Første generasjons mobilnett, det såkalte Nordisk mobiltelefonsystem (NMT), ble skrudd på i november 1981. I de neste 12 årene var Telenor enerådende på markedet, inntil Netcom fikk summetone for første gang i 1993. I dag har den digitale mobilteknologien gitt oss tilkoblingshastighastigheter på opptil 100 Mbps i de nye 4G-nettene.

Det er mer enn ti tusen ganger de 9.6 kbps man i starten fikk presset igjennom i GSM-nettet som ble kommersielt åpnet i Norge i september 1993.

Daværende samferdselsminister Kjell Opseth (t.h.) var angivelig ikke veldig optimistisk da han stod for åpningen av Netcom 27.september 1993. Her avbildet sammen med Netcom-sjef Gert W. Munthe.

Kommunikasjonsdirektør hos 20-års jubilanten, Øyvind Vederhus, forteller at ikke alle hadde like stor tro på nykommeren i starten.-Daværende samferdselsminister Kjell Opseth uttalte hoderystende at han hadde liten tro på prosjektet da han klippet snora, og Kapital skrev at Netcoms sjanse for å overleve var som en snøballs i helvete. Men da enkroners-telefonene åpnet massemarkedet i 1997-98 målte kundesenteret vårt nye abonnenter i antall meter, forteller Vederhus, med henvisning til hvor fort papirhaugene med nytegninger vokste.

Eventyrlig SMS-suksess

Odd Trandem tester GSM. Forsker Odd Trandem som jobbet sammen med Torleiv Maseng på oppdrag fra Televerket om en europeisk standard av det ny digitale mobilnette, viser i 1985 frem verden første GSM-telefon, en prototyp plassert i en bæremeis.

Dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, husker godt hvordan man i 1993 diskuterte hvorvidt det skulle åpnes for at SMS kunde sendes på tvers av nettene til Netcom og Telenor, som den gang het Telemobil. -Det var ingen som var i nærheten av å forutse hvilken voldsom suksess og viktig rolle SMS skulle komme til å spille, sier Amundsen.

I motsetning til WAP(Wireless Application Protocol), som bransjen hauset opp, men som aldri tok av?

-Jeg hører noen sier at WAP var en flopp, men jeg mener snarere at WAP la grunnlaget for dagens Internett på mobilen.

Amundsen tror 4G og de nye landsdekkende LTE-nettene som myndigheten skal auksjonere bort konsesjonene til i desember, vil vare lenge til tross for en økning i datatrafikken på 60 prosent bare det siste året.

-Datatrafikken vil utvilsomt fortsette å øke, men jeg ser ikke for meg 5G før om ti år.

Fremtiden for mobiloperatørene tror han i første rekke vil handle om å ta betalt for datatrafikk og hastigheter, samt å finne betalingsmekanismer som sikrer videre utbygging.

Den siste kommuniststat

Forretningsmobiler. Det var i første rekke bedriftmarkedet mobilprodusentene rettet seg mot i mobilens barndom. Her en Siemens-reklame fra 1981. Foto: Telemusset

Arne Joramo er ansvarlig redaktør i Telecomrevy, og har fulgt mobilbransjen tett i en årrekke. Han trekker frem de mislykkede fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia. -Hvem kan vel glemme da Sveriges næringsminister Bjørn Rosengren hevdet Norge var den siste sovjetstat, og Telenor-sjef Tormod Hermansens sparket en NRK-journalist i baken.

Joramo minnes også de første betalingstjenestene på GSM som kom i Norge i 1997. -De første tjenestene var bibelsitater, drinkmikser og dårlige vitser hvor man ble belastet en krone per tilsendt vits.

Når vi ber Joramo rette blikket fremover, er han ikke i tvil om hva som vil bli det viktigste i årene som kommer.

-Legg ned bakkenettet og frigjør de omstridte frekvensene til mobilt bredbånd før EU pålegger oss å gjøre det. Uten kringkastingsfrekvensene til mobil vil mobilnettene bryte samme før 2020 og vi kan se langt etter skikkelig mobilt bredbånd langs alle våre veier. Legg i tillegg fiber til nesten alle, og få TV-signalene til stua ned i kabler.

-Har skapt nye sårbarheter

nmtkunngjoring-bjFUaWf1HS.jpg Foto: Telemusset

Direktør i Post— og teletilsynet (PT), Torstein Olsen, mener mobiltelefonen har blitt livsnerven i vår kommunikasjonen. -Forventningene til at mobiltelefonen skal fungere ikke bare hele tiden, men overalt, har skapt nye sårbarheter i samfunnet.Han mener nummerportabilitet som sikrer at kundene kan beholde telefonnummeret sitt når de bytter tilbyder, og regulering av tilgangen til den største aktørens mobilnett slik at andre får rett til å bruke nettene til å tilby tjenester til sluttbrukerne, er de viktigste milepælene sett med tilsynets øyne.

Visste du at...

Man snakker gjerne om fire generasjoner mobilnett:1G/NMT(1981), 2G/GSM(1993), 3G/UMTS(2004) og 4G/LTE(2009).

Før NMT fantes det såkalte radiotelefoner, og allerede i 1966 så det langbølgebaserte OLT-nettet dagens lys - Offentlig Landmobil Telefoni. Med 30.000 abonnenter var dette verdens største mobilnett i 1981.