Over et dusin bilmerker i Norge har cabrioleter på repertoaret. Prisene spenner fra under 200.000 til langt over tre millioner kroner for de mest eksklusive.
Prisnivået er ikke avgjørende for kjøregleden i disse bilene, der håret fønes av fartsvinden og atmosfæren danner taket.
Under 200.000
Utvalget er bredt: fra minimalistiske sportsbiler, via langstrakte luksusbiler – til små og enkle hårfønere. Som den jeg sitter i nå. Med en tresylindret motor på én liter er Citroën C1 ingen fartsmaskin, og ingen vil våge å kalle denne bilen, som bare koster 176.000 kroner, pompøs.Men den slipper solen inn, og i det daglige er den praktisk. Citroën har valgt den enkleste veien. Derfor er dette mer en minibil, med et stort hull i taket, enn en skikkelig cabriolet.
Luftig
Entusiastene vil nok helt sikkert rynke på nesen over at Citroën likevel våger å kalle C1 en cabriolet.
Når stofftaket sakte foldes bakover av en elektrisk motor, og solstrålene treffer deg i issen, er følelsen nesten den samme som i en cabriolet av den gamle skolen. Senker du sidevinduene blir det rent ut luftig i den lille franskmannen.
Samtidig kan du åpne og lukke taket i fart. Det er en fordel i byer der veisystemet ledes inn og ut av tunneler. Ikke bare bråker det noe infernalsk – det er heller ikke så trivelig å ta dype magadrag av halvforbrent dieselolje fra vogntoget foran deg.
Med hardt tak
Åpne biler er ikke spesielt praktiske. Mange har bare to seter, og taket tar mye plass når det legges ned. Spesielt ille er det på de såkalte coupe-cabrioletene, der ståltaket foretar en avansert form for origami på sin vei ned i bagasjerommet.Denne typen cabrioleter er likevel praktiske om du trenger en helårsbil. Før man åpner taket, er bilen en kupé med hardt tak. Dermed er disse bilene bedre rustet til å møte været her oppe i furet værbitt enn cabrioleter med tak av vinyl eller stoff.
Når man først bestemmer seg for å åpne taket, forsvinner også mesteparten av bagasjeplassen. Noen av disse bilene mister også en del av cabrioletfølelsen, fordi frontruten må trekkes lengre bakover enn på normale cabrioleter.
Les også:
Stadig flere overvåker medtrafikanter med kamera
Sportslige og upraktiske
Hva så med sportsbilene? Disse minimalistiske, åpne kreasjonene hvor motoreffekt – og ikke minst motorlyd – kan nytes nærmest helt uten filter. For mange er dette selve resepten på sommer: en frydefull miks av kjøreglede, frisk luft og dufter fra kulturlandskapet man suser forbi.
Ingen av disse bilene kan hevdes å ha noen fornuftig begrunnelse for sin eksistens – og bagasjeplassen i enkelte av dem tillater ikke mer enn en liten bag med et klesskift og en tannbørste.
Er sportslighet viktig, er dette veien å gå, ikke minst fordi konstruksjonen er lettere enn på de avanserte åpne bilene med hardt tak og et vell av elektromotorer som trengs for å få taket til å folde seg sammen.
Minner om 2CV
Brølet fra den lille tresylindrede motoren i Citroën C1 Cabriolet klarer så vidt å overdøve fartsvinden når fartsgrensen på 50 kilometer i timen oppheves. Med solen i ryggen og både stofftaket og sidevinduene nede, farer vi av gårde.Den blir rett nok aldri så åpen som en fullendt cabriolet, men med sin lave pris åpner den muligheten for at flere kan nyte en luftig, sommerlig kjøreopplevelse.
Samtidig stjeler ikke taket plass i bagasjerommet, eller innskrenker den innvendige plassen. Med taket oppe er det bare det ekstra vindsuset som skiller denne bilen fra en ordinær småbil med ståltak.
Dessuten er det fascinerende å tenke på at C1 på mange måter har samme takløsning som 2CV i sin tid hadde. Bare dét gir en tåre av nostalgi i øyekroken – en tåre som raskt blåses bort av turbulensen inne i bilen.
Les også:
Her er nordmenns bilfavoritter