I midten av august 1966 samlet flere hundre journalister seg i Göteborg. Anledningen var at Volvo skulle vise frem sin nye modell 144. Ryktene om den nye modellen hadde versert i flere år, og en parallell avduking skjedde i Oslo, København og Helsinki.

Planleggingen av modellen gikk helt tilbake til 1960. Føringene fra ledelsen var at den skulle være større enn Amazon, men ikke veie eller koste mer. Innvendig skulle det være plass til fem, og bilen skulle være sikker.

Volvo 144 introduserte i tillegg et navnesystem som skulle bli med produsenten i en årrekke. Første siffer viste modellserien, andre siffer antall sylindre, og det siste beskrev antall dører.

Produksjonen av Volvo 144 startet 19. august 1966, det var altså utgaven med fire dører. Året etter kom todørs utgaven 142 og i 1968 stasjonsvognen 145, fulgt av 145 Express i 1970. Sistnevnte med ekstra takhøyde.

TODØRS: 142-modellen skal være den som flest har bevart, mens 144 og 145 i høyere grad er blitt brukt opp. Foto: Produsenten

Bestselger

140-modellene fikk kjapt et svært godt tak på det norske markedet. I boken «Biler – norske favoritter fra gullalderen 1950–1980» anslås det at de solgte i 35.000 eksemplarer over de syv årene på markedet. Fra 1971 var 140-serien Norges mest solgte bilmodell, til den gikk ut av produksjon.

DEN ALLER FØRSTE: Teknisk sjef Svante Simonsson og konsernsjef Gunnar Engellau ved den første Volvo 144 som forlater samlebåndet på fabrikken i Torslanda i august 1966. Foto: Produsenten

– Hvis ikke familien selv hadde en, så har alle som levde på 70— og 80-tallet hatt en onkel eller tante, eller nabo, som har hatt en slik bil, sier Bård Risan, som var med på skrive nevnte bok med Stein Inge Stølen, og som i det daglige livnærer seg med å selge klassiske biler fra Rud Vintage Garage i Bærum. Den hvite stasjonsvognen på bildene står i butikken hans.– Volvo 140 var en viktig bil for vårt land, kanskje den viktigste av alle. Det er en slik bil som får folk til å huske tilbake til da far satt i førersetet og røyket pipe med det lille skråvinduet foran åpent, mens barna ikke fikk lov til å lufte ut den røykfylte kupeen. De kunne jo bli forkjølet av trekken.

RETTLINJET: Folk som har opplevd 70- og 80-tallet, kan ikke unngå å kjenne igjen denne bilen. Det var Volvos norsk-svenske designer Jan Wilsgaard som tegnet den rettlinjede 140-modellen. Et designspråk som fulgte merket i mange tiår. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Sikkerhet

For Volvo var det ekstremt viktig at 140-modellen var sikker, og de utstyrte den med sikkerhetsdetaljer som var forut sin tid. Fabrikken hadde tatt i bruk testing med tanke på passasjersikkerhet, og bilen har deformasjonssoner, og etter hvert stålbjelker rundt kupeen, slik at passasjerene ble mest mulig beskyttet ved en eventuell kollisjon.

INTERIØR: De første årene hadde 140-modellen et interiør der blant annet speedometeret løp langs en linje. Dette er fra en nyere utgave, en 145 fra siste produksjonsår, der dashbordet er blitt modernisert. Foto: Cornelius Poppe/NTB

I tillegg har den et bremsesystem med to kretser, og skivebremser på alle hjul. Underveis kom det også nakkestøtter, selvstrammende setebelter og en alarmfunksjon om man ikke brukte setebeltet.– Nå er det stor etterspørsel, men modellen hadde ikke samme status ved årtusenskiftet. Folk som var på utkikk etter 140-modellen, oppdaget at det kun var todørs utgaven som var tatt vare på, mens det som var av 144 og 145 stort sett var brukt opp, sier Risan.

Eirik Rian er leder i Norsk Volvoklubb, som teller 1000 medlemmer. De har god oversikt over de klassiske Volvo-modellene her til lands.

– Når det gjelder Volvo 140-serien i Norge, finnes det rundt 8500 igjen. Av disse er cirka 1800 registrert og cirka 6700 avregistrert, sier han.

LIK: Teknisk sett er stasjonsvognen nesten lik sedanen. Kun forsterkede dempere bak skiller dem. Selv de bakre sidedørene er like, noe man kan se ved at de har en bue i konstruksjonen som avviker fra stasjonsvognens rette tak. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Stiger i verdi

– Interessen for veteran-Volvo er stor, og verdien kan komme opp i 200.000 for en veldig fin 144. De som er bra, går vanligvis mellom 60.000 og 100.000, sier Eirik Rian.

Den hvite stasjonsvognen, eller Herregårdsvogn som Volvo kaller den, er en norsksolgt bil. Første eier kjøpte den av Isbergs Bilforretning i Oslo i juni 1973, et år hvor det ble solgt nær 8000 av modellen i Norge.

Bård Risan i Rud Vintage Garage sier den har vært i én families eie nesten hele tiden. Årsmodellen betyr at det er nest siste året den ble laget, og den er priset til 85.000 kroner.

LETTSOLGT: Bård Risan i Rud Vintage Garage sier at Volvo 140-modellene er etterspurte, da særlig av folk som er over 40 år og husker dem fra barndommen. Foto: Cornelius Poppe/NTB

I boken «Biler – norske favoritter fra gullalderen 1950–1980» sies det at nybilprisen var 35.000 kroner for en 145. Da Volvo la ned produksjonen av bilen sommeren 1974, hadde fabrikken produsert 1.251.371 eksemplarer, noe som gjør det til den første Volvo-modellen som passerte én million.

Samtidig levde den på mange måter videre i etterfølgeren 240. Den var i stor grad basert på forgjengeren, for eksempel passer dørene fra en 140-modell på en 240. Modellen 240 ble laget helt til 1993. Giret på flere saker om klassiske biler?