Kommunist-Volgaen solgt og kjøpt tilbake

– Jeg hadde jo allerede rukket å bli forelsket i dama, men forstår at det er riktig å gi «ho» fra meg, sier Kai Erland og kikker lengselsfullt mot en 50 år gammel sovjetisk tungvekter av en bil.

Publisert: Publisert:

Kai Erland (t.v.) kjøpte en nedstøvet Volga M21 for halvannen uke siden. Denne uka ble den solgte tilbake til Buås-søsknene, her representert ved Bjørn Åge Buås. Foto: Tor Mjaaland

  • Tor Mjaaland

«Dama» heter Volga M 21, er bygget midt under den kalde krigen i gamle Sovjetsamveldet og står akkurat nå på et jorde i Brennåsen. Den kjente kulturmannen og kulturansvarlig på Arkivet, Kai Erland, hadde lenge visst om bilen der den i rundt 40 år har hatt tilhold i en gjødselkjeller i Finsland.

– For et par uker siden kjøpte jeg bilen og fikk fraktet den hit. Med tanke på å restaurere den, forteller Erland. Men samlivet varte ikke så lenge.

De fem søskene i Buås-familien i Finsland, som etter at mor og far har gått bort, ryddet på gården og solgte bilen, angret nemlig. De husket at faren hadde hatt sterke følelser for bilen, og ei ukes tid etter salget tok de kontakt med Erland og spurte om handelen kunne gjøres om.

I denne gjødselkjelleren i Finsland har en Volga M21 støvet ned i rundt 40 år. Foto: Kai Erland

Nært forhold

– Jeg har jo kjent familien i årevis og hadde et nært forhold til faren. Da søskene ryddet i dødsboet, sa jeg at jeg gjerne kjøper russeren av dere. Nå selger jeg den tilbake og er trygg på at det er det rette.

Vi møtte Erland og selger/kjøper Bjørn Åge Buås, en av de fem søskene, da de to pakket ut 1960-modellen for å vise den frem. Den operasjonen gikk litt raskere enn da de skulle ha den rundt to og et halvt tonn tunge bilen ut av gjødselkjelleren. Ved hjelp av vinsjer og en traktor fikk de den nedstøvede, men forbausende lite rustskadde Volgaen, ut.

En Volga M21 midlertidig parkert på et jorde i Brennåsen. I bakgrunnen Kai Erland, som kjøpte og solgte bilen, og Bjørn Åge Buås, som solgte og kjøpte bilen. Foto: Tor Mjaaland

– Halve slekta var med på å få den ut. Og nå angrer halve slekta på salget, forteller Buås som er takknemlig for at Erland vil omgjøre handelen. Hva som nå skal skje med bilen, er ikke endelig avklart, men mest sannsynlig blir det ei Buås-søster bosatt i Stavanger og hennes familie som skal stå for restaureringen av bilen.

Forståelse

De mange som kjenner Kai Erland vet at blant mange historiske interesser han har, står gamle biler høyt på listen. Mest kjærlighet har han nok lagt ned i en Hudson Terraplane fra 1934, men akkurat nå er det en Skoda Felicia 1960 modell som restaureres. Den bilen eide han tidlig på 1980-tallet, solgte den, men gammel kjærlighet ruster ikke – om noen biler gjør det – og Erland oppsporet bilen og kjøpte den tilbake.

Her er Volga M21 1960-modell på vei fra gjødselkjelleren i Finsland til ny og svært midlertidig eier i Brennåsen. Foto: Tor Mjaaland

Så han har stor forståelse for at Buås-søsknene ville ha tilbake bilen som ble litt av et ikon på bilproduksjonen i Russland. Volga GAZ M 21, laget på Gaz-fabrikken som Ford var med på å starte rundt 1930, hadde tidligere produsert Pobeda. Denne ble det importert en god del av til Norge på 1950-tallet.

«Haien»

Deretter ble det Volga, og M21-produksjonen startet i 1958. Akkurat denne modellen fikk tilnavnet «Shark», eller haien, etter de 16 «haitennene» i grillen. Dette var den dyreste bilen du kunne få kjøpt i Sovjetunionen, med en 5,5 liters V8-motor blant annet forbeholdt KGB, mens motoren som sitter i Finsland-bilen er en 2,5 liter med rundt 70 hestekrefter.

Kai Erland og Bjørn Buås tar en titt i motorrommet det det befinner seg en 2,5 liter bensinmotor med 70 hk. Foto: Tor Mjaaland

I en tid der norske bilkjøpere er opptatt av suv-er med høy bakkeklaring, kan nevnes at Volga M21 har hele 23 cm avstand til bakken og ble klassevinner i «Tusen sjøers Rally» i Finland i 1959 og fikk tredjeplass i Akropolis Rally samme året.

I Norge var seksseteren Volga svært populær som drosje. I Russland var bilen den dyreste borgerne hadde lov til å eie. Den ble kjent for å være slitesterk og hadde en rustbeskyttelse som skal ha vært unik på 50- og 60-tallet.

Skiltet i motorrommet viser blant annet hvor GAZ M 21 Volga er bygget og at det dreier seg om en 1960-modell. Foto: Tor Mjaaland

Ikke rust

– Jeg ble overrasket over at det nesten ikke finnes rust på bilen jeg var den stolte eier av i halvannen uke, sier Erland og mener de tykke platene i karosseriet er noe av forklaringen på det.

Historien bak 1960-modellen fra Finsland, var Kai Erland såvidt begynte å nøste opp i. Bilen er åpenbart laget for eksport, som det står i motorrommet, og produsert på GAZ-fabrikken i 1960. Om denne utgaven har gått som drosje eller i vært i privat eie, vet hverken Erland eller Buås. – Men jeg vet at far kjøpte den av et dødsbo i Finsland for rundt 40 år siden, sier Bjørn Åge Buås.

Norsk Drosjeeierforbund sto for import av Volga-bilene. Svært mange ble benyttet som drosje i Norge. Foto: Tor Mjaaland

At den nå skal restaureres og forhåpentligvis ut på veien igjen, lover han kjøper – og nå også selger – Erland.

– Hvis ikke kommer jeg nok til Finsland og krever å få kjøpt Volgaen tilbake igjen, truer en smilende selger Kai Erland.

Hjorten som forsvant

GAZ M21 Volga ble produsert av Gorkij Automobile fabrikk fra 1958/59. De største nyhetene kom på bilen vinteren 1959, da ble utseendet en god del endret, og den fikk for eksempel vindusspylere.

En hjortefigur på panseret ble ansett som farlig ved påkjørsler og etterhvert fjernet. Her er den åpenbart brukket av. Foto: Tor Mjaaland

En annen ting som skjedde da var at hjortefiguren på panseret ble fjernet. Det var visstnok flere årsaker til det, blant annet at den kunne skade fotgjengere ved eventuelle påkjørsler. Hjorten ble visstnok fortsatt stående på biler for eksport. På «Finsland-Volgaen» ser det ut til at hjorten er brukket av.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Bil