Tordenbyger hører sommeren til. Det er det mange som ikke synes er behagelig, men aller verst er det likevel for elektronikken vi omgir oss med – enten det er PC-er, TV-er eller nettbrett som står til lading.
Når lynet slår ned kan det nemlig oppstå spenningsforskjeller i strømnettet, og slikt kan ta knekken på selv den dyreste høyteknologi.
Derfor trekker mange støpslet ut av stikkontakten når det tordner, men det finnes en bedre løsning – nemlig overspenningsvern.
Kun standard i et fåtall boliger
Overspenningsvern flater ut plutselige endringer i den elektriske spenningen, og er i dag påkrevd i nye norske hjem. Dette kravet kom imidlertid først i 2010, så det er en svært liten andel av norske hjem som er utstyrt med disse i sikringsboksen sin.I tillegg er det som monteres i sikringsboksen kategorisert som grovvern, som først og fremst sikrer det elektriske anlegget mot store eller langsiktige skader.
Fintfølende elektronisk utstyr blir altså ikke særlig godt beskyttet, selv i nyere hus.
For at TV-en eller nettverksruteren din skal være sikret å overleve når grovvernet ikke er godt nok, er det da finere vern som må på plass. Noe så enkelt som en liten plastboks mellom støpselet og stikkontakten vil kunne stanse selv kraftige spenningspulser, og berge datamaskinen din i tordenværet.
Anbefales av forsikringsselskapene
At slike vern er en god idé er også forsikringsselskapene enige i. Både Storebrand, If og Gjensidige sier de anbefaler alle å sikre eiendelene sine, og at overspenningsvern er et godt tiltak for å gjøre akkurat dét.
— Vi anbefaler alle å ha overspenningsvern, både grovt og fint, og vi ser også at mange er flinke til å ettermontere grovvern i boligen sin. Det er særlig viktig når norske hjem nå er fylt av nettbrett, PC-er og annet utstyr som er veldig følsomt for slikt, for det skal ikke mye til før en bredbåndsruter tar kvelden, sier Sigmund Clementz til Hardware.no.
Clementz er kommunikasjonsrådgiver i If, og han forteller at selv om de ikke tilbyr noen rabatter for å skaffe seg finvern vil If likevel anbefale det på det sterkeste.
— Alle tiltak som gjør hjemmet tryggere er bra, men dette er ikke først og fremst noe man gjør for å spare noen kroner – dette er noe man gjør for å hindre at det verste hender. Har man en PC der komponentene blir svidd, og man mister alle familiebildene fra de siste fem årene, kommer ikke forsikringspengene til å gi deg dem tilbake, sier han.
- Vi gir en nærmest symbolsk rabatt
Hos Gjensidige kan overspenningsvern gi deg noen små rabatter, men det er ifølge informasjonssjef Christian Haraldsen mest en symbolsk gest.
— Når det gjelder eneboliger gir vi rabatt for grovvern i sikringsboksen, og hvis et lynnedslag ødelegger grovvernet får du nytt uten noen egenandel. Men når det gjelder finvern gir vi rabatt på innboforsikringen, og bare hvis du bor i blokkleilighet eller bygård hvor sameiet har forsikringen på selve bygget, forteller Haraldsen til Hardware.no.
— Disse rabattene er på anslagsvis fem prosent, men hovedpoenget er å forebygge skade. En innboforsikring koster jo ikke stort i utgangspunktet, så den rabatten er mest symbolsk, hvis den kan få noen til å sikre seg bedre, sier han.
Få typer er godkjente
For å få slike rabatter er det imidlertid pålagt atoverspenningsvernet er FG-godkjent. Til finelektronikken er det dog et svært lite fåtall vern som har slik godkjenning – og mange velrennomerte produsenter er fraværende fra FG-listen.
Det er det en god grunn til, forklarer Arve Haug i Finans Norge, som styrer FG-ordningen.
— FG-ordningen er frivillig for produsentene, og ikke noe vi pålegger noen, forteller Haug til Tek.no.
— Men det er mulig at mange av disse internasjonale aktørene ikke kjenner kravene i Norge. Vi har et spesielt strømnett her i landet, og et spesielt miljø for lynnedslag; så et dårlig tilpasset overspenningsvern kan faktisk virke mot sin hensikt. De kan faktisk begynne å brenne, advarer han.
— Men det aller beste er fortsatt å få ettermontert grovvern, altså overspenningsvern i sikringsskapet, hvis man da ikke har det fra før, understreker Haug.
Denne saken ble første gang publisert på Tek.no i 2014.
Vil du verne elektronikken din mot lyn?