Nå bør du kvitte deg med kredittkort du ikke bruker

Fra 1. juli vil bankene få bedre oversikt over dine kjøpskreditter, kredittkort og forbrukslån i nytt gjeldsregister.

Nordmenns samlede forbrukslån økte fra 39 milliarder kroner i 2008 til 100 milliarder kroner i 2017. Forbruksgjelden fortsetter å øke og har nå passert 117 milliarder kroner, viser en fersk rapport fra Finanstilsynet.

Mandag 1. juli skal gjeldsregisteret etter planen være på plass, etter flere års ventetid.

Tre aktører har fått lov til å samle informasjon om nordmenns forbruksgjeld:

1. Evry står bak Gjeldsregisteret AS.
2. Finans Norge står bak Norsk Gjeldsinformasjon AS.
3. Experian står bak Experian Gjeldsregister AS.

– De nye gjeldsinformasjonsforetakene vil gi bedre informasjon om kundens samlede forbruksgjeld og styrke grunnlaget for bankenes kredittvurderinger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Alle gjeldsregistrene er gratis for privatpersoner og inneholder den samme informasjonen.

Under har vi listet opp fire konsekvenser av gjeldsregisteret, som kan ha betydning for deg.

1. Bedre oversikt over usikret gjeld

Nå vil privatpersoner få større kontroll over egen gjeldssituasjon.

I registeret vil man kunne se all dagsfersk usikret gjeld; kredittkort, forbrukslån, kjøpskreditter og faktureringskort.

Men det er fremdeler noen typer lån og gjeld som uteblir fra oversikten og som du må ha kontroll på selv:

• Lån tatt med pant, som boliglån.
• Lån med pant i løsøre, som billån.
• Startlån til å kjøpe bolig.
• Studielån.

2. Ubrukte kredittkort telles som gjeld

Tidligere har ubrukte kredittkort hatt liten betydning. Nå vil derimot den totale kredittrammen på kredittkortene dine bli regnet som en del av gjelden din.

– Så lenge kortene er registrert på deg, vil de telle som en kreditt i gjeldsregisteret. Det er fordi du i realiteten kan gå og bruke et kredittkort når som helst. Bankene er derfor nødt til å ta hensyn til kredittrammen på samtlige kredittkort som er registrert på enkeltpersoner, sier Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Har du for eksempel en kredittramme på 11.000 kroner på ett kredittkort, vil dette nå telle som 11.000 kroner i gjeld, selv om saldoen din tilsvarer null.

Hun anbefaler at man kvitter seg med alle kredittkort man ikke bruker og at man tenker over hvilken kredittramme en har behov for å ha.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, mener det særlig er viktig for én gruppe:

– Særlig yngre boligkjøpere som skal etablere seg på boligmarkedet for første gang, bør tenke på å nedjustere kredittgrensen på kredittkortet sitt og vurdere å kvitte seg med kredittkort hvis de har flere enn ett. Skal man inn på markedet, kan hver tusenlapp være avgjørende for om du får boligen du ønsker deg.

• Har du tips eller innspill? Send en e-post til ib@aftenposten.no.

3. Vanskeligere å få boliglån

Tidligere har ikke banker hatt oversikt over nordmenns forbruksgjeld, med mindre kunden selv har opplyst om det.

– Nå vil det bli umulig å skjule noe . Det kan føre til at bankene kanskje vil tilby deg et lavere lån eller i verste fall avslå søknaden din om boliglån, dersom du har handlet mye på kreditt, sier Tvetenstrand.

Kredittvurderingene blir nøyere. Det nye gjeldsregisteret kan, med andre ord, være det som står i veien for å få den lånerammen du ønsker.

– For de aller fleste vil gjeldsregisteret ha minimal eller ingen innvirkning på lånemulighetene. Men enkelte vil nok oppleve at det kan bli vanskeligere å få boliglån eller at man får lavere nivå på lånebeløpet enn man så for seg da man først tok kontakt med banken, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.

Dersom gjeldsregisteret fører til at færre får innvilget boliglån eller får lavere boliglån, kan det påvirke boligmarkedet.

– Det nye gjeldsregisteret vil bidra til bedre kredittstyring hos bankene, og det vil ha en dempet effekt på boligmarkedet. Men hvor mye dempet effekt det har, er foreløpig usikkert, sier Dreyer.

4. Vanskeligere å havne i «luksusfellen»

Gjeldsregisteret vil kunne hindre at folk med mye gjeld fra før havner i en forverret situasjon. De vil rett og slett ikke få mulighet til å ta opp nye forbrukslån eller kreditter.

– De som ikke bør ta opp mer i gjeld, kan ikke lenger lyve eller gi falsk informasjon til bankene for å ta opp nytt lån for å betjene gammel gjeld, sier Gundersen.

Vi har tidligere skrevet om Carina Aalykke som ble svindlet av ekssamboeren som tok opp flere lån i hennes navn. Med det nye gjeldsregister tror Tvetenstrand det vil bli vanskeligere å gjennomføre denne typen svindel i fremtiden.

– I kombinasjon med den nye, strengere forskriften for forbrukslån, vil gjeldsregisteret i større grad hindre svindlere fra å ta opp mange store lån flere steder samtidig, sier hun.