Rekk opp hånden alle som aldri har brukt jobb-datamaskinen til å chatte med noen privat. Tenkte meg det ja.

En ny dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil kanskje være en vekker for deg da. I dommen som kom tirsdag skriver dommerne at det kan være lov for en arbeidsgiver å sjekke hvem du chatter med på jobben.

Det strider iallfall ikke mot menneskerettighetene og artikkelen som handler om privatliv, slår dommen fast.

Kan sette en støkk i noen og enhver:

Mistet jobben etter å ha snakket med bror og forlovede

Saken dette handler om stammer fra 2007, året da den første Iphonen så dagens lys.

En rumensk ingeniør fikk sparken etter at selskapet han jobbet for oppdaget at han brukte meldingstjenesten Yahoo Messenger til å snakke med sin forlovede og bror, ikke bare sine jobbkontakter, skriver nyhetsbyrået AFP.

Selskapet forbød nemlig å bruke meldingstjenesten til privat bruk, og i dommen står det at «det ikke er urimelig at en arbeidsgiver vil sjekke at en arbeidstager gjennomfører sine oppgaver i arbeidstiden.»

Dommen trekker også frem at arbeidsgiver hadde gått inn i chatteloggen i den tro at den bare inneholdt jobbrelatert informasjon.

Noe av det som kom frem i chatte-loggen som arbeidsgiver hadde funnet ut, var blant helse-informasjon og diskusjoner om sexlivet hans.

En av de syv dommerne var heller ikke enig med flertallet, og tok dissens. Pinto de Albuquerque fra Portugal viser i sin dissens blant annet til sitatet «Arbeidere mister ikke sin rett til privatliv og personvern hver morgen de går inn dørene til arbeidsplassen», og viser til at ny teknologi stadig gir mulighet til å spionere på arbeidstageres privatliv.

Kan koste deg dyrt:

Datatilsynet-sjefen tror en norsk domstol ville dømt annerledes

Denne dommen må alle landsom har godtatt menneskerettskonvensjonen, inkludert Norge, forholde seg til.

Men Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon tror likevel ikke at en dom i en norsk domstol i en tilsvarende sak ville vært lik.

— En arbeidsgiver har rett til å stille krav til hvordan datamaskiner skal brukes ut fra et sikkerhetsperspektiv. Men det er mer begrenset hvor mye en arbeidsgiver kan kontrollere en arbeidstager.

Bjørn Erik Thon er leder av Datatilsynet. Foto: NTB/Scanpix

Thon viser til at regelverket for innsyn i e-post er strengt. Tilsynet gir stadig bøter til virksomheter som bryter de reglene.— Jeg har vanskelig for å se at utfallet i en norsk domstol ville vært likt her.

- Men må ikke Norge følge dommene som kommer fra menneskerettighetsdomstolen?

— I Norge er dette et felt som er spesialregulert, både hvordan arbeidsgiver gjør kontrolltiltak, og det er regulert i personopplysningsloven og den tilhørende forskriften. Det er sterke signaler fra Stortinget og Regjeringen at arbeidstager skal ha et sterkt vern. Og jeg tror at i en tilsvarende sak i Norge ville dette blitt lagt mer vekt på enn denne dommen, sier Thon som er overrasket over hva dommerne er kommet frem til.

— Jeg synes dette er veldig rart og en veldig streng avgjørelse. Jeg synes også at det er veldig strengt at et selskap skulle ha begrensninger på privat kommunikasjon med noe så uskyldig som en slik meldingstjeneste.

PS! For å vise hvor lang tid det kan ta for Menneskerettighetsdomstolen å avgjøre saken: Denne saken ble sendt til domstolen desember 2008, men ble først avgjort over syv år senere.

Les også:

Norske bedrifter overvåker ansatte, googler jobbsøkere og får falske fakturaer, viser ny rapport

Sjefen ville si opp ansatt — får 100.000 i bot