Lenger ned i saken kan du se hva politiet, justisministeren og norske politikere mener om et slikt forslag kan ha noe for seg i Norge.

I et halvt år skal nettbruken til danskene lagres, iallfall om justisminister Søren Pind og Venstre-regjeringen får det som den vil. Det er de danske teleselskapene som skal lagre informasjonen, skriver Aftenposten.

— Lagringen er helt sentralt redskap for politiet og PST, sier statsråden.

Venstre har støtte av Dansk Folkeparti, og dersom også Sosialdemokratene støtter dem, vil dette trolig vedtas i Folketinget. Foreløpig har ikke Aps søsterparti uttalt seg i saken.

Lovforslaget er ventet i vår. Siden det er IP-adressene som skal lagres vil det for eksempel lagres at du har vært på ap.no og vg.no, men ikke hvilke saker du har lest hos Aftenposten og VG.

Forslaget inkluderer også tettere overvåking av hvordanskenes mobiltelefon befinner seg til enhver tid.

Datatilsynet er kritiske:

Danskene har faktisk gjort dette før

Danskene har faktisk gjort dette tidligere – fra 2007 til 2014, som et av få demokratiske land. Fordi den forrige regjeringen mente det ikke var effektivt nok og fordi datalagringsdirektivet ble erklært ulovlig i EU-domstolen,ble lagringen stoppet.

Men da ble ikke all nettbruken til alle lagret, det ble lagret mer stikkprøve-vis. Nå skal absolutt alt lagres, ifølge danske medier.

Datalagringsdirektivet krevde at teleselskapene skulle lagre hvem du hadde telefon— og e-postkontakt med, når du hadde det, og hvor du var, i tillegg til hvor og når du var da du logget deg på nett. Men direktivet krevde ikke lagring av hvilke nettsider du besøkte. Det innførte danskene på egen hånd.

Direktivet ble vedtatt i Stortinget i Norge i 2011, men aldri innført, og er nå skrotet av regjeringen.

Møter kraftig motstand i Danmark

Etter at forslaget ble offentliggjort, har blant annet regjeringens støttepartiLiberal allianse sagtat de ikke vil støtte regjeringen i denne saken, og de venstreradikale i Enhetslisten sier at «dette er et kjempestort brudd på helt grunnleggende frihetsrettigheter». Til og med en tidligere PST-sjef i Danmark haradvart mot forslaget.

Danskenes justisminister Søren Pind Foto: venstre.dk/pressebilde

Også internt i regjeringspartiet Venstrehar det vært motstand som følge av forslaget fra deres justisminister.Men partiet som er mest kjent for å være innvandringskritiske, Dansk Folkeparti, erentusiastiske støttespillere til forslaget.

— Vi oppfordrer Søren Pind om å komme i gang. Det kan bidra til at man kan finne spor som kan hjelpe til oppklaring i store saker. Vi mener det ikke påvirker privatlivets fred. Det er ikke herr og fru Jensens søk etter kakeoppskrifter det blir kikket på, sier Peter Kofod Poulsen.

Har du tips til saker om personvern eller overvåking?Tips journalisten her på e-post.Har du sensitiv informasjon kan du også bruke kryptert PGP-e-post

Politiet peker på bruk av Skype og Imessage

Den danske politidirektørenSvend Larsen fra Rikspolitiet mener dette er nødvendig. Årsaken er ifølge ham at mye av kommunikasjonen ikke bare skjer med telefon og sms, men også via chat og video-telefontjenester som Skype eller Apples Imessage.

Også justisminister Pind har pekt på dette som argumenter for å innføre lagringen.

På et spørsmål fra journalisten i Danmarks Radio om ikke dette er et massivt inngrep mot borgernes frihets-rettigheter svarer Larsen:

— Det er ikke slik at politiet skal følge med på alt som skjer. Om politiet skal få tilgang, må de gå til en dommer.

To eksperter en dansk IT-avis har snakket med mener derimotat Skype og Imessage og Messenger fungerer på en slik måte at denne lagringen ikke vil hjelpe politiet.

Har du slått det av?

Dette sier PST og Kripos

Aftenposten har vært i kontakt med partiene som sitter i justiskomiteen på Stortinget, Justisdepartementet, samt Kripos og PST. Ingen er fristet av å la seg inspirere av danskenes lovforslag.

Pressekontakt i PST Martin Bernsen sier til Aftenposten at dette ikke er noe som har vært diskutert hos dem.

Kripos-sjef Ketil Haukaas sier at «å innføre så omfattende lovgivning som man vurderer i Danmark, ønsker ikke Kripos å argumentere for å få i Norge nå.»

Han mener det er viktigere å gjøre noe med reglene om at enIP-adresse(det som identifiserer en datamaskin) skal slettes etter 21 dager.

Hva mener du?

Dette sier statsråden og de andre partiene i Norge

Justisminister Anders Anundsen (Frp) avviser det danske forslaget til norsk bruk.

AVVISER: Justis- og beredskpasminister Anders Anundsen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Justis— og beredskpasminister Anders Anundsen.Martin Slottemo Lyngstad- Det kommer ikke et slikt initiativ fra meg. Jeg har personlig heller ikke tro på masse-overvåking, men heller tiltak som kan målrette innsatsen mot kriminelle. Vi jobber også med en proposisjon vi tar sikte på å levere til Stortinget i høst hvor vi vil foreslå ulike metoder.

Arbeiderpartiet var det partiet som kjempet hardest for Datalagringsdirektivet da det ble vedtatt i Stortinget i 2011. Men Jorodd Asphjell som sitter i justiskomiteen for partiet avviser at det danske forslaget er aktuelle politikk for dem.

- Jeg kjenner ikke alle detaljene, men det fremstår som en dårlig idé.

Han viser til EU-domstolens dom om datalagringsdirektivet; at det var for omfattende og brudd på menneskerettighetene.

— Det må vi ta lærdom av.

Anders Werp fra Høyre ser heller ikke dette som aktuelt i Norge.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad advarer mot forslaget.

— Vi har ikke behov for slik overvåking i Norge. Det er enkelt å forstå at politiet alltid ønsker seg mest mulig informasjon om innbyggerne og videst mulig adgang til overvåking. Men dette må veies opp mot vår rett til personvern. Det er også stor forskjell på å tillate total overvåking og at man overvåker ved konkret mistanke.

Jenny Klinge fra Senterpartiet er også skeptisk.

— Det vil føre til at nettaktiviteten til veldig mange uskyldige mennesker blir fanget opp.

Også den britiske regjeringen vil overvåke nettbruken til folk

Det er ikke bare danske myndigheter som vil overvåke hva innbyggerne surfer etter på nettet. Også Storbritannia, som trolig er det demokratiske landet i verden som har gitt myndighetene størst overvåkings-fullmakter, vurderer dette.

Enny lovsom den konservative regjeringen har foreslått, kalt"snokeloven" i media, foreslår å lagre hvilke nettsider britene besøker.

PS! Om dette blir virkelighet, vil det gå an å beskytte seg mot at staten snoker på hvilke nettsider du besøker. Man kan for eksempel brukeTor-nettleseren.

Skriftlige kilder: Information, Berlingske, Danmarks Radio, Politiko.dk, nyhetsbyrået Ritzau, avisen.dk, version2.dk

Hva mener du?

Datatilsynet er kritiske: