Den aller første bilen kom til Norge – nærmere bestemt Gjøvik – i 1895. Det startet med en Benz Phaeton, som lignet på en firhjulsvogn uten hest. Den hadde en stor motor, men bare fem slappe hestekrefter. Toppfarten var 20 km/t, riktignok mye mindre i oppoverbakkene.
Sent i 2013 passerte vi for første gang 2,5 millioner personbiler her til lands, viser ferske tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). De opplyser samtidig at det aldri før har blitt solgt så mange elbiler i Norge som det ble i fjor.
Og mens vi venter på nye revolusjoner: Her er noen høydepunkter i bilhistorien for hvert tiår siden slutten av 1800-tallet.
Før 1900
Den første, moderne automobilen – en tysk og bensindrevet Benz Patent-Motorwagen – ble bygget av Karl Benz i 1885 og patentert og demonstrert i 1886. Men det fantes prototyper på bil-lignende framkomstmidler før den tid.
Et kjøretøy som ble drevet av en dampmaskin, ble konstruert allerede rundt 1770. Og de første elbilene kom på 1830-tallet. Men det var med bensinmotoren det tok av fra 1890-tallet, først og fremst i Tyskland, Frankrike, USA og etter hvert Storbritannia.
1900–1910
Verdens bilpark var svært begrenset fram til begynnelsen av 1900-tallet, men da startet masseproduksjonen. I 1903 ble det produsert i overkant av 60.000 biler, nesten halvparten av dem i Frankrike.
Den store nyheten i dette tiåret kom imidlertid fra USA. Der ble T-Forden introdusert av Henry Ford og Ford Motor Company i 1908. Den blir ansett som den første bilen vanlige folk hadde råd til.
1910–1920
Velfungerende gummidekk til biler ble oppfunnet, og det var stor utvikling av bedre karosserier, motorer og diverse mekaniske systemer som gir og bremser. Bugatti lanserte sin første ordentlige bil i 1910. Ellers ble tiåret preget av første verdenskrig, noe som bremset bilindustrien i Europa. Fra 1910 til 1920 det ble det for øvrig solgt langt flere sykkelbiler enn bensindrevne biler. I Norge var det fortsatt mye vanligere med hest og vogn enn bil, og veinettet var dårlig utbygd for biltrafikk.
1920–1930
Sykkelbilene ble avleggs, blant annet fordi bensinbilene ble billigere på grunn av samlebåndsproduksjon av T-Forder og noen andre bilmodeller. Det ble produsert 5,2 millioner biler på verdensbasis i 1928, 84 prosent av dem i USA.
Det var i USA det skjedde mest, først og fremst hos Ford, General Motors og Chrysler. Men det var også driftige bilprodusenter i Europa, som Lancia i Italia, Austin og Morris i Storbritannia, Citroën i Frankrike og Mercedes-Benz i Tyskland.
1930–1940
Bilen, slik vi kjenner den, tok form. Fram til 1920 var nesten alle biler åpne, mange med kalesje. Ti år senere var de fleste bilene helt lukkede – med glassvinduer. Bilene ble på 1930-tallet stadig mer strømlinjeformede, og ny teknologi (som hydrauliske bremser) ble tatt i bruk av flere produsenter.
I dette tiåret startet veiutbyggingen for fullt i Norge. Flere nordmenn skaffet seg bil, og det var ikke lenger noen stor utfordring at hester og biler var i veien for hverandre.
1940–1950
En rekke europeiske bilprodusenter kom seg på beina igjen etter andre verdenskrig. Volkswagens Type 1, bedre kjent som Boble, ble lansert i 1938, men det var først fra 1945 den ble masseprodusert. Volvo PV444, en annen av nordmenns favoritter på 1960-tallet, kom i 1947. SAAB begynte i det små med sin første bil samme år, og i Japan begynte Toyota å produsere sin Boble-lignende Toyopet. Citroën 2CV, Fiat 500, Porsche 356 og Morris Minor kom i 1948.
1950–1960
Amerikansk bilindustri bygger på 1950-tallet de store, klassiske bilene med sine karakteristiske halefinner. Eksempler er Cadillac Eldorado, Chevrolet Bel Air, Chryslers 300-serie, Ford Fairlane og Oldsmobile Starfire 98. Av europeiske merker fra 1950-tallet er det verdt å nevne Citroën DS, Mini, BMW 501, Mercedes-Benz W180, Jaguar Mark VII, SAAB 93 og Volvo Amazon.
Sistnevnte var i 1959 for øvrig første bil i verden med trepunkts bilbelte som standardutstyr. I Norge var det restriksjoner på bilsalget, noe som førte til at det ble importert mange lisensfrie biler fra Øst-Europa.
1960–1970
Fritt bilsalg i Norge skapte stor etterspørsel etter biler til en overkommelig pris. Volkswagens Boble, Volvos Amazon, PV444 og 140-serie og Austins Mini og Cambridge var populære blant nordmenn.
Norges veinett hadde blitt betydelig utbygd på 1940— og 1950-tallet, noen steder med asfaltdekke, og veiutbyggingen fortsatte. Europeiske bilprodusenter tok stadig mer av bilmarkedet, men USA var fortsatt største produsentland. Minneverdige merker fra dette tiåret er Fiat 124, Ford Mustang, Porsche 911, Jaguar E-type og Chevrolets Corvette Stingray og Camaro.
1970–1980
I 1970 ble det produsert cirka 30 millioner biler, fortsatt de fleste i USA. Det nye var at Japan hadde klatret opp til andreplass blant verdens bilproduserende land. Stadig flere japanske modeller – fra Nissan (under navnet Datsun fram til 1986), Toyota, Mazda, Mitsubishi og etter hvert Honda – fant veien til Norge.
I Norge ble det i 1971 påbudt at alle nyregistrerte biler skulle ha bilbelter i forsetene, men det ble riktignok ikke påbudt å bruke beltene før i 1975. Biler med dieselmotor var ikke nytt (de første kom på 1930-tallet), men dieselbiler ble mer utbredt fra 1970-tallet.
1980–1990
USA hadde siden 1904 vært verdens største bilprodusent, men ble i 1980 forbigått av Japan. Bilene ble i dette tiåret designmessig mer like hverandre, blant annet på grunn av standardiseringer, men også fordi produsentene samarbeidet i større grad. Ulike bilmerker fikk eksempelvis samme understell og tekniske systemer.
De fleste biler fikk forhjulsdrift, mens flere biler enn før fikk firhjulsdrift. Det ble også klarere skiller mellom de tre karosseritypene stasjonsvogn, sedan og kombikupé. SUV-en gjorde sitt inntog.
1990–2000
Samarbeidet mellom bilmerkene økte, og bilene ble i enda større grad enn før designet for å unngå luftmotstand. Tidligere oppfinnelser – som klimaanlegg, airbag og drivstoffinnsprøytning – ble forbedret og del av standardutstyret.
Produsentene gjorde motorene sterkere, men samtidig gjerrigere med tanke på drivstofforbruk. Datasystemer blir en naturlig del av bilen. De fleste voksne nordmenn har bilsertifikat og eier eller har tilgang på en bil.
2000–2014
Fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til i dag har det vært en enorm utvikling av bilene, med tanke på ytelse, kjørekomfort, bremsesystemer og datateknologi.
Dagens biler har førerassistanse som kan sørge for at bilen holder seg i veibanen og stopper av seg selv i en nødsituasjon. Interaktive systemer som GPS-navigasjon, internettilgang og blåtannteknologi blir vanlig. Elbilene vender tilbake, og de blir stadig bedre, større og får lengre kjøreradius. Samtidig kommer mange nye hybridbiler som kombinerer elektrisk kraft med bensin eller diesel.
Kilder: Wikipedia, OFV, SSB, Rune Sørlie, Norsk Teknisk Museum, Store norske leksikon, OICA og http://web.bryant.edu/~ehu/h364/materials/cars/index.htm