Det har ikke vært lett å være Citroën de senere årene. Lager de streite biler, blir entusiastene sure mens folk flest ikke er så interessert. Er bilene litt rare, blir entusiastene glade mens de potensielle kundene fortsatt ser et annet sted.

Citroën har som søsterselskapet Peugeot, havnet i en skvis mellom asiatiske biler som har virket mer prisgunstige, og tyske premiumprodusenter som har begynt å lage mindre modeller.

For å møte denne problemstillingen har Citroën laget et eget merke for litt mer raffinerte biler. Dette er et forsøk på å trille inn i de små og mellomstore bilenes premiumsegment hvor det kanskje også er rom for å ta litt større sjanser designmessig.

TEST:

DELVIS NY: DS 4-modellen ble lansert i 2011, men Crossback-varianten er helt ny. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Jazzet opp

I Europa begynte dette med bilmodeller som var basert på eksisterende Citroën-utgaver og ble markedsført som DS. Nå har man tatt det et hakk lenger og skilt DS fra moderskipet. Bilen vi tester, er dermed ikke en Citroën, men en DS.

IKKE HELT PREMIUM: Selve utstyrsnivået er bra, men utførelsen er ikke på topp. Det er mye hardplast, og knappene føles litt billige. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Det er også en delvis ny modell, en DS 4 Crossback. Det vil si en DS 4 som er jazzet litt opp, med plastikk-hjulbuer, takrails og en noe høyere bakkeklaring.

Man må ikke forledes til å tro at dette er en bil med terrengegenskaper, drivverket er akkurat det samme som i DS 4. På tross av utseendet har bilen forhjulstrekk og en helt vanlig automatgirkasse.

Dette er en bil som er ment å kle begreper som «livsstil» og «aktiv fritid.» Den ser kul ut, ikke minst i den fargekombinasjonen testbilen har. Men det er ikke stort som skiller den fra DS 4, bortsett fra at motorutvalget er mindre, og at den ikke leveres med de enkleste utstyrspakkene. Noe som ikke bare er positivt. For DS 4 er en bil med en del litt uheldige løsninger.

CROSSOVER: DS 4 Crossback kan se ut som en liten SUV, men det er bare estetikk. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Trangt

Inngangen til baksetene er veldig liten, og voksne mennesker må drive kroppslig origami på vei inn i bilen. Hvis du kommer inn, finner du ut at plassen bak heller ikke er særlig god. Blant annet er takhøyden snau. Deretter oppdager man at det ikke er mulig å få ned sidevinduene bak.

PROBLEMER: Døråpningen er snau, og vinduet i bakdøren kan ikke åpnes. Virker ikke helt gjennomtenkt. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Trolig har dette med designet på døren å gjøre. Det er rett og slett ikke plass til vinduet i døren. Jeg ser for meg at du hadde blitt sendt tilbake til tegnebordet, eller hjem, om du hadde kommet med en slik løsning hos mange andre bilprodusenter. I tillegg er lasteterskelen i bagasjerommet høy.

Alt sammen er elementer som er irriterende, og bilen har rett og slett ikke et utseende som gjør at man aksepterer så lite vellykkede løsninger. Den ser riktignok ganske kul ut, men formen tilsier at det skal være en praktisk hverdagsbil.

God drivstofføkonomi

LITE UTVALG: I de norske prislistene finner man to motoralternativer – denne dieselen på 120 hestekrefter, og en bensinmotor på 130. Kun diesel leveres med automatgir. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Det bilen skal ha, er at den skiller seg ut, noe som er et sentralt poeng. Skal Citroën klare å lokke til seg kunder, må DS-bilene ha noe ekstra. Innvendig er den ikke helt på nivå med en Mercedes-Benz GLA eller Volvo V40 Cross Country, så det hele blir litt vanskelig.For prismessig er den ikke langt unna disse bilene. Riktignok har den et solid nivå av standardutstyr sammenlignet med den tyske bilen, men det spørs om det er nok.

Når ikke helt opp

LEGENDARISK: Bokstavkombinasjonen DS er legendarisk i Citroën-sammenheng. Den ble først brukt på modellen fra 50-tallet som lå et par tiår foran sine konkurrenter i design og teknikk. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Motoren er det man kan kalle adekvat. 120 hester i en bil som veier 1,3 tonn vil aldri gjøre at man trenger ordet «sport,» men drivstofføkonomien er i det minste god. Kjøremessig er bilen greit komfortabel.Den noe lengre dempergangen gjør ikke det store utslaget i forhold en vanlig DS 4. Prisforskjellen mellom de to er heller ikke stor, nærmere bestemt 10.000 kroner.

I det perspektivet er det lett å velge Crossback-modellen, men DS må snart vise friskere takter og et høyere nivå på gjennomføring og ideer om merket skal få innpass i det lukrative premiumsegmentet.

DS 4 Crossback BlueHDi 120 aut Premium

  • Pris: Fra 349.900 kroner (testbil: 356.800 kroner)

  • Motor: 4 syl. diesel. Turbo. 1560 ccm. Ytelse: 120 hk. Dreiemoment: 120 Nm

  • Aks 0-100: 11,4 sekunder

  • Toppfart: 189 km/t

  • Forbruk: 0,36 l/mil (landevei), 0,45 l/mil (by), 0,39 l/mil (blandet)

  • Utslipp: 102 g/km CO2, 52 mg/km NOx

  • Mål (LxBxH): 4284/2050/1530 mm

  • Bagasjerom: 385/1021 l

  • Egenvekt: 1310 kg

  • Maks tilhengervekt: 1450 kg

Mer bilstoff: