BMW i3 har vært på det norske markedet i tre år. BMW har solgt tusenvis av dem, og de er et høyst vanlig og annerledes syn i den norske bilfloraen. I hvert fall i byene.
For med en teoretisk rekkevidde på 19 mil, som realistisk er flere mil kortere enn det, er det ikke noe man bruker i områder der en utflukt innebærer mange mil.
Problemet er jo gjerne at man også skal hjem igjen, og det er ikke sikkert alle setter pris på at du blir til batteriet er ladet opp.
Nå har BMW lansert noe som åpner nye horisonter for i3-modellen: En ny batteripakke. Tidligere var den på 18,8 kilowattimer (kWh), den nye er på 27,2 kWh.
Batteripakken har samme ytre mål som før, vektpåslaget er 50 kilo. Totalt veier bilen 1245 kilo. Det gjør at i3 fortsatt er blant de aller letteste elbilene på markedet, noe som selvsagt er en stor fordel både når det gjelder prestasjoner og ikke minst rekkevidde. Den teoretiske er nå 30 mil, mens den virkelige ligger et par mil over 20.
Mercedes E-klasse setter standarden
Kjapp
Noe som faktisk er av stor betydning. Det er plutselig ikke noe problem å legge inn en tur som er vel ti mil hver vei, uten lading underveis. Da kommer man seg langt fra bygrensen.
Dette er første gang vi har kjørt en av de små elbilene uten å være nødt til å planlegge så å si hver eneste tur ut fra ladekapasitet i hver ende.Dette er også den desidert kvikkeste av elbilene i sitt segment. Den har ganske nøyaktig dobbelt så mange hestekrefter som for eksempel Renault Zoe. Det gjør at den ikke bare er raskt oppe i 50 kilometer i timen, men holder farten oppe og passerer 100 etter 7,3 sekunder. Omtrent halve tiden av en Zoe. Disse tallene er for øvrig så å si identiske med i3-utgaven med den mindre batteripakken.
Som en bil i by er den utrolig godt egnet med sine beskjedne mål, store glassflater og kvikke drivlinje, men nå kan man også ta dette med på lengre turer. Kjøreegenskapene holder et fint nivå når man er på store veier i god fart. De smale hjulene bærer ikke akkurat bud om en sportslig bil, men det er ikke noe problem.
Fordelen er også at de har lav rullemotstand og avgir lite hjulstøy. Til tross for sin ganske smale og høye profil, er den stabil og fin, noe som henger sammen med at batteriene ligger under gulvet i kupeen. Dermed sentralt og lavt plassert. Det gir den en tøtsj av gokart hvis man vil suse rundt på svingete distriktsveier.
Tidenes viktigste Alfa Romeo-modell
Raring
Designmessig er i3 noe helt for seg selv. Noen synes det er blant de styggeste bilene som lages, andre liker at den skiller seg ut. Innvendig er den også i en helt egen klasse. Utførelsen oser det kvalitet av.
Om man liker den originale vrien, der nær sagt alt er gjort på en måte man ikke finner i andre biler, er igjen noe som skiller fra person til person. Men den ser og føles langt mer raffinert enn andre biler i segmentet.Dette speiler seg en smule i prislisten. Bilen her er maks utstyrt i en såkalt Fully Charged-versjon og koster nær 350.000, mens innstegsversjonen koster 265.000, noe som er 60.000 mer en billigste Renault Zoe.
Det er fortsatt et stykke igjen til de små elbilene har en kapasitet som parkerer ordet rekkeviddeangst, men det er stor forskjell på komforten i å ha over 20 mil å gå på, sammenlignet med det halve.
Glad i bil? Sjekk ut disse sakene:
Mazda tilbakekaller 2,3 millioner biler
Opel Ampera-e nærmer seg
Her får ikke foreldre kjøre bilen inn til skolen