En leken robot med kvinnelig stemme skal få oss til å bruke opptil en halv time på å se reklame for den nye bilen til Volvo. Med kunstig intelligens får markedsførerne hittil utenkelige muligheter til å nå oss.

V: – Du, ser du på deg selv som kreativ?

Jeg: – Ja ...

V: – Hva liker du å gjøre?

Jeg: – Lese?

V: – Tror du du har kreative evner innen bildesign, også?

Jeg: – Ja, kanskje?

V: – Tror du? Det er utrolig vanskelig å få en bil til å se smashing ut, altså. Du skal få møte et par typer som er flinke til det ... De er designerne mine ... Atsjo!

Jeg: Prosit!

V: Takk, hehe. Skal vi bare se på dem snakke om meg? De har vunnet priser, altså!

Jeg: – OK, da.

FRISTE: «V» er full av lek og pek og forsøker å friste deg til å bruke tid på reklamen. FOTO: Jan Tomas Espedal

Slik foregår en av de første samtalene mine med den kunstige reklamejenta «V». Etterpå sitter jeg i flere minutter og ser på intervjuet/reklamefilmen med designerne av den nye kommende bilen Volvo V90, i appen som er laget for anledningen. Akkurat som markedsførerne har planlagt. Er vi ferd med å få en helt ny reklamefelle å gå i? Volvo i Norge hevder å være først ute i verden med et «interaktivt, stemmebasert eventyr» som dette. Prateroboten skal gjøre det mulig å snakke med en kunstig intelligent bil, selv om bilen ennå ikke er å finne i butikken. V90 er å få kjøpt først til høsten. Appen slippes til Apples iOS og Android 8. april.

Glad i å strømme?

Maratonreklame

Med en tradisjonell web-basert reklame er markedsførerne fornøyd hvis de klarer å holde på oppmerksomheten din i tre minutter.

Med «V» er målet å få oss til å bruke en halvtime på det som skal være en blanding av underholdning og reklame. En viktig gulrot er at du ved å bruke tid på reklamene og engasjere deg i «V» er med i trekningen av en gratis, ny V90 i tre år.

For hver gang du prater med henne, eller ser en reklamevideo, får du flere lodd i lotteriet på din konto. Eller hjertepoeng, som det heter. Hele opplevelsen er planlagt å skulle gå over en måned, der de ivrigste brukerne vil bruke 2x4 minutter av livet sitt hver uke på å se reklamen.

Kampanjen er utvilsomt nyskapende, men dette er langt fra et enkeltstående fremstøt. «V» er del av det som nærmest må kalles en megatrend i teknologiverdenen, men som i svært liten grad har kommet til Norge ennå. Hovedårsaken er at datamaskiners språkforståelse av engelsk og kinesisk er langt bedre enn av det vesle språket norsk.

Spesielt Microsoft har allerede kommet langt, med sin chatbot Xiaoice i Kina og Japan. Mennesker ser simpelthen ut til å like å prate med denne prateroboten.

Brukere oppgir at de liker å prate med den når de føler seg ensomme. Roboten har hele 40 millioner brukere, og de snakker i snitt 60 ganger i måneden med den digitale assistenten.

Dårlig smavittighet?

Lurte robot til hatprat

Asiatene har kanskje et mer uproblematisk forhold til prateroboter på enn vi mer skeptiske «vestlendinger». Det ble tydelig før påske, da Microsofts engelskspråklige «Tay», en twitter-robot som skulle etterligne språket til en 19 år gammel jente, ble sluppet. Mens ingen tilfeller av misbruk er omtalt i Kina eller Japan, måtte Microsoft trekke prateroboten fra nettet etter bare 16 timer.

Blant sine 96.000 (!) tweets hadde den da allerede en hel masse rasistiske og antifeministiske utsagn. Microsoft ba om unnskyldning, men la skylden på et koordinert forsøk fra en rekke mennesker som bevisst gikk inn for å lære roboten hatprat. Tay var altså litt for lærenem. Eller dum, om du vil.

IBM er også langt fremme på feltet. Deres såkalte kognitive assistent Watson ble i fjor tatt i bruk som virtuell studieveileder ved det australske universitetet Deakin, og får nå 1600 spørsmål ukentlig fra høyst levende studenter. Watson tråler det interne og eksterne nettet for lynkjapt å kunne svare på standard spørsmål om hvordan studentene kan finne frem på universitetsområdet, hvor studenter pleier å møtes etc.

Microsofts Derrick Connell sier i en uttalelse tilIT-Avisenat alle merkevarer i fremtiden kommer til å bruke teknologien, slik at vi alle kommer til å snakke med prateroboter i stedet for å stå i telefonkø og vente på en menneskelig kundebehandler, spesielt når vi er ute etter svar på enklere spørsmål.

Hadde sett science fiction-film

NYTT: Paul Little i digitalbyrået JCP Ignite prøver noe helt nytt når han prøver å få oss til å snakke med en reklame - med stemmen vår.

Ideen til Volvos praterobot «V» kom fra reklamebyrået JCP Ignite i Oslo. Kreativ leder Paul Little hadde nemlig sett Spike Jonzes film Her , der hovedpersonen forelsker seg i sin digitale assistent. Akkurat som Siri, består både «V» og Her av en kvinnelig stemme uten utseende. — Personlige digitale assistenter har et stort øyeblikk akkurat nå. Selv svigermoren min leser jo om kunstig intelligens. Jeg la merke til hvordan vi mennesker har fått et veldig personlig forhold til mobilene våre. Målet er å gi deg det samme, personlige forholdet til en bil, forteller Little.

«V» gir inntrykk av å svare på spørsmål og skal forstå det du uttaler på 40 ulike norske dialekter, men er likevel ikke egentlig selvstendig eller intelligent på linje med «Tay». En skuespiller har lest inn alle de 60.000 ordene i form av setninger.

Derfor kan du ikke lure den til å begynne med hatprat. Prosjektet er omfattende, men JCP anslår at prisen for hele kampanjen likevel bare ligger på halvparten av hva Volvos største konkurrenter bruker på reklame når de skal ut med en ny bil.

Fått sur P-bot?

Kan det gå galt?

Uten risiko er prosjektet likevel ikke. Hverken Volvo eller JCP har gjort noe lignende før. Det er notorisk lett å latterliggjøre digitale assistenter som ikke forstår hva man sier og svarer helt feil. Vil det skje denne gangen? Selv kjempen Apples Siri opplever det. Markedsdirektør Philip Nordahl i Volvo Car Norway er spent.

— For oss er det klart at dette er et felt som ikke har bevist seg ennå, og da vil det alltid være en risiko involvert. Samtidig er det alltid en fordel å være først ute, sier han.

Loris C.K. Cwyl og Martin Andersson i Volvo prøver Hololens. Brillene smelter sammen digitale 3D-objekter med virkeligheten rundt deg så overbevisende at mange forsøker å berøre hologrammene. FOTO: Per Kristian Bjørkeng

Utvidet virkelighet på veien

Den samme reklamekampanjen for V90 tar i bruk en helt annen, men også banebrytende teknologi: Microsoft Hololens. Hololens er Microsofts satsing på utvidet virkelighet, på engelsk augmented reality (AR). I disse «solbrillene» smelter virkeligheten sammen med digitale modeller i 3D, slik at det ser ut som hologrammer står rett foran deg.

Volvo kunne denne uken gi Aftenposten en første visning av Hololens på Aker Brygge, før Microsoft i Norge har rukket å gjøre det samme. Flere hundre Volvo-forhandlere ble tatt inn i et lite rom på Aker brygge for å oppleve en virtuell utgave av den kommende bilen.

Det er ikke rart at markedsførere er først ute med å benytte en teknologi som nok vil få mange til å si wow! Brillene er litt styrete å få på seg og hologrammet på bordet foran oss ser tydelig digitalt ut.

Samtidig trår det helt tydelig frem som et levende, animert objekt i din virkelighet. Så virkelig at du prøver å berøre det. Men når vi tar av brillene, ser vi at bordet er tomt.

Bildet faller utenfor, effekten forsvinner

HOLOGRAM: Slik ser de levende hologrammene ut. Den digitale bilen står på et bord i et ganske mørkt rom. Når du tar av Hololens, er bilen vekk. FOTO: Volvo

Foreløpig er effekten best i et mørkt rom. En stor begrensning er at feltet som viser brillene bare dekker midten av synsfeltet. Alt digitalt som havner utenfor de usynlige 3D-skjermene faller ut og vises ikke.Derfor er hologrammet i demonstrasjonen av V90 ganske lite, en slags lekebil på et bord. Jeg kan gå hele veien rundt og se de ulike sikkerhetssensorene i en animasjon. Kommersiell prosjektleder Martin Andersson fra Volvos hovedkontor i Gøteborg sier dette bare er starten.

— Vi vil gjerne flytte dette inn til bilforhandlerne. For eksempel kan folk få lov til å se i praksis hvordan deres personlig konfigurerte bil vil ta seg ut, sier han.

Loris C.K. Cwyl i Volvo prøver Hololens. Brillene smelter sammen digitale 3D-objekter med virkeligheten rundt deg så overbevisende at mange forsøker å berøre hologrammene. FOTO: Per Kristian Bjørkeng

Planen til Volvo er også at selskapets 5000 ingeniører skal ta i bruk teknologien. I stedet for å forsøke å snakke om designmodeller de vrir rundt på en skjerm, vil de kunne gå rundt modellen og øyeblikkelig forstå hvor i bilen en gitt del sitter, og for eksempel raskt kunne avdekke om det de akkurat nå designer blir synlig for bilens eier eller ikke.

Kunstig intelligens kommer til å ta en stadig større rolle i livene våre. Her er noen av våre tidligere saker om temaet:

Les også: