Aldri før har fotoboksenekontrollert flere biler enn i fjor. Over 174 millioner passeringerble kontrollert av fotoboksene. Det er nesten 32 millioner flereenn året før.

— Den økte kontrollen skyldes at kameraene eroftere aktive enn før. Her spiller digitaliseringen avkameraene inn. Politiet trenger ikke lenger skifte film ikameraene, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør iPolitidirektoratet.

Fotoboksene dro inn over 213 millioner kroner i fartsbøter i2013, basert på iunderkant av 96.000 forenklede forelegg. Det er fem millionerkroner mindre enn året før.

34 prosent av saken henlegges

Over 28.000 av de registrerte overtredelsene ble henlagt. Detgir en henleggelsesprosent på 34 prosent.

— Henleggelsene reflekterer rettssikkerheten. Vi må være sikrepå at målingen er korrekt, og vi må kunne identifisere sjåføren,opplyser Guttormsen.

I Norge må nemlig sjåføren indentifiseres i motsetning til andreland der boten følger bilskiltet.

— I en del tilfeller er bildene av en slik art at politiet ikkegreier å identifisere sjåføren. Det kan skyldes været på stedeteller teknisk svikt, forteller Guttormsen.

Flere av av de henlagte sakene dreier seg også omutrykningskjøretøyer på oppdrag.

— Dessuten slipper mange ikke-skandinaviske sjåfører unna. Deter det lite vi kan gjøre noe med, sier Guttormsen.

- Er det mange som for eksempel tar ned solskjermen for ågjøre seg vanskeligere å identifisere?

— Informasjon fra vårt ATK-senter viser at det finnes tilfellerav dette, men de er sjeldne. Og man skal være klar over at vigreier å identifisere sjåfører på annet enn ansiktet. Det være segringer, klokker eller bekledning. Dessuten reagerer vi overforgjengangere, og da blir reaksjonen desto strengere. Det gjelderogså utlendinger som bevisst bryter fartsgrensen gjentatte ganger,forteller Guttormsen.

- Ganske utrolig

- Fotoboksene sørget for at 823 personer ble uten førerkort ifjor. Er det oppsiktsvekkende?

— Jeg synes faktisk det er ganske utrolig med tanke på hvor godtfotoboksene er skiltet, sier Guttormsen, som likevel synes trendengenerelt er positiv.

Artikkelen fortsetter under bildet

ATK: Det finnes cirka 370 fotobokser langs veiene i Norge. 23 strekninger har såkalt streknings-ATK med gjennomsnittsmåling. Farten måles ikke ved ett punkt, men mellom to fotobokser. FOTO: Martin Jansen

400 millioner kroner i toppåret

Totalt registrerte fotoboksene litt over 179.000fartsovetredelser i 2013, cirka 2500 færre enn året før.

Antall straffbare forhold har gått drastisk ned sammenlignet medtoppåret 2006 da det ble registrert 267.532 fartsovertredelser, ogstaten dro inn over 400 millioner kroner i bøter.

— Overtredelsesprosenten er på rekordlave 0,09 prosent, tiltross for at flere kontrolleres. Det forteller at folk er blitt merbevisste fotoboksene, og at de fungerer etter hensikten, nemlig åfå farten ned, sier Guttormsen.

— Vi ser også at folk har skjønt hva streknings-ATKinnebærer. Der har overtredelsesprosenten falt fra 0,30 prosent i2010 til 0,11 i 2013, sier politiinspektøren, som tror nye skilterhar bidratt til forståelse av hva streknings-ATK er.

Tabellen viser ATK-statistikk siden 2009 + toppåret2006

AnmeldelserOvetredelser*Vedtatt foreleggI kronerFørerkort**KontrollertHenlagt %
20068870240 978160 638401 374 3001839115 362 10529,66
20095786206 883126 581288 546 400961140 081 26636,02
20104430202 740127 396292 240 400916156 237 87634,98
20113385175 254107 721240 684 100802131 726 26936,60
20123605153 66898 630218 982 200813142 501 11433,47
20133367150 87295 764213 067 000823174 350 07634,29
  • Antall overtredelser fratrukket ikke-straffbare forhold(utrykningskjøretøy f.eks)

** Antall førerkortbeslag

Artikkelen fortsetter etter bildet

NYE SKILTER: I mai fikk strekningene med snittmåling av fart nye skilter. - Vi tror de nye skiltene er lettere å forstå, sier Jan Wamstad, senioringeniør i Statens vegvesen, Region Sør. FOTO: Petter Handeland

23 strekninger med snittmåling

Bruk av fotoboks for å kontrollere fart ble for første gangintrodusert i Norge på E18 gjennom Telemark i juni 1988, og fremtil 2009 fantes det kun såkalte punkt-ATK.

Men i 2009 ble norske bilister introdusert forgjennomsnittsmåling av fart, ved hjelp av streknings-ATK. Tokameraer måler snittfarten på en gitt strekning i stedet for på ettpunkt som punkt-ATK-en. Den første strekningen medgjennomsnittsmåling kom på E18 ved Bakkevann i Telemark i juni2009. Streknings-ATK-ene har vist seg som et mer effektivt middel iarbeidet med å få ned farten enn sin punktvise slektninger.

Detfinnes cirka 370 fotobokser i Norge, og de 23 strekningene medgjennomsnittsmåling som finnes per dags dato, registrerte nesten 14000 straffbare fartsovertredelser i 2013. Streknings-ATK.ene stofor 22,5 millioner kroner av de 213 millionene som ble dratt inn ibøter i fjor.

Særlig viktige i tunneler

Ifølge Statens vegvesen er streknings-ATK-ene sværteffektive.

— Fartsreduksjonen er markant med strekningsmålinger og dettevil gi en betydelig ulykkesreduksjon. Ikke bare synkergjennomsnittsfarten, men de høye hastighetene er nesten borte itunneler med slikt utstyr, sier Arild Ragnøy, sjefsingeniør iStatens vegvesen.

— Fartsnivået kan være meget høyt i tunneler generelt og iundersjøiske spesielt. Med det betydelige katastrofepotensialetulykker i tunneler har, er det viktig å ha et velfungerende verktøymot høy hastighet, sier Ragnøy.

Les også:

Såfort kan du kjøre forbi fotoboksen

Du kanfå fartsbot selv om du holder fartsgrensen

Sliktakler du sinker i forbikjøringsfeltet

Artikkelen er skrevet av klikk.no