voksne har. Man behøver jo ikke si rett ut at man misliker å være sammen med barnet sitt, men man kan for eksempel si: Jeg og dette barnet strever. En fagperson vil uansett forsøke å se det store bildet slik at dere får riktig hjelp.
Søskenforholdet blir dårlig
Forskjellsbehandling fra foreldrene kan være destruktivt for søskenforholdet. Barn misunner søsken som greier å få foreldrene blide, de blir sjalu og det skaper konflikter. Men det er heller ikke lett å være den foretrukne.
– Vi husker jo alle fra skoletiden at det ikke var noe pluss å være gullungen til frøken. Det barnet fikk gjerne
gjennomgå av de andre som ønsket å ta hevn på gullungen. Slik kan det bli i et søskenforhold også.
Elisabeth Gerhardsen understreker at i de lettere tilfellene kan det gå litt i bølger med hvem av søsknene som får mest positiv oppmerksomhet fra foreldrene.
– Det kan gå seg til, men ofte handler det om lynne. Noen ganger er det også ulike personligheter mellom barn og foreldre som ikke går så godt over ens. I en veldig sporty familie vil et mer bedagelig anlagt barn som ikke vil være med ut på tur, ikke bli like akseptert som den aktive storebroren som alltid leder an i løypa eller på fotballbanen. Da handler det om skuffelser hos foreldrene fordi barna ikke lever opp til forventningene, sier hun.
Artikkelen er levert av det nye månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.
Les også:
«Vi er ferdige med å gå på skolen, nå er det du som skal lære», sa vi til datteren vår
Slik får du barnet til å sove hele natten
Forbrukerrådet ber klesprodusenter styre helt unna fluor til barn
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst