I løpet av ti minutter kjørte 116 biler gjennom rundkjøringen. To av tre blinket feil.

Selv om rundkjøringer skal være enkle å kjøre i, gjøres det flust med feil.

Publisert

Av disse tre bilene som skal ut av rundkjøringen, gir kun én tegn. Foto: Jan Tomas Espedal

– Fem av ti, ja. Der kom det én av hver, så det blir seks av tolv. Ti feil, oi-oi-oi, nå går det helt i surr her.

Øyvind Lund forsøker å telle antall biler som blinker korrekt ut av en av Oslos travleste rundkjøringer. Til vanlig jobber han som fagleder for trafikanter på Risløkka trafikkstasjon. Men denne tirsdagen gjør han en uhøytidelig undersøkelse for å finne ut hva sjåførene synder mest med i rundkjøringer.

Hvor godt kan du reglene for rundkjøring? Test deg selv lenger ned i saken.

«Rundkjøringsguruen»

– Jeg pleier å si at rundkjøringer appellerer til det beste i mennesket, sier hans kollega Kjell Seim i Statens vegvesen.

– Hvordan da?

– Lyskryssene er litt «ja eller nei». I en rundkjøring kan du vurdere tidsluken og farten. Mennesker bør være mer fleksible og ikke absolutte.

Da han begynte hos Veivesenet i 1981, hadde Norge rundt 20 rundkjøringer. Førti år senere har antallet steget til omtrent 2000.

– Jeg har vært så heldig å jobbe mye med rundkjøringer. Mange har kalt meg rundkjøringsguruen, ler han.

Og dét er ikke uten grunn. Han skrev blant annet de første norske retningslinjene for bruk og utforming av rundkjøringer.

– Rundkjøringer er et fantastisk element for trafikksikkerhet og -avvikling. Du trenger egentlig bare å følge med på trafikken fra venstre, så tar du en høyresving. Farten blir også lav om rundkjøringen er riktig utformet. Kombinasjonen med enkel vikeplikt og lav fart, gir få ulykker. Særlig av den alvorlige typen.

Men selv om rundkjøringer skal være enkle å kjøre i, gjøres det likevel feil. Derfor tok vi med en av Seims kolleger for å undersøke hvilke.

Les også

Kjøring på rødt lys, manglende bilbelte og kjøring i kollektivfelt. Så mye koster det deg å bryte de ulike trafikkreglene.

Rundkjøringen er en form for pardans

Øyvind Lund er sjefen for sensorene som sitter i bilen når man tar førerprøven, ved Risløkka trafikkstasjon. Foto: Jan Tomas Espedal

– Danser du? spør Øyvind Lund, mens han står på broen mellom Radisson Blu og Oslo Sentralstasjon og ser ned på bilene i rundkjøringen.

– Pardans har ganske mye med bilkjøring å gjøre. Det er ganske klumsete å dytte borti andre hele tiden, derfor må man ha litt peiling for at det skal gå bra, sier han, mens en grå Volvo blinker til høyre i rundkjøringen. Bilen ender opp med å sige sakte over midtstripen uten å velge felt. Til slutt snegler den seg usikkert ut til høyre, østover langs Schweigaards gate.

Nøkkelen til å navigere godt i rundkjøringer er god kommunikasjon.

– Problemet er dem som på dansegulvet er på vei én retning, tar en bråvending og går en annen vei og skubber borti folk. Klarer du å fortelle hva du har tenkt å gjøre, kommer du utrolig langt.

Bilen bak bussen fant ut i siste liten at han lå i feil felt. Dette skjedde flere ganger mens vi observerte. Foto: Jan Tomas Espedal

Folk glemmer hovedregelen

Det er Seim enig i. Han mener at tegngivningen er det de aller fleste gjør feil med.

– Folk glemmer hovedregelen: Man må gi tegn til veiledning for andre trafikanter. Det står ikke «at i rundkjøringen skal du gjøre slik og slik». Det er ingen særegne regler for rundkjøringer. Skal du til høyre, så gir du tegn til høyre, sier «rundkjøringsguruen».

I dag er rundkjøringen anerkjent for å avvikle trafikken trygt og enkelt. Men da Seim skrev sin diplomoppgave om rundkjøringer i 1977, var det langt fra sikkert.

– Før gjaldt høyreregelen også i rundkjøringer. Da var man garantert å komme inn, men det ble veldig fort fullt. Det var like dumt som å la folk gå inn på bussen før passasjerene gikk av, ler Seim.

Men så tenkte engelskmennene: Hvorfor ikke bare snu på det? Dermed skrev de om reglene, slik at de som er i rundkjøringen har forkjørsrett.

– Vi tok prinsippene til Norge og modifiserte dem, sier Seim.

De nye reglene gjorde at man kunne redusere størrelsen på rundkjøringene, samtidig som de avviklet trafikken bedre.

Jeg er overbevist om at vi har spart masse liv og alvorlige skader med alle rundkjøringene som har kommet. Dette er noe av det mest vellykkede vi har gjort, sier han stolt.

Ikke overraskende resultat

Én time går, og et drøss av biler har passert under oss. Etter noen mislykkede forsøk, måtte vi innse at å telle alle feil ble for vanskelig. Derfor valgte vi å følge med på én avkjørsel i ti minutter, der vi talte antall feil bruk av blinklys.

Av 116 biler brukte 38 biler blinklyset korrekt. 78 biler gjorde feil. Lund er ikke overrasket.

– Det er omtrent som forventet. Vi så på blinklys, men det er mange andre måter å være tydelig på. Man kan være tydelig på fart og plassering. Blinklyset er bare en del av flere komponenter.

Det hele handler om å gi adekvat informasjon som er tydelig for andre, samt å innhente informasjon, ifølge Lund.

– Men rett skal være rett: Man skal bruke blinklys i rundkjøringer, altså, avslutter faglederen.

Her kan du se hvordan du skal kjøre i rundkjøringer

Publisert