Det suser svakt når hydrogenet siver inn i Hyundaiens tank. Hyundai ix35 FuelCell ligner en ordinær SUV fra utsiden.
Men skinnet bedrar. Under karosseriplatene foregår det høyteknologiske undre når hydrogen omdannes til elektrisitet i en brenselcelle.
Streng bevoktning
Det er over ti år siden jeg første gang fikk kjøre en bil med brenselceller. Det var på en hemmelig testbane ikke så langt fra Mount Fuji i Japan.
Ingeniøren fra Toyota var forsiktig. Ennå husker jeg formaningene: Full gass og kraftige akselerasjoner var ikke tillatt.
Ei heller hastigheter på over 50 kilometer i timen. Bilen var en rullende forskningsstasjon, verd flerfoldige millioner kroner. Det hele fortonet seg aller mest som en liten kikk inn i en fjern fremtid.
Først i verden
Nå sitter jeg igjen i en bil med brenselcelle. Men denne gangen er hemmelige testbaner byttet ut med høyst ordinære riks— og fylkesveier her hjemme. På Økern i Oslo kan jeg fylle hydrogen.Ingen reagerer på at denne bilen er noe annet enn en hvilken som helst Hyundai.
Men faktum er at modellen allerede har skrevet seg inn i verdenshistorien: Hyundai ix35 er den første serieproduserte bilen i verden med brenselcelle.
Det betyr at fremtiden jeg fikk et glimt av under streng bevoktning i Japan, er her. Hvem som helst kan nå kjøpe bil med denne teknologien til mindre enn hva en Tesla koster.
Lydløs
Jeg trykker inn startknappen. Ett sekund går, to. Ikke noe skjer. Men så lyser «Go» opp i displayet. Det betyr at brenselcellen har startet. Lydløst ruller vi av gårde.Er det rart jeg er begeistret? Denne bilen kombinerer nemlig det beste fra elbiler og konvensjonelle biler.
Den har rekkevidden til en helt ordinær bil med bensinmotor, utslippet er vann, og motoren som driver bilen fremover, er elektrisk.
Med 136 hestekrefter og drøyt 300 Nm i dreiemoment er ikke Hyundaien noen sinke i trafikken.
Akselerasjonen fra 0 til 100 kilometer i timen gjør den unna på 12,5 sekunder, mens toppfarten er oppgitt til 160 kilometer i timen.
Ingen begrensninger
Bak rattet oppleves bilen som en hvilken som helst SUV. Akselerasjonen er jevn og kraftfull. Det eneste du hører, er lyden fra dekkene som ruller over asfalten, og vinden som suser forbi.Magien som utfolder seg i brenselcellen, er like lydløs som elmotoren. Noen begrensninger sammenlignet med en vanlig bil finnes ikke.
Den innvendige plassen er den samme, og betjeningen er slik man er vant til fra tradisjonelle biler.
Det eneste du må passe på, er at det er hydrogen på tanken. Fyllingen er like enkel som med konvensjonelt drivstoff, ikke tar det nevneverdig mye lengre tid heller.
Dermed kombinerer ix35 brukervennlighet med miljøvennlighet. Ikke så mye som et gram CO2 slippes ut når hydrogen reagerer med oksygen og danner strøm. Bare litt vann pipler ut av eksosrøret.
Få fyllestasjoner
Det er med andre ord lite å utsette på Hyundai ix35 FuelCell. Bilen viser at teknologien finnes, og at den fungerer. Miljømessig er det også fordeler. På lik linje med elbiler er biler med brenselceller utslippsfrie.Men ett problem er det. For mens elbilene kan nyte godt av et velutviklet nettverk av ladere, har hydrogenbilisten større utfordringer når han eller hun skal tanke opp. Bare på Økern i Oslo er hydrogen kommersielt tilgjengelig.
Derfor er ikke infrastrukturen god nok til at man i praksis kan bruke bilen som en helt vanlig bil. Når påfyllingsmulighetene kommer på plass, blir biler med brenselceller svært interessante.
Miljøorganisasjon: — Hydrogenbiler er viktige biler
Miljøorganisasjonen Zero mener hydrogenbiler blir viktige i fremtiden.Selv om Hyundai er første bilmerke som setter en brenselcellebil i konvensjonell serieproduksjon, er de ikke alene om å ha tro på teknologien. Flere større bilprodusenter jobber intensivt med hydrogen.
I California har Honda hatt en flåte av hydrogenbiler med brenselcelle i drift i noen år, og Toyota har nylig lansert Miraj som er merkets første serieproduserte hydrogenbil med brenselceller.
Også Mercedes-Benz har i en årrekke forsket på hydrogen som drivstoff med sitt NECAR-prosjekt.
Ikke alle er like positive
Men ikke alle er positive til hydrogen. Tesla-gründer Elon Musk har tidligere uttalt at han anser det som både tungvint og lite bærekraftig å satse på hydrogendrevne biler. Han er kritisk både til produksjonen og ikke minst til distribusjonen av drivstoffet.
Det står i sterk kontrast til hva miljøstiftelsen Zero i Norge mener.
— Zero har jobbet for elbiler og hydrogenbiler i flere år, og vi mener at hydrogenbiler blir viktige, sier Kari Asheim, fagansvarlig for transport i Zero.
Hun mener at man må legge til rette for hydrogenbiler i større grad.
- Det er viktig å bygge ut fyllestasjoner for hydrogen før bilene kommer. Vi frykter at den store satsingen på elbiler er en sovepute for mange politikere. Derfor er vi opptatt av at hydrogenbilene skal få intensiver på lik linje med elbiler. Vi står ved et veivalg med tanke på om Norge skal være en driver av denne teknologien, eller om vi skal se på at andre blir det, sier Asheim.
Men det er utfordringer
Hos Toyota er de like kritiske til elektriske biler som Tesla er kritiske til biler med hydrogen på tanken. Under lanseringen av Miraj uttalte Yoshikazu Tanaka, som er utviklingssjef for Miraj, at hurtiglading av elbiler ikke er bærekraftig.— Dersom du skal hurtiglade en elbil slik at den får en rekkevidde på 500 kilometer, trenger du en energimengde som tilsvarer strømforbruket til 1000 husstander. Vi er ikke motstandere av elektriske biler, men vi tror at den beste bruken av dem innebærer å lade dem over natten, mens forbruket i nettet er lavt, og bruke dem over kortere distanser på dagtid.
Tanaka innrømmer samtidig at det også er utfordringer knyttet til hydrogen, og da spesielt når det gjelder infrastruktur.
— For at biler av denne typen skal bli bærekraftige, må disse utfordringene løses, sier han.
Les også:
Elbilavtale gjør luksusbiler billigere