riks000851474.jpg riks000851474.jpg Foto: Jeff Chiu

Ny norsk studie: Vi «liker» i flokk på Facebook

I fjor trykket vi på like-knappen på Facebook cirka seks milliarder ganger i døgnet.

Er det lettere å like noe andre har likt før deg? Svar i pollen nederst i saken!

I fjor trykket vi på like-knappen på Facebook cirka seks milliarder ganger i døgnet. En studie gjort ved Norges Handelshøyskole (NHH) konkluderer med at vi liker det andre liker på Facebook, og særlig når en du kjenner godt har likt noe.

— Det er flere forklaringer på flokkmentalitet på Facebook, men konformitet er den viktigste mekanismen, sier Mathias Ekström, postdoktor ved The Choice Lab, NHH.

Sammen med Johan Egebark fra Research Institute of Industrial Economics i Stockholm, har han gjort en studie om smitteeffektene av likes på Facebook.

Lener seg på andres likes

TRYGT: Postdoktor Mathias Ekström ved The Choice Lab på NHH, mener studien viser det gir trygghet å lene seg på andres likes. Foto: Helge Skodvin

Ekström mener det handler om at vi ikke vil bryte med den etablerte normen, og at det gir trygghet å lene seg på andres likes i situasjoner der vi er usikre på hvordan vi skal opptre.— Når en fremmed har likt statusoppdateringen, er det ikke mer sannsynlig at du liker oppdateringen. Det har ingen effekt. Men ser du en oppdatering som en venn har likt, er det tre-fire ganger så stor sannsynlighet for at du også liker oppdateringen. Så åpenbart er det veldig viktig hvem som liker, men det er også viktig hvor mange som liker, sier Ekström.

De to adferdsforskerne tok utgangspunkt i fem faktiske Facebook-brukere. De la ut 44 oppdateringer i løpet av syv måneder. Noen følgere fikk se oppdateringene uten likes, andre fikk se den først etter at noen har likt den.

Det var tre forskjellige kategorier med likes:

• Kun én ukjent bruker som hadde likt oppdateringen

• Tre ukjente brukere hadde trykket like

• En de kjente godt hadde likt oppdateringen

kombolike.jpg

— I hvilken grad er studien er representativ?

— De fem brukerne er ikke representative i det hele tatt. Ei heller de 700+ Facebook-vennene deres som er de faktiske deltagerne i studien, men begge kjønn er representert likt og snittalderen er ca. 30 år. Tror man konformitet synker med alderen, kan et representativt utvalg Facebook-brukere faktisk være større.

- Det vi kan si basert på studien er at det finnes en tendens til at flokkmentaliteten på Facebook handler om anerkjennelse og gruppepress, sier Ekström.

I studien har man ikke sett på

, de nye emojiinspirerte reaksjonssymbolene Facebook nylig innførte som alternativ til «tommel opp», og hvordan disse eventuelt påvirker måten vi liker på.

— Streben etter fellesskap

EKTE: Heidi Sperre-Flesland mener fellesskapet på Facebook føles like ekte som alle andre sosiale fellesskap. FOTO: Fly

Daglig leder i kommunikasjonsbyrået Fly, Heidi Sperre-Flesland, som har skrevet masteroppgave om sosiale medier og driver podkasten «Sosialt sett» sammen med Astrid Valen Utvik, synes studien er veldig interessant. — Konformitet er ofte streben etter fellesskap, og likes kan være et sosialt lim som øker følelsen av fellesskap. Å «like» en video som mange ler av, deler videre og snakker om, er en felles opplevelse som kan skape tilhørighet.

Når kravet om tilhørighet oppfylles, mener Sperre-Flesland at fellesskapet på Facebook føles like ekte som alle andre sosiale fellesskap.

Gjennom likes kan man utvikle og oppnå nye relasjoner, men også styrke de relasjonene som allerede eksisterer.

— Man søker anerkjennelse fra andre og visse identitetsmarkører kan gi dette. Det kan være alt fra innhold som representerer grunnleggende verdisyn til mer overfladiske ting som å vise at man deler samme humor som andre.

Sosial— og kulturell kapital

Sperre-Flesland tror mange signaliserer status og prøver å oppnå sosial og kulturell kapital gjennom likes og deltagelse på Facebook.

Gjennom likes kan man utvikle og oppnå nye relasjoner, men også styrke de relasjonene som allerede eksisterer. Ikke bare fordi man blir mer synlig for andre, men fordi man viser at man har noe felles. Ved å oppnå anerkjennelse fra andre kan bevisstheten om egne ferdigheter og evner øke, altså en bekreftelse.

Kjenner du noen med lang nese?

Hvem er så selfiekåte at de legger 5000 kroner på bordet for denne?