Er du fornøyd med konkurransen i bredbåndsmarkedet og tilbudet der du bor? Svar i pollen nederst i saken!

Nylig la regjeringen frem sin såkalte Ekomplan som tar for seg det norske mobil— og brebåndsmarkedet, og er en del av stortingsmeldingen Digital Agenda som handler om «IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet».

Her heter det blant annet at innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s.

Forbukerrådet er skuffet, og mener stortingsmeldingen utelater eller tar alt for lett på helt sentrale forbrukerutfordringer.

— Konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet omtales som god, til tross for at kun en av fire husstander kan velge mellom flere tilbydere når kapasitetskravet settes til 50 Mbit/s. I hvilket annet marked hadde man sagt seg fornøyd med tilsvarende mangel på dynamikk, spør fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad.

Mye billigere i Sverige:

Tvunget koblingssalg

Forbrukerrådet mener valgfriheten også begrenses ved at

.

— Selv om Forbrukerombudet allerede i 2014 avgjorde at dette i strid med loven, og leverandørene er vage på hvordan de vil løse dette, nevnes ikke problemstillingen med et ord.

- HØYERE PRISER I NORGE: Forbrukerrådet har tidligere vist til denne grafen fra EU som tar utgangspunkt i prisen på tjenester som kobler sammen internettilgang, (fast)telefoni og TV. Kilde: Digital Agenda Scoreboard

Forbrukerrådet mener det er uklart hvorvidt regjeringen vil opprettholde leveringsplikten for telefontjeneste og internett, og viser til at bredbåndstilgang er avgjørende for å delta i samfunnet og bør stadfestes som en rettighet alle får tilgang til, uavhengig av hvor i landet man bor.— Det viktigste er ikke å tallfeste kapasiteten eller teknologien, men å sette standarder for hva forbrukere skal kunne benytte internettilgangen til. Det sagt, hastighetskravet bør opplagt settes høyere enn dagens 4 Mbit/s, sier Myrstad.

Kaste ut dekoderen?

- Utviklingen i bredbåndsmarkedet har vært positiv

Statsekretær i Samferdselsdepartementet Reynir Jóhannesson (Frp) står fast på at utviklingen i bredbåndsmarkedet har vært positiv, også når man ser på markedet og landet under ett.

BEGGE DELER: Statssekretær Reynir Jóhannesson mener konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet er god, men at det fortsatt er områder der det er ønskelig med enda bedre konkurranse. FOTO: Olav Heggø/Fotovisjon

— De aller fleste steder har fått flere tilbydere, bedre valgmuligheter og høyere hastigheter. Dette forteller de siste årenes dekningsundersøkelser. Vi mener at dette viser at det er stor dynamikk i markedet, og investeringsnivået i digital infrastruktur i Norge er fortsatt høyt.

Jóhannesson viser også til reguleringen av Telenor, som har en sterk markedsstilling, og at man ved å slippe andre til i deres nett legger til rette for konkurranse og valgfrihet. - Men det er selvsagt områder der det er ønskelig med enda bedre konkurranse. Tilretteleggingen for konkurranse og økt valgfrihet vil derfor fortsette.

.. men han deler forbrukermyndighetenes bekymring

Statssekretæren innrømmer at han har forståelse for at Forbrukerrådet mener valgfriheten begrenses ved at mange fortsatt er tvunget til kjøpe TV-abonnement for å få levert bredbånd.

- Jeg har forståelse for dette og deler forbrukermyndighetenes bekymring.

og Canal Digital har annonsert at de vil avvikle koblingssalget. Samferdselsdepartementet må følge opp og se på dette sammen med Forbrukerrådet og Forbrukerombudet.

Sparer 7680 kroner i året:

— Ikke behov for leveringsplikt på bredbånd.

På spørsmål om hvorvidt regjeringen vil opprettholde leveringsplikten for telefontjeneste og internett, viser Jóhannesson til at regjeringen i stortingsmeldingen har konkludert med at det i dagens marked ikke er behov for leveringsplikt på bredbånd.

Ifølge Jóhannesson vil en slik plikt på det nåværende tidspunkt bidra til å redusere investeringsviljen til kommersielle utbyggere. I stedet vil regjeringen fortsatt innrette støtteordningen for bredbånd, slik at det legges til rette for utbygging i områder hvor det ikke kan ventes å komme nye kommersielle tilbud de nærmeste årene.

- Forbrukerrådet setter også spørsmålstegn ved hvorfor forbrukermyndighetene ikke er funnet verdig en plass i bredbåndsforumet regjeringen har opprettet?

— Bredbåndsforum er opprettet som et forum for tilbyderne av bredbånd og spørsmål knyttet til grossistprodukter i bredbåndsmarkedene. Det er kun tilbydere som deltar, sammen med representanter fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Inntil videre har vi ikke sett det naturlig at Forbrukerrådet sitter i forumet, men dette kan vi vurdere på nytt når vi mottar de første tilbakemeldingene fra arbeidet i Bredbåndsforum.

Er det greit?

Dette bør du vite før du kutter TV-kabelen: