Koffein, alkohol, medisiner og rusmidler. Vi mennesker har i tusenvis av år regulert humøret opp og ned med ulike kunstige stimuli. Alle med sine ulemper og bivirkninger.
Hva om det var mulig å få tilgang til de samme effektene – uten noen av ulempene?
Klar med appen i løpet av året
Effektens styrke kan sammenlignes med et kraftig shot medkoffein, alternativt et glass vin, ifølge selskapet Thync. De har utviklet produktet med samme navn siden 2011. Nå er planen at det skal være klart for markedet «i løpet av 2015».
Om du nå tenker jaha, hvorfor skal jeg tro på dette? så tenker du helt riktig.
Gammelt nytt?
Elektronisk stimulering av hjernenhar vært kjent i over hundre år, men effekten har vært vanskelig å forstå og reprodusere. Faktisk finnesallerede et lignende produkt på markedet, skriverAftenposten.Det heter foc.us, men flere av dem som har testet det,kan imidlertid ikke anbefale produktet, blant annet fordi eventuelle bivirkninger er dårlig dokumentert.
Foc.us selges da også mer som et produkt for dem som vil eksperimentere med sin egen hjerne – trolig ikke en like stor gruppe som dem som bare ønsker å få litt mer energi eller slappe av.
Rapporterer om tydelig effekt
Noen definitiv dom over Thyncs teknologi er heller ikke felt. Men det er påfallende å lese alle rapportene til et titalls uavhengige journalister som testet teknologien da den ble vist på CES-messen i Las Vegas tidligere i år.Alle bortsett fraénrapporterer om en betydelig, umiddelbar effekt på humøret.
Thync består av to enheter som er forbundet med en ledning og tilsammen ikke veier mer enn 30 gram.
Den ene klistrer du til pannen og den andre klistrer du bak øret.
Nå plukker du opp mobilen din og velger mellom to stemninger: Energisk eller Rolig.
Etter at programmet er satt i gang, kan du selv regulere styrken.
En «behandling» varer i 15–20 minutter, og effekten kan visstnok vare i et par timer etterpå.
Hemmelig — og for kraftig for journalisten
Utseendet til enheten blir foreløpig holdt hemmelig. Derfor har vi heller ingen bilder av den, og ingen av forsøkspersonene fikk lov til å ta bilder.
Journalistene rapporterer like fullt om en veldig behagelig virkning. Tech Republic skriver at fullt «volum» førte til en «euforisk flyt som var sterkere enn jeg følte jeg trengte, så jeg skrudde den ned ... Jeg kjente ingen irritasjon da jeg etterpå opplevde at toget jeg ventet på ikke kom ... Effekten varte et par timer.»Andre journalister, som en fra Boston Globe, forteller om stressende deadlines som plutselig bekymrer dem mindre. En blogger fra Daily Dot beskriver effekten som en slags kribling, og forteller at hanheller ville brukt dette enn kaffe eller høye doser av C-vitamin, som han ellers bruker.
Åtte av ti hadde effekt
Den grundigste testen har Technology Review gjort, som rapporterer om at åtte av ti testere i deres redaksjon fortalte om en tydelig positiv effekt.
Tidsskriftet vil likevel ikke garantere at Thync virker, fordi, som det vitenskapsorienterte magasinet godt vet, placeboeffekten er sterk. Kanskje merker journalistene en så sterk endring i humøret simpelthen fordi de forventer det? Muligheten er helt klart til stede.
Det vet også grunnleggerne.
En viktig årsak til at selskapet har fått så mye oppmerksomhet allerede før de har lansert noe produkt, er at folkene bak har uvanlig tung vitenskapelig troverdighet til å drive med et forbrukerprodukt for friske mennesker.
Selskapets forskningssjef og medgründer Jamie Tyler er medisinprofessor og har publikasjoner i anerkjente tidsskrifter som Nature Neuroscience, Neuron og Nature Reviews Neurology.
Dokumentert mot smerter
TCDS (Transcranial direct-current stimulation) har det vært forsket mye på de siste årene. Denne elektroniske stimuleringsmetoden baserer seg på elektrisitet med en styrke som er langt, langt lavere enn elektrosjokk, men som likevel har vist effekt mot for eksempel smerter (gjennom stimulering i leggen, se faktaramme).
Som metode for å endre på humøret til friske mennesker, har metoden hittil ikke vist seg å være helt reproduserbar.
Tyler oppdaget at TCDS trolig ikke virker ved å stimulere selve hjernen, men derimot ved å stimulere store nerver som går langs hodeskallen og inn i hjernen. Han modifiserte også elektrisiteten slik at den ble en puls i stedet for en direkte strøm.
Ville utelukke placeboeffekten
For å sikre seg mot placeboeffekten, hevder Tyler at han gjorde kontinuerlige justeringer av signalstyrken og hele tiden sammenlignet med resultatene fra forsøkspersoner som bare fikk oppleve et jukseapparat.Det tok et års tid før han fant frem til effekter som var så sterke at de var bedre enn placeboeffekten hver gang. Nå har flere tusen gjennomgått behandlingen, ifølge selskapet.
Silicon Valley-selskapet Khosla Ventures er blant investorene som har sprøytet inn tilsammen rundt 100 millioner kroner i prosjektet.
Er kunstig intelligens en trussel mot vår eksistens?
Nesten alle rapporterte om avslapning
Metoden som benyttes er ikke publisert og kontrollert av andre på tradisjonelt, vitenskapelig vis. Tyler har like fullt publisert enstudiepå det selvpubliserende forskningsnettstedet BioRxiv.
I en studie der 82 forsøkspersoner fikk teste både jukseapparatet og Thync, uten at det var mulig for dem å vite hvilket som var «ekte», rapporterte 94 prosent av dem som fikk det ekte apparatet om større grad av avslapning enn dem som opplevde placeboeffekten.
Samtlige ble underveis utsatt for batterier av stressproduserende opplevelser, og fikk målt stressindikatorer i spyttprøver.
«Stor betydning for stresstyring og hjernehelse»
30 minutter etter at forsøkene var avsluttet, var stressindikatoren alfa amylase redusert med gjennomsnittlig 19,8 prosent for Thync-gruppen.
De samme forsøkspersonene fikk også oppleve jukseapparatet for å produsere placeboeffekten. 30 minutter etter dette hadde de en økning i stressindikatoren på 6,5 prosent.
Også målinger av overflatespenning i huden og hjerterytme viste redusert stressnivå. Stresshormonet kortisol endret seg imidlertid ikke. Forskerne konkluderer like fullt med at «våre funn har stor betydning for stresstyring og hjernehelse».
Også Thync vedgår at effekten ikke er tydelig hos alle, men hevder at rundt 8 av 10 brukere opplever en effekt.
Åpen, men skeptisk
Den norske professoren i nevrofysiologi Johan F. Storm, har hjernesignaler som sitt spesialfelt og sier det slik:
– Det kan godt hende at det er noe i dette. De resultatene som foreløpig er rapportert, tyder jo på det. Men litt avventende vil jeg være. Studien ser ut til å være ganske omhyggelig, men den er jo gjort av noen som gjerne vil selge sitt produkt. Og det har tidligere forekommet påstander om overdrevne effekter av noen former for hjernestimulering – effekter som senere har vist seg ikke å kunne bekreftes, sier Storm.
Han påpeker at det derfor er viktig at noen andre, uavhengige forskere gjentar disse forsøkene, så vi kan bli sikrere på om denne metoden virker eller ikke.
Storm er også noe skeptisk til selskapets påstander om at Thync både er meget effektiv og er 100 prosent trygg, uten noen bivirkninger.
— Det virker lite troverdig. Nesten alt som virker kan også ha bivirkninger, påpeker Storm.
Etisk problematisk?
– Ser du noen etiske problemer med å bruke en metode som dette til å regulere humøret?— Ja, jeg synes at manipulering av hjerneaktiviteten med kunstige midler hos friske mennesker i utgangspunktet er etisk problematisk. Man bør være svært tilbakeholdende, også fordi det kan være vanskelig å bli sikker på at det ikke kan oppstå noen uønskede bivirkninger. Kunstig stimulering av perifere nerver, som dette dreier seg om, virker noe mindre problematisk enn kunstig stimulering av selve hjernen. Men generelt bør man være svært forsiktig og tilbakeholdende, mener Storm.
Må det godkjennes i Norge?
Aftenposten har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å finne ut om Thync kan møte reguleringer eller kontrolltiltak i Norge.
Så lenge Thync ikke markedsføres som et medisinsk produkt, vil det trolig heller ikke bli stilt krav til klinisk dokumentasjon, er svaret. Hvorvidt produktet blir godkjent av det amerikanske godkjenningsorganet FDA (se faktaramme) vil påvirke hvordan saken blir behandlet også i Norge.
Virker som efedrin
Blant journalistene som har testet Thync, virker tanken på at apparatet kan være skadelig helt fraværende. Gizmagsskribent Will Shankliner blant dem som er overbevist.
Han mener det fungerer bedre enn koffein, og gir samme effekt som efedrin (et medikament han testet på 90-tallet, før det ble betraktet som dopingmiddel og forbudt i åpent salg).
«Det var som om et slør av tåkete bakrus, som jeg ikke engang var klar over, ble trukket vekk», beskriver Shanklin. Han mener produktet blir et av de store gjennombruddene i 2015. Tiden vil vise om han får rett.
Les mer om menneske og maskin: