Vi er offisielt i fremtiden. I en av de aller største filmklassikerne fra åttitallet, Tilbake til Fremtiden 2, reiser Marty McFly (Michael J. Fox) og Professor Emmet «Doc» Brown (Christopher Lloyd) til 21. oktober 2015. Og verden som møter dem der er... vel, ikke helt som verden vi lever i akkurat nå. Men mange av teknologiene filmen forutsa at skulle eksistere innen 2015, finnes også i virkeligheten.

La oss ta en titt på hva som er status for fremtidsprofetiene i Tilbake til Fremtiden II:

Svevebrett: Delvis

En av filmens ikoniske dingser er svevebrettet, et rullebrett som svever i stedet for å rulle. Her tok filmen feil – vi har ikke svevebrett, og vi kommer neppe til å få det innen rimelig tid, heller.

Men vent!, sier du kanskje. Hva medsvevebrettet til Lexus? Og hva medKickstarter-prosjektet fra oppfinneren Greg Henderson? Det er blitt bekreftet at begge fungerer, så da har vi jo svevebrett likevel?

Både ja og nei – begge disse svevebrettene fungerer ved hjelp av elektromagneter – omtrent på samme måte som maglev-tog. Det betyr at de er avhengige av et spesifikt magnetisk underlag for å fungere. I videoen av Lexus-brettet ser det ut til å brukes på et normalt underlag, meni virkeligheten brukes det oppå en skjult bane med elektromagneter. Kickstarter-brettet blir noe mer fleksibelt og fungerer på større flater.

Så ja, det er mulig å ha det moro med et svevebrett i 2015. Men nei, du kan ikke bruke det som et vanlig rullebrett på vanlige veier og ramper, og du kan i alle fall ikke bruke det til å krysse vann – slik Marty McFly gjør i filmen.

Svevebiler: Nei

I likhet med svevebrettet, er svevebiler noe vi ikke er i nærheten av å ha – alle fall ikke sånn som de blir fremstilt i filmen – men som man kan si at nja, njo, kanskje det finnes likevel.

Utenom luftputefarkoster, som var gammelt nytt på åttitallet, finnes det oppfinnere og selskapersom jobber med ulike typer svevesyklersom beviselig fungerer ved hjelp av propeller. Vi har til og med prototyper av flyvende biler –inkludert en som nylig kræsjet.

Men skal vi tro Elon Musk, erflyvebiler uansett en ganske elendig idé. Alt dette er uansett såpass langt unna Tilbake til Fremtiden IIs fremtidsvisjon, at vi ikke har noe annet valg enn å erkjenne at filmen tok feil. Søren.

Videobriller: Ja

Ved middagsbordet bruker McFly-familien anno 2015 videobriller for å se TV og kommunisere via videosamtaler. Her har vi endelig kommet til et punkt der filmen har rett, selv om teknologien (dessverre?) ikke er like utbredt i virkelighetens 2015 som i filmens versjon.

Det som ligger nærmest filmversjonen er Microsofts kommende HoloGlass-briller, som ærlig talt virker utrolig kule. De benytter seg av utvidet virkelighet, og lar deg gjøre alt fra å spille spill, delta i videokonferanser og se på film tilå feste Windows-programmer på stueveggen.

HoloLens-brillene er ikke kommersielt tilgjengelige enda, men alt tyder på at de er like rundt hjørnet. Men vi har «virtual reality»-briller somFacebooks Oculus-brillerog Googles superbilligeCardboard. Ja, selvClas Ohlson selger VR-utstyr nå. De egner seg kanskje ikke perfekt ved middagsbordet, men filmens versjon ser tross alt heller ikke helt glimrende ut i den settingen.

Noe som ikke ser like dumt ut erGoogle Glass-brillene, som kan vise informasjon direkte på brilleglassene, og som integreres med telefonen. Google har nå lagt Glass på hylla, men oppfølgeren vilantageligvis by på utvidet virkelighet og mange flere funksjoner.

Store flatskjermer på veggene: Ja

Her traff Tilbake til Fremtiden II blink. Åttitallet var en tid der TV-apparatene var gigantiske, og da mener jeg ikke skjermene. Den gamle teknologien var svært plasskrevende, og i den grad vi etter hvert fikk flate skjermer, var selve apparatene fortsatt svære monstre.

I dag har så godt som alle flatskjerm i stua, og mange har dem montert på veggen. Kommersielt tilgjengelige flatskjermer er til og med både tynnere og betydelig større enn dem i Tilbake til Fremtiden II.

Det finnes til og medTV-er med skjerm både foran og bak, ogsyltynne TV-er du kan klistre på veggen!

TRAFF BLINK: Dette er jo mye mer imponerende enn i filmen! Foto: LG

Videosamtaler: Ja

Se videokonferanse og mye annet demonstrert i 1968. Dette er en video du må få med deg hvis du har noe som helst interesse av datateknologi og -historie.

Filmens flatskjerm-TV ble brukt til en videosamtale, og her traff filmen blink igjen. Videosamtaler er dagligdags for mange, og har vært det i mange år. Enten du snakker med kjæresten i Australia, familien i Pakistan eller sjefen i Oslo, er videosamtaler en nyvinning som genuint har gjort livet enklere og verden mindre.

Virkeligheten er faktisk mer fantastisk enn filmen – nå kan for eksempel en gutt med helseproblemer gå på skolen «som normalt»via robot og Skype.

Den første offentlige videokonferansen fant imidlertid sted så langt tilbake som i 1968, under engrensesprengende presentasjonder Douglas Engelbart ved Stanford-universitetet viste alt fra datamus til tekstbehandling, så selve konseptet var ikke helt nytt i 1989. Og det er heller ikke slik at vi har droppet den gamle telefonsamtalen til fordel for video i 2015. ## Nettbrett: Ja

Ett sted i filmen vises det som ser ut som et ganske ordinært nettbrett – riktignok med fingeravtrykk-leser. Nok et blinktreff, med andre ord.

NETTBRETT?: Hm, er det et nettbrett? Foto: Universal Pictures

Men det er nok en gang ikke slik at Tilbake til Fremtiden-skaperne tok denne ideen ut av løse luften. Vi ser på nettbrett som en ny greie, men det første kommersielt tilgjengelige nettbrettet kom faktisk i 1989, altså samme år som filmen. Det hetGridPad, og gjett hvem som produserte det? Samsung!GridPad brukte MS-DOS, men hadde en trykksensitiv skjerm og stylus i stedet for tastatur. Det var en svær sak, men konseptet er det samme som vi kjenner i dag. Likevel skal filmen ha bonus for å ha forutsett at teknologien kom til å bli vanlig, og presentere et nettbrett som i grunnen ser ganske likt ut som dagens modeller.

Spilling uten håndkontroll: Ja

På et tidspunkt i filmen blir Marty latterliggjort fordi han vil bruke en fysisk kontroller – en lyspistol – for å spille et arkadespill.

I virkelighetens 2015 finnes det knapt arkadespill lenger, men å bruke kroppen til å kontrollere spill med er ganske vanlig. Vi har blant annetXbox-systemet Kinect, som for en stund siden var veldig populært.

En stund så det nesten ut som kontrollerfri gaming skulle bli den nye normen, men det skjedde ikke. Vi som liker dataspill er nok glad for at håndkontrollerne, mus og tastatur ikke har gått helt av moten enda, ettersom de fortsatt gir oss mye mer nøyaktighet – og er mye mindre slitsomt å bruke – enn alternativene.

Men alt til sin tid, og selv om filmens spådom om håndkontrollerens død var feil, hadde den i alle fall helt rett i at det ville bli mulig å spille uten den.

Selvknytende sko: Delvis

Haha, dette er jo helt absurd. Selvsagt har vi ikke ... vent.Nike har annonsert at de jobber med en selvknytende skosom fungerer omtrent på samme måte som joggeskoene i filmen. De har til og med annonsert at disse skal lanseres innen utgangen av året, men om dette fortsatt er planen vet vi ikke.

Enn så lenge tok filmen altså feil, men produktet er altså på vei. Og morsomt nok står samme selskap bak både filmens og virkelighetens versjon. Tilbake til Fremtiden II er stappet med produktplasseringer, og det var Nike som «sto bak» joggeskoene.

«Rehydrert» pizza: Nei

I sekvensen der de viser «videobrillene» får vi også se hvordan McFly-familien lager pizza på null komma niks, ved å «rehydrere» en knøttliten pizza slik at den får normal størrelse.

Dette er selvsagt fortsatt science fiction, men å lage ferdige måltider ved hjelp av kapsler fulle av frysetørret pulver er faktisk noe man jobber med. KjøkkenmaskinenGenie beskrives som en Nespressomaskin for mat, og lar deg ifølge skaperne lage et sunt måltid på 30 sekunder. Kanskje mer Star Trek enn Tilbake til Fremtiden, men likevel ganske stilig.

BARE NESTEN: Ikke helt som i filmen, men vi kommer neppe nærmere på en god stund. FOTO: GENIE

Nyhetsdroner: Ja

Når bøllen Griff blir arrestert utenfor rådhuset, tar det ikke lang tid før det dukker opp en nyhetsdrone som tar bilde av ham. Den er ikke helt som dagens droner, men det er vanskelig å ikke godkjenne nok et blinkskudd (bokstavlig talt) fra Tilbake til Fremtiden-gjengen.

Denne gangen har de virkelig timet det riktig, også, ettersom nyhetsopptak fra droner virkelig har tatt av dette året. Droner er heller ikke noe nyhetskanalene har monopol på – når det skjer noe spennende er det ofte privatpersonene som er først ute med droner i lufta, for å sikre seg bilder de kan legge ut på nettet eller selge.

HVERDAGSKOST: Droner blir et stadig vanligere syn. Her fra en park på Sinsen i Oslo. FOTO: NTB scanpix

Og så videre...

Dette er ikke de eneste fremtidsvisjonene i Tilbake til Fremtiden II, og flere av de andre har også slått til – med tjenester som Apple Pay kan vi for eksempel betale med fingeravtrykket vårt, slik Marty blir bedt om å gjøre i nettbrett-scenen nevnt over.

Og selv om vi hverken har Jaws 19 (heldigvis) eller hologramkinoer (buu), har vi i det minste 3D-film på kino. Og det er nok bare et spørsmål om tid før den første animasjonsfilmen for HoloLens dukker opp.

Men de viktigste nyvinningene vi har fått, mobiltelefonen og Internett, er begge fraværende i filmen. I stedet forutså den at vi skulle ha faxsmaskiner overalt. Hjelpes!

Visste du forresten at Tilbake til Fremtiden skal bli musikal?

Brukte to og et halvt år: