Over én million kroner for en Volvo V60, det er ganske drøyt. Men det er faktisk det man må ut med når den svenske bilprodusenten nå ruller ut den første modellen, V60 T6 AWD Polestar, fra sin ganske ferske høytelsesavdeling Polestar, i Norge.

Utgangspunktet er, som i svært mange av i dagens Volvo-modeller, en toliters, firesylindret motor. Den samme som man for eksempel finner i V60 T3, der har den 152 hestekrefter.

I V60 Polestar er det hentet ut 367, ved hjelp av både turbo og kompressor. Da begynner det å bli temmelig friske saker. Kreftene sendes ned i underlaget ved hjelp av firehjulstrekk, og null til hundre tar 4,8 sekunder.

LIKER SVINGER: Volvo V60 T6 Polestar har et understell med racingkomponenter, det merkes på svingete vei. Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Men det er ikke bare motoren som har fått en skikkelig oppjustering. Polestar, som har lang fartstid med å racingrigge Volvoer, har gitt bilen en kraftig teknisk overhaling. Det skal være 70 modifikasjoner sammenlignet med en vanlig V60.Her er det snakk om støtdempere fra Öhlins, et aktivt eksossystem og omprogrammert styringssystem for motoren. Girkassen har også blitt spisset, og firehjulstrekksystemet er kalibrert for sportslig kjøring. I tillegg har bilen kraftige Brembo-bremser.

Dette er grunnen til at den koster mye.

FORSKJELL: Nærmest Polestar-versjonen i V60 sortimentet er T6. Der har de hentet ut 306 hestekrefter av samme motorblokk. Den koster nær 400.000 mindre, men der er understellet og teknikken langt mindre avansert. Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Få innstillinger

Polestars inngrep er ting som skal gi bilen kjøreegenskaper som langt overgår en vanlig Volvo, slik at den kan ta opp kampen med biler som Audi S4 og til en viss grad BMW M3 og Alfa Romeo Giulia Quadrifoglio. En sportsbil forkledd som en familiebil.

Til forskjell fra konkurrentene har den få inntjeningsmuligheter. Understellet er som det er, og det er kun om man går fra vanlig til sport på girkassen at man kan påvirke kjørekarakteristikken. Da blir den mer direkte og hissig, og åpner også opp eksosen slik at lyden blir kledelig bøllete.

BLÅ SØMMER: Interiøret er temmelig likt det man finner i en standard V60, men blå sømmer viser at det er noe mer ved denne utgaven. Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Dette betyr at produsenten må treffe veldig perfekt på understellet, som både skal være komfortabelt og sportslig på en gang. Det har de ikke helt fått til, noe om da også er nærmest umulig. Bilen er i stiveste laget for normal kjøring, den smeller over kanter og dumper i veien.Man får tilbakebetalt noe av dette når den kjøres hardere, ikke minst fremstår bilen som veldig krengingsstabil og fin i svinger.

Understellet leverer når det kjøres sportslig. Bilen vi testet, vinglet litt under harde nedbremsinger, men det har helt sikkert mest å gjøre med at den sto på vinterdekk, som ikke takler slike påkjenninger like bra som lavprofilerte sommerdekk.

HERREGÅRDSVOGN: Volvo har i mange tiår tilbudt stasjonsvogner, gjerne kalt «Herregårdsvogner», men kraftigere enn denne har de aldri vært. Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Frekk lyd

Sammenlignet med sine søsken er V60 Polestar langt hvassere. Det føles virkelig som en familiebil med det lille ekstra. Motoren er artig, med fint og økende drag opp til maks effekt ved 6000 omdreininger pr. minutt. Det hele akkompagneres med en frekk lyd fra eksosen.

Samtidig er dette en ganske tøff klasse. De andre merkene bruker store summer, og har gjort det i lang tid, på slike biler. Her klarer de ofte å levere ekstreme prestasjoner, som kombineres med familievennlig komfort om man ønsker det.

KRAFT: 367 hestekrefter fra en motor på to liter, det betyr at de har skvist sitronen ganske kraftig. Polestar har blant annet satt inn både turbo og kompressor for å få høy ytelse levert på en best mulig måte. Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Slik sett faller Volvo litt igjennom. Polestar-en blir litt for ensidig, med for lite normalkomfort. Girkassen er også litt sløv, den reagerer for sent, så man må venne seg til å trykke inn hendelen på rattet i god tid før turtelleren viser at man er ved rødmerkingen.At bilen er grisedyr, hører med til ideen. Dette er tilsynelatende en vanlig bil, men under skallet er det kostbare deler og teknologi som ligger flere hyller over den vanlige utgaven.

FORSIKTIG STYLING: Det er ikke så mye av det ytre som avslører at dette er en ganske uvanlig Volvo. Lakkfargen, som er en slags logo-farge for Polestar, heter for øvrig «Rebel Blue». Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Spesielle kunder

POLESTAR: I 2015 kjøpte Volvo Polestar Performance-avdelingen. Polestar har eksistert siden 1996, de het først Flash Engineering, og har blant annet preparert Volvo-modeller for racing. Etter oppkjøpet heter racingavdelingen Cyan, og er støttet, men ikke eid, av Volvo. Foto: Morten Abrahamsen/NTB Tema

Målgruppen er ikke folk som er ute etter å gjøre et godt kjøp, men merkeentusiaster med god økonomi. Som vet at dette er noe ganske så spesielt, selv om det ikke er så synlig utvendig.Det er heller ikke sikkert det betyr noe at bilen ikke helt når opp sammenlignet med konkurrentene. Dette er spesialbilen for den gruppen av Volvo-kunder som har måttet vente helt siden R-versjonene, som ble laget i forrige tiår.

Den norske importøren regner med å selge 30 til 50 biler i Norge i løpet av et år. Så dette er å betrakte som en tjeneste overfor noen få, samtidig som Polestar-avdelingens biler sørger for at Volvos image får litt sportslig drahjelp.